romantikken og spenningen er død

[Gjest Anonymous]

Hei. Har vært sammen med min samboer i 9 år, og vi har ett barn sammen. Vi er venner og har det ganske godt i lag, men.... Ja, det må jo være et men. Han er en flott venn, flink i huset og en veldig god far, men han finnes ikke romantisk. Han tar aldri initiativ til fysisk kontakt, vil aldri prate om følelser og det bor ikke et lite snev av impulsivitet i han. Jeg er veldig glad i han, men synes at kjærlighetslivet vårt er skikkelig kjipt. Sex virker heller ikke så viktig for han. Det kan godt gå et par måneder mellom hver gang. Har prøvd å ta det opp med han, men da blir han bare irritert og synest at jeg maser. Spenningen i forholdet vårt er helt død. Dessuten er han ikke det minste sjalu, og da mener jeg det man kaller sunn sjalusi. Han sier at han elsker meg, og det er meg han vil ha og ingen andre, men det føles jo ikke sånn. Jeg lengter etter oppmerksomhet, ønsker å føle meg verdsatt. Hva gjør jeg? Har du noen råd? Kan jeg gjøre noe for å endre han? :klø:

[Gjest Anonymous]

Slik var forholdet til min samboer også da vi hadde vært sammen i 7 år. Jeg følte at jeg bodde sammen med en bror og ikke en kjæreste. Når jeg begynte å tenke på dette, så jeg hvordan det egentlig lå an.

Vi hadde aldri sex, kanskje en gang i mnd. Vi var veldig forskjellig, vi diskuterte bare hus og barn, osv. :o

Jeg kunne jo likegodt ha levd i et bokollektiv!

Etterhvert som det utviklet seg, klarte jeg etterhvert ikke å ta i fyren. Jeg så jo på ham som en bror etterhvert.

Da var det ingen vei tilbake. Han måtte flytte ut.

[Gjest Anonymous]

Hei. Har vært sammen med min samboer i 9 år' date=' og vi har ett barn sammen. Vi er venner og har det ganske godt i lag, men.... Ja, det må jo være et men. Han er en flott venn, flink i huset og en veldig god far, men han finnes ikke romantisk. Han tar aldri initiativ til fysisk kontakt, vil aldri prate om følelser og det bor ikke et lite snev av impulsivitet i han. Jeg er veldig glad i han, men synes at kjærlighetslivet vårt er skikkelig kjipt. Sex virker heller ikke så viktig for han. Det kan godt gå et par måneder mellom hver gang. Har prøvd å ta det opp med han, men da blir han bare irritert og synest at jeg maser. Spenningen i forholdet vårt er helt død. Dessuten er han ikke det minste sjalu, og da mener jeg det man kaller sunn sjalusi. Han sier at han elsker meg, og det er meg han vil ha og ingen andre, men det føles jo ikke sånn. Jeg lengter etter oppmerksomhet, ønsker å føle meg verdsatt. Hva gjør jeg? Har du noen råd? Kan jeg gjøre noe for å endre han?

Man kan ikke endre en mann. Du har møtt en som ikke er romantisk og som vil ha livet slik som nå. Slik er det. Du kan prøve å snakke med ham, men vil han ikke så..

[Gjest 040904, ikke innlogget]

Hva med å endre deg selv litt først..?Ikke vondt ment, altså.

Men har du prøvd deg med omvendt psykologi?

"lån bort" ungen en kveld, lag en deilig middag,med levende lys, dempet musikk, deg selv i ført noe sexy og romantisk, og nekt ham å klå med en gang hvis han prøver på det. La ham nyte synet av deg mens dere spiser og gi ham så en deilig massasje som går over mot intimmassasje. Du trenger ikke være noen racer på å massere.Lange,rolige strøk holder lenge det. Og se hva som skjer.

Sett opp en liste for deg selv over alle de gode kvalitetene hans, ogh gi deg selv muligheten til å "oppdage" ham på nytt.

[nat26]

:enig_animasjon:

[Rapitap]

Ja, og ikke glem å 'chill' a bit heller...

[Gjest Anonymous]

Hei! Kanskje ingen dum ide. Får prøve å overraske han. Hvis ikke dette funker gir jeg opp, men det er verdt et forsøk.Takk for gode svar

[Gjest også gjest nå]

det var som å lese om meg!! Jeg føler det likedan, etter 5 år med min mann. Han tar aldri i meg utenom når vi har sex. Han uttrykker aldri følelser. Han ser ikke på meg, ingen komplimenter.... Jeg går omkring som et understimulert barn. Har jeg prøvd? Å jo. Gaver, oppmerksomhet, samtaler hvor jeg prøver å snakke om oss, forførelser....you name it.

Romantikken er steindød og jeg føler at jeg bor sammen med en venn.

Det triste er at mine gjenopplivingsforsøk ikke funker.

Skal jeg akseptere at forholdet er blitt sånn ,eller skal jeg rive opp og starte på nytt?

Jeg er godt over 30 og ikke verdens peneste, føler ikke at jeg kan velge og vrake på øverste hylle akkurat.

Jeg klarer ikke å være alene. Ærlig talt er det grunnen til at jeg holder ut i forholdet ennå, mine personlige "issues" og det fakta at jeg ikke lett knytter til meg folk. Han er på en måte min livbøye for å klare hverdagen....

[Gjest Råd til dere m trege menn]

Jeg har bare ett råd til kvinner med trege menn uten sosiale romatikk-antenner:

Når først elendigheten er gjort (dere er gift) og ungen (e) er på plass og det er ingen vei ut- mannen forbedrer seg ikke og er stokk norsk:

vær utro, ha en affære eller to, reis ut i verden litt (ferie med venninne,uten barna), drikk masse og flørt med menn som vet hvordan de skal behandle en kvinne.

Noe annet ville være dumt.