slettet

[Gjest Ketchupjenta]

slettet

Endret 28. mai 2016 av Ketchupjenta

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne fortelle litt av min historie, og kanskje få noen råd av dere.

Selvtilliten har vært dårlig så lenge jeg kan huske. Jeg har alltid vært den ''lubne jenta'', og har jaggu meg fått hørt det også! Ut i fra BMI kalkulatorer har jeg vært normalvektig (kanskje jeg ikke eide muskler? Jeg vet ikke) Men jeg har overhodet ikke vært den eneste som har ment noe om kroppen min.

I 8/9 klasse klarte jeg endelig å bli såpass motivert (og småertet) at jeg startet en helt ny livsstil. Jeg laget meg lister over maten jeg spiste. Søkte meg opp på nettet om alt som hadde med mat og trening å gjøre. Fikk tredemølle til jul.

Da sommeren i 9.klasse var på veg, hadde virkelig folk begynt å legge merke til meg. Som sagt var ikke selvtilliten helt på plass (selv om den var bedre etter som jeg hadde gått ned i vekt), og jeg var like sjenert som jeg alltid hadde vært. ENDA mer baksnakking og småerting kom. Og alle trodde jeg hadde fått en spiseforstyrrelse.

Jeg måtte til helsesøster, selv om jeg ikke gjore noe annet enn å spise sunt og trene, som alle hadde fortalt meg var bra (?). Hun ringte mine foreldre, og de ble sjokket. P.g.a all masing og baksnakkingen ble jeg mer usikker og det var da jeg virkelig utviklet en spiseforstyrrelse. Jeg visste det ikke selv.

Jeg måtte bli best. Spise lite og sunt, trene, få best mulig karakterer. Jeg laget meg regler og ritualer. Jeg måtte ikke sitte i mer enn 15 min. (Utenom skole) Jeg fikk ikke lov til å sitte på toalettet (jeg måtte squate) og jeg måtte annenvert steg opp trappene.

Lang historie kort: Så ble jeg tvunget til å gå opp i vekt, eller så ville helsesøster (som ikke var til noen hjelp), legge meg inn. (jeg hadde ikke fortalt henne noe om ritualene mine, hun bare så at jeg ble tynnere)

Jeg fikk et ELIXIA medlemskap om jeg lovet å gå opp i vekt, og det gjore jeg. Muskelvekt. Jeg var så lykkelig på denne tiden! Jeg ble sterkere og sterkere, og ritualene ble minsket:) men dette var ikke godt nok. De ville få fart på sakene.

Da julen kom i 10.klasse husker jeg helsesøster sa at jeg MÅTTE kose meg i ferien. Og gud, det gjore jeg. Nå var jeg endelig fri. Jeg kunne spise så masse jeg ville. Spiseforstyrrelsen hadde ferie sa hun, og det skulle hun aldri ha sagt.

Etter jul ble jeg et kaos. Jeg har aldri klart å skjerpe meg igjen. Jeg er feitere enn jeg noen gang har vært. Jeg sluttet litt etter litt å trene, jeg sluttet å spise sunt, jeg sluttet å ha gym, og jeg sluttet nesten å gå på skolen.

Jeg går nå til BUP siden mine foreldre har merket hvor deprimert og lat jeg er, men hver gang jeg tenker på trening, eller ser meg i speilet begynner jeg å gråte. Jeg føler at alle stirrer på meg, og jeg klarer ikke å konsentrere meg om noe lengre. Jeg er mislykket, og finner ikke livsgnisten.

Jeg vet godt hva som skal til, men jeg er overhodet ikke motivert for det.

Er det noen der ute som vil snakke med meg? Som kanskje er i samme situasjon?

Hjelp meg.

Høyde, vekt, alder?

Anonymous poster hash: c750b...360

[Gjest Ketchupjenta]

Høyde, vekt, alder?

Anonymous poster hash: c750b...360

Hvorfor egentlig?

Men ok.. Rundt 56-59 kg

Og høyde aner jeg ikke. Kanskje rundt 168-170

[AnonymBruker]

Hvorfor egentlig?

Men ok.. Rundt 56-59 kg

Og høyde aner jeg ikke. Kanskje rundt 168-170

Fordi det er helt vesentlig. Du er helt klart spiseforstyrret, og trenger profesjonell hjelp. Alle tankene dine kretser jo rundt vekt og kropp. Du er normalvektig, og bør ikke gå ned i vekt da det kan være skadelig for kroppen din.

Anonymous poster hash: c750b...360

[Kaylee]

Du ser ut til å fått tilbudt mye hjelp - men fått feil hjelp. Helt feil. Jeg blir utrolig trist av å lese dette.. Får ta det punktvis.

1. Du er ikke feit. Jeg veier 50 kg og er ca 1.70 høy, og har alltid hatt utrolig høy forbrenning. Jeg klarer rett og slett ikke å legge på meg. Men lite muskelmasse har jeg også. Begynt med styrketrening forventer å gå opp til ca. 54-55 kg. Minst. Du er virkelig ikke feit. Du høres ut som en med perfekt kroppsfasong, men jeg tror ikke at du ser det selv. Du ser en feit person, noe du ikke gjør. Du må jobbe med det. Lære deg selv at du har en vakker fasong - for det tror jeg at du har.

2. Ikke mist troen på hjelpetilbudene, selv om det ikke har fungert hittil. Fortsett å prøv. Håper at du finner en (for eksempel) psykolog eller helsesøster som skjønner deg. Som ser deg.

3. Du tenker alt for mye negativt om deg selv. Og når du selv føler deg feit osv og har dårlig selvtillit, og går med bøyd nakke, så er det det folk ser. Og mange behandler en person etter nøyaktig dette: hvordan de går, står, snakker, for det sier mye om selvtilliten.

4. Ikke mist troen på deg selv. Det er bare bra om du begynner å trene igjen, for det er sunt. Samtidig som at å ta en pause fra trening er sunt. Det handler om balanse. Du har nok fortsatt en spiseforstyrrelse, for sånt forsvinner ikke på et blunk. De blir værende. DDe slutter å dominere, men de er ofte i bakhue. For eksempel, gir deg et helt feil syn på deg selv. Men du kan få et helt annet syn på deg. Skjønne at du er fantastisk akkurat som du er. Men det kreves mye jobbing.

Du kan klare å komme deg ut av dette og få det bedre.

Om det er noe, send meg en pm.

Endret 31. mai 2014 av Kaylee

[Gjest Ketchupjenta]

Fordi det er helt vesentlig. Du er helt klart spiseforstyrret, og trenger profesjonell hjelp. Alle tankene dine kretser jo rundt vekt og kropp. Du er normalvektig, og bør ikke gå ned i vekt da det kan være skadelig for kroppen din.

Anonymous poster hash: c750b...360

Vær så snill å prøv å forstå.

Jeg vet godt at jeg er spiseforstyrret (jeg har til og med skrevet det). Og jeg går til BUP (Barne og undoms psykiater)

Ja, jeg er helt klar over at tankene mine kretser rundt vekt og kropp, og som sagt, JA jeg er normalvektig.

Det jeg ikke forstår, er at jeg er lubben. Du har ikke sett meg. Alle som ser meg sier at jeg er stor. SELVOM jeg er normalvektig.

[sullå]

Har du målebånd? Hvor mange cm er du rundt mage, armer, hofter? Jeg tror du både er normalvektig, og ser normalvektig ut. Men med så mange år med problemer med vekt og kropp, ser du noe annet i speilet enn virkeligheten. Jeg har ikke sett deg, så jeg vet jo ikke. Det er i alle fall det jeg tenker.

[Gjest Ketchupjenta]

Har du målebånd? Hvor mange cm er du rundt mage, armer, hofter? Jeg tror du både er normalvektig, og ser normalvektig ut. Men med så mange år med problemer med vekt og kropp, ser du noe annet i speilet enn virkeligheten. Jeg har ikke sett deg, så jeg vet jo ikke. Det er i alle fall det jeg tenker.

Jeg kan ikke forstå hvorfor dette er viktig? Jeg er tykk, jeg blir kalt tykk. Slik er det med den saken. Ærlig talt så klarer jeg å se hvordan jeg ser ut iforhold til andre, og det har jeg alltid gjort. Jeg har tross alt gått opp 20 kg siden min laveste vekt (riktig nok har jeg også vokst ca 10 cm også da)