Bedt i konfirmasjon dagen før - hadde du gått?

[Gjest tuppesjura]

I kveld leverte jeg kake og gave til naboen som har konfirmasjon i morgen. Han og mor til barnet er skilt, han gift på nytt. Nye kona spør plutselig om når vi kommer i morgen. Jeg blir litt som et spørsmålstegn og sier at vi ikke er invitert. Hvorpå de begynner å si at jo vi er invitert og at mannen har fått invitasjon. At selvfølgelig skal vi komme. Ender med at han ringer eksen og spør om ikke vi er invitert, og jeg føler meg ille til mote. Påstår at det har blitt en forglemmelse. For min del gjør det overhodet ingenting, for jeg hater selskaper. De gir seg ikke selv om jeg sier at de ikke skal tenke på det og at det ikke gjør noe.

Kommer hjem til mannen og sier det og vi blir enige om å finne en unnskyldning. Naboene er gode venner i utgangspunktet, men jeg synes som sagt det var like greit å ikke være invitert. Tenkte ikke mer over det, for det er jo 3 familier som feirer, og plassen er begrenset.

Jeg er usikker på om det var en forglemmelse eller en forsnakkelse som måtte ros i land. Pinlig ble det uansett. Ikke kunne jeg tenke meg å komme i selskapet og føle at vi trenger oss på heller.

Hva hadde du gjort i et slikt tilfelle?

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt dem "the benefit of the doubt" og satset på at det var en forglemmelse. Men om jeg ikke hadde lyst å gå, så ville jeg bare sagt at siden invitasjonen kom bort, så har vi dessverre lagt andre planer, men takk for invitasjon og kos dere masse med begivenheten.

Anonymous poster hash: aef82...bae

[Gjest tuppesjura]

Ja, det kan godt være en forglemmelse, men synes bare det ble skikkelig pinlig rett og slett. Angret på at jeg ikke leverte kaka og gaven og gikk igjen med en gang.

[ViljaH]

Jeg ville bare sagt at vi dessverre har andre planer allerede, lykke til med selskapet. Mulig dere bør ut av huset deler av dagen iallefall. Fjelltur, bassengtur, besøke familie el.l. Jeg hadde ikke giddet begynne å styre med bunadsskjorte osv på så kort varsel. Bunadsskjørtet må henge et par dager før bruk osv.

Imponerende at du leverer både kake og gave til naboen.

[Gjest tuppesjura]

Er det så inponerende da? Bor på bygda, og her er det vanlig. Vi er jo i grunn gode naboer da.

[TrickyCicci]

Men hvis du har baka kake for dem, vil jeg tro at de absolutt har trodd at du var invitert, men at mor til barnet med vilje eller av forglemmelse ikke har sendt dere dette. Hørtes litt sånn ut for meg. Hvis de er gode venner hadde jeg absolutt stilt opp i konf!

Det er slik jeg ser to alterntiver til det osm har skjedd, enten forglemmelse fra mor, og dermed er det jo helt ok at dere kommer, eller at mor med vilje ikke har invitert dere, selv om det er ønskelig fra far. Da hadde jeg kommet litt på pur f, siden faren var min venn.

[Gjest tuppesjura]

Foreldrene er ikke uvenner eller noe sånt, og kjenner jo moren også. Hun bodde jo her noen år før hun flyttet et stykke bort i veien.

Jeg synes bare det blir så pinlig. I og med at vi faktisk ikke har fått invitasjon og at han begynner å ringe mor imens jeg sitter der. Hvorpå hun bekrefter ag nei vi er ikke invitert, også begynner han med at det skulle vi jo være, og at han har rotet det til. At det måtte vel la seg ordne siden det var til kaffen og ikke middagen. Masse frem og tilbake mens jeg forsøkte å si at det ikke gjorde noe at vi ikke var invitert. Hadde blitt rett og slett flaut å dukke opp der føler jeg.

[AnonymBruker]

Oj, skjønner at det ble pinlig! Si at dere dessverre har andre planer og finn på noe koselig med barna for å komme dere ut av huset og litt unna selskapet

Anonymous poster hash: 67b2e...b01

[Gjest Coolaid]

Jeg er nok som deg og hadde ikke ønsket å gå i utgangspunktet. Så hadde nok sagt at vi hadde andre planer men tusen takk for invitasjonen. Og så hadde jeg ikke tenkt på det mer.

[Cata]

Jeg hadde takket pent, men sagt at jeg hadde andre planer for dagen.

[Gjest tuppesjura]

Fint at flere hadde gjort som meg. Øvrige naboer har nå dratt i konfirmasjon, mens vi er hjemme.

Gjør meg ingenting å ikke være invitert altså, men føler det er litt pinlig og ubehagelig. Det verste er nesten at vi har daglig kontakt....

[Gjest Gjest]

I kveld leverte jeg kake og gave til naboen som har konfirmasjon i morgen. Han og mor til barnet er skilt, han gift på nytt. Nye kona spør plutselig om når vi kommer i morgen. Jeg blir litt som et spørsmålstegn og sier at vi ikke er invitert. Hvorpå de begynner å si at jo vi er invitert og at mannen har fått invitasjon. At selvfølgelig skal vi komme. Ender med at han ringer eksen og spør om ikke vi er invitert, og jeg føler meg ille til mote. Påstår at det har blitt en forglemmelse. For min del gjør det overhodet ingenting, for jeg hater selskaper. De gir seg ikke selv om jeg sier at de ikke skal tenke på det og at det ikke gjør noe.

Kommer hjem til mannen og sier det og vi blir enige om å finne en unnskyldning. Naboene er gode venner i utgangspunktet, men jeg synes som sagt det var like greit å ikke være invitert. Tenkte ikke mer over det, for det er jo 3 familier som feirer, og plassen er begrenset.

Jeg er usikker på om det var en forglemmelse eller en forsnakkelse som måtte ros i land. Pinlig ble det uansett. Ikke kunne jeg tenke meg å komme i selskapet og føle at vi trenger oss på heller.

Hva hadde du gjort i et slikt tilfelle?

Holdt meg hjem.

[Gjest Evel]

Jeg hadde stukket innom en liten stund, for konfirmanten sin del.

[AnonymBruker]

Jeg synes du var rimelig sær som ikke gikk når du tydeligvis var ønsket og du hadde anledning.

Anonymous poster hash: 6f0b3...d93

[Gjest Gjest]

Ja, det kan godt være en forglemmelse, men synes bare det ble skikkelig pinlig rett og slett. Angret på at jeg ikke leverte kaka og gaven og gikk igjen med en gang.

Har sikkert bare vært en forglemmelse.

[Gjest tuppesjura]

Hadde du følt deg ønsket? Jeg gjorde ikke det. Syntes bare det ble pinlig. Selv om det muligens var en forglemmelse, så vet jeg ikke det sikkert. Kan hende at den nye dama trodde vi var invitert, for hun har ikke hatt noe med det å gjøre, og at han prøvde å ro det i land. Det var en ubehagelig følelse for å si det sånn, uansett hvor gode venner vi er.

Jeg hadde også følt det ganske ubehagelig overfor moren, følt at vi trengte oss på.

Konfirmanten gir seg nok katten i om vi var der eller ikke. Gave fikk han jo uansett.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du var rimelig sær som ikke gikk når du tydeligvis var ønsket og du hadde anledning.

Anonymous poster hash: 6f0b3...d93

Vel, men hadde Ts vært ønsket så hadde de jo ikke glemt det.

[AnonymBruker]

Jeg hadde kjapt (der og da, FØR naboene begynte å ringe rundt for å klare opp mysteriet med invitasjonen) sagt at vi skulle bort, men takk for invitasjonen likevel.

Er vel litt sent å "komme på" at det ikke passer likevel, når man har stått der og sett på og ikke sagt noe mens naboene forklarer og ringer rundt.

Anonymous poster hash: 06eb0...c1d

[AnonymBruker]

Vel, men hadde Ts vært ønsket så hadde de jo ikke glemt det.

Ønsket av noen, glemt av andre. Jeg ville fokusert på ønsket-biten.

Anonymous poster hash: 6f0b3...d93

[Gjest Violetta]

Jeg synes det i utgangspunktet er litt merkelig å invitere naboer i konfirmasjon også jeg, det er vel for familien?