Dersom den ene omsorgspersonen dør

[AnonymBruker]

Min sønn på fire og et halvt har bodd på andre siden av landet sammen med begge besteforeldrene sine og pappaen sin i to år. Jeg hadde hovedomsorgen før det ble slik, og da bodde alle i denne landsdelen. Av ulike grunner flyttet jeg hjem til min landsdel igjen, og guttungen ble igjen. Jeg har samvær hver 4 helg (jeg flyr dit, og har han hos min familie som bor der) og så har vi han annen hver sommer og juleferier. Samværet funker veldig greit, og det har aldri vært noe barnevernsstyr. Vi har en veldig god relasjon.

Det er besteforeldrene som tar mest av ansvaret for gutten, da pappaen melder seg litt ut. Han er med han litt på kveldstid, men ellers er det besteforeldrene som står for alt det økonomiske, henting i bhg, middag, morgenstund, legging, underholdning osv.

Dette fikk meg til å tenke. Hva skjer dersom den ene av besteforeldrene dør? Den ene av besteforelderen har hatt kreft (men nå helt friskmeldt) men de begge er gamle. (55-65 år).

Jeg er veldig bekymret for hvor gutten ville havnet. Jeg tror ikke pappaen ville klart det alene, og det ville jo vært tungt for den ene av besteforeldrene å sitte igjen med det ansvaret.

Jeg kjenner at dette har bekymret meg veldig i det siste.

Anonymous poster hash: 9b25e...cb3

[Gjest Linneah2013]

Min sønn på fire og et halvt har bodd på andre siden av landet sammen med begge besteforeldrene sine og pappaen sin i to år. Jeg hadde hovedomsorgen før det ble slik, og da bodde alle i denne landsdelen. Av ulike grunner flyttet jeg hjem til min landsdel igjen, og guttungen ble igjen. Jeg har samvær hver 4 helg (jeg flyr dit, og har han hos min familie som bor der) og så har vi han annen hver sommer og juleferier. Samværet funker veldig greit, og det har aldri vært noe barnevernsstyr. Vi har en veldig god relasjon.

Det er besteforeldrene som tar mest av ansvaret for gutten, da pappaen melder seg litt ut. Han er med han litt på kveldstid, men ellers er det besteforeldrene som står for alt det økonomiske, henting i bhg, middag, morgenstund, legging, underholdning osv.

Dette fikk meg til å tenke. Hva skjer dersom den ene av besteforeldrene dør? Den ene av besteforelderen har hatt kreft (men nå helt friskmeldt) men de begge er gamle. (55-65 år).

Jeg er veldig bekymret for hvor gutten ville havnet. Jeg tror ikke pappaen ville klart det alene, og det ville jo vært tungt for den ene av besteforeldrene å sitte igjen med det ansvaret.

Jeg kjenner at dette har bekymret meg veldig i det siste.

Anonymous poster hash: 9b25e...cb3

Hva er du bekymret for, er du ikke mammaen? Du snakker som om du er en utenforstående....?

[Ciara]

Da er jo det eneste naturlige at gutten flyttet til deg. Hvorfor er ikke det et alternativ?

[AnonymBruker]

Hva er du bekymret for, er du ikke mammaen? Du snakker som om du er en utenforstående....?

Jeg er bekymret for hvordan situasjonen ville blitt, hvor gutten hadde havnet. Om jeg hadde blitt vurdert som en omsorgsperson på fulltid.

Anonymous poster hash: 9b25e...cb3

[sjøhest]

Han ville selvfølgelig fortsatt "havnet" hos dere foreldre? Først og fremst far? Og kan ikke far ta ansvar så må jo du mer på banen?

[AnonymBruker]

Da er jo det eneste naturlige at gutten flyttet til deg. Hvorfor er ikke det et alternativ?

Det er det jeg lurer på. Om det hadde blitt et alternativ. Eller om jeg ikke hadde blitt annsett som egnet fordi jeg ikke har hatt hovedomsorg på to år.

Anonymous poster hash: 9b25e...cb3

[sjøhest]

Du er hans mor så ja du ville blitt vurdert veldig sterkt.

[Gjest Linneah2013]

Jeg er bekymret for hvordan situasjonen ville blitt, hvor gutten hadde havnet. Om jeg hadde blitt vurdert som en omsorgsperson på fulltid.

Anonymous poster hash: 9b25e...cb3

Jeg synes faktisk synd på dette lille barnet, en mor som bor milevis unna og en far som er fraværende, heldigvis har barnet fantastiske besteforeldre som tar seg av gutten. En person på 55 er ikke så gammel, men så klart, ting kan skje. Hvorfor har du ikke barnet mer enn du gjør? Jeg beklager, men jeg får vondt inni meg fordi dette virker som et uønsket barn

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk synd på dette lille barnet, en mor som bor milevis unna og en far som er fraværende, heldigvis har barnet fantastiske besteforeldre som tar seg av gutten. En person på 55 er ikke så gammel, men så klart, ting kan skje. Hvorfor har du ikke barnet mer enn du gjør? Jeg beklager, men jeg får vondt inni meg fordi dette virker som et uønsket barn

Det er overhodet ikke et uønsket barn. Det er grunner for at jeg ikke har hovedomsorgen lengre, grunner jeg ikke vil inn på. Og pappaen.. Ja. Han er bare. ja. Det har vært veldig fortvilende. Jeg har gjort utrolig masse for å gjøre "mitt" og for å gjøre situasjonen best mulig for barnet.

Vi va 16 og 17 år når vi fikk barnet. Og ja, jeg priser meg lykkelig for at han har de besteforeldrene han har. Det er derfor jeg er veldig bekymret for hva som ville hendt dersom en av dem forsvant.

Anonymous poster hash: 9b25e...cb3

[Ciara]

Jeg tror jeg ville prøvd å bekymre meg minst mulig.

For det første: Alle barn kan miste omsorgspersonene sine. Selv unge foreldre kan dø, enten det er i ulykke eller på grunn av sykdom.

For det andre: Besteforeldrene er 55 og 65 år. Det er forholdsvis ungt, og de kan leve i 30 år til.

For det tredje: Som barnets mor vil jeg da virkelig tro at det skal særdeles tungtveiende grunner til for at du ikke ble vurdert egnet for å ha omsorgen.

[AnonymBruker]

Ikke gå rundt å bekymre deg voldsomt for dette, kjære deg. Skjønner at tanken slår deg, men du kan slå deg til ro med at om det verste skulle skje så vil nok mest sannsynlig barnet "bli plassert" hos en av foreldrene. Det at du ikke har hatt hovedomsorgen på en stund vil kanskje ha noe å si, kanskje ikke. Kommer litt ann på hvorfor, om er det frivillig eller pga barnevernet.

Anonymous poster hash: ba85a...cd5