Forelder med elendig selvtillit - Påvirkning av barn?

[AnonymBruker]

Var usikker på hvor jeg skulle poste dette, så bare flytt det om det ikke passer inn her.

Jeg har opp igjennom min barndom slitt med dårlig selvtillit. Helt fra seint i barneskolen til videregående. Jeg har nå fått den tilbake og er fornøyd med meg selv, men det er synd at jeg hadde så dårlig selvbilde som barn.

Min mor var slank helt til hun fikk sitt siste barn. Da fikk hun mye vann i kroppen og la en del på seg. Hun er overvektig, men ikke direkte stor, men en del magefett. Jeg har aldri brydd meg om det eller tenkt over det. Hun er min mor og jeg elsker henne. Jeg har alltid vært vant til henne som hun er. Nå er jeg jo klar over at mye magefett er farlig da, men likevel... Jeg ønsker ikke ta det opp med henne fordi hun er klar over det selv, og så vil jeg ikke gni det inn liksom... Uff, det er vanskelig. Men det er ikke det som er spørsmålet.

Hun har fra jeg var barn hatt elendig (og da mener jeg heeelt grusom) selvtillit. Og dette viser hun til oss. HVER gang hun prøver klær, klager hun og viser hvor lei seg hun er. Det er ikke snakk om gråting (det gjør hun kanskje alene...), men hun sier nedlatende ting om seg selv, sukker, osv. Jeg aner ikke hva jeg skal svare/gjøre når hun sier "Jeg er så feit" eller "nei jeg orker ikke gå ut i dag når jeg ser sånn ut". Jeg blir så lei meg inni sjela av å tenke på hvilket syn hun har på seg selv, og jeg vil gråte når jeg ser hvor lei seg hun er.

Dette har hun altså gjort fra vi var små, og jeg tenker nå at kanskje hennes holdning til kroppen sin har noe å si for MIN holdning til MIN kropp som barn. Kunne det smittet fra henne til meg? Greit nok at man har dårlig selvbilde, selvtillit eller holdninger, men å vise det til sine barn kan kanskje påvirke deres holdninger igjen. Er ikke det en sammenheng? Hva skal man gjøre?

Jeg bare lurer, for nysgjerrighetens skyld hva dere mener?

Anonymous poster hash: db49c...f90

[Red-Ruby]

Det må det jo ha gjort i en grad. Jeg har aldri vært særlig bevist om min kropp, eller gått på dietter. Trener og spiser sunt,men bortsett fra det bryr jeg meg ikke. Så begynte venninnen min å snakke om alle rare ting som jeg aldri har tenkt over engang. Og etter det begynte jeg å merke de tingene med meg selv. Det er veldig naturlig