Rart å ikke krangle i forhold?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min krangler aldri, og jeg har aldri kranglet med de to eksene mine heller. Jeg har vel kranglet med min mor før, og det ender bare i at jeg begynner å gråte (haha, er visst slik med flere av venninnene mine også) så for min del så klarer jeg rett og slett ikke krangle.

Om det er noe som jeg vil ta opp i forholdet så setter jeg meg ned med han og sier det på en rolig og pen måte.

Jeg har lest her at alle krangler jo i forhold, men det er tydeligvis ikke sånn? Noen andre som ikke krangler?

Anonymous poster hash: 1f0c6...b54

[AnonymBruker]

Det hender, men er veldig sjelden. Vi har hatt et par krangler (i løpet av tolv år sammen), men vi klarer stort sett å sette oss ned og snakke rolig om det når det er noe vi er uenige om.

Anonymous poster hash: ac261...b3b

[Fuglen]

Vi krangler også veldig sjelden. Og har aldri hatt en stor krangel, der vi kjefter og smeller. Ser egentlig ikke meningen med det. Bedre å sette seg og snakke om eventuelle problemer som to voksne mennesker.

[Minya]

Vi har heller ikke kranglet en eneste gang.

Vi har diskutert, ja, men ikke en gang har det blitt høylytte krangler av det.

[AnonymBruker]

Jeg har heller aldri kranglet i et forhold. Jeg takler ikke å heve stemmen. Får helt hjertebank så det suser i ørene og begynner å grine med en gang. Hadde en oppvekst med ganske mye krangling mellom mor og far, så jeg unngår krangler så langt jeg over hodet klarer.

Kanskje jeg er over gjennomsnittet rolig, men jeg lar meg også heller sjeldent irritere av små ting som venninnene mine for eksempel ville startet et kjempedrama av med kjæresten sin. Han jeg er sammen med nå er det kjempelett å være åpen med, jeg kan bare si om det er noe som plager meg med en spøkende tone og han spøker tilbake, og så moderer vi oss begge og prater om løst og fast til vi blir enige.

Anonymous poster hash: 01674...0f8

[Purple Basil]

Vi krangler ikke, noe som er veldig deilig! Vi er veldig flinke til å ta opp ting på en ordentlig måte. Men dette kan jeg ikke si om tidligere forhold, der har det vært mye krangling.

[Gjest alegria]

Vi krangler heller aldri her vært sammen i 3 år.

[Gjest chisandra]

Det er ikke alle som krangler, selv om han leser og hører om folk som er i tottene på hverandre støtt og stadig.

Vi har heller ikke kranglet skikkelig på de årene vi har vært sammen, men nå er ingen av oss kranglete heller, da. Heldigvis. Fine diskusjoner og uenigheter holder lenge.

Blir stresset av å være i krangel med noen, jeg.

[Brimi]

Vi har småkranglet, men aldri kjefting og smelling. Litt rart egentlig, siden jeg er en kranglefant av natur :-p

[Gjest lurven]

tenker at en av partene er en tøffel hvis det aldri er krangling

[heihei123]

har aldri hørt om noen som aldri krangler i et forhold :O vi krangler en og annen gang, men det er ikke sånn at vi roper og vræler til hverandre

[AnonymBruker]

tenker at en av partene er en tøffel hvis det aldri er krangling

Er litt på den jeg og. De jeg kjenner som "ikke krangler" er stort sett hvor den ene parten er totalt overkjørt av den andre, og ikke klarer å stå opp for seg selv i frykt for å bli forlatt.

Jeg og sambo kan krangle så man skulle tro det brøyt ut krig, hvertfall når vi var 18-20 år. Det er vondt å krangle, men også noe jeg føler er en nødvendighet til tider. Godt og når stormen har stilna. Man blir jo selvfølegelig mer moden med alderen, men hvordan er det psykisk mulig å ALDRI krangle??

Anonymous poster hash: da9e3...a6e

[bippo]

Jeg mener det er sunt å krangle. I de tidligere forholdene mine kranglet vi aldri, selv om jeg var sint så turte jeg ikke å si akkurat det jeg mente. I mitt nåværende forhold krangler vi masse, og jeg har aldri vært i et bedre forhold! Det er jo aldri store krangler, for vi letter på trykket litt hele tiden. Så det er fint.

[Strikkemamma]

Vi krangler ikke, vi diskuterer.

[Gjest lillelarve]

Vi har aldri kranglet og enkelte tror meg rett og slett ikke/klarer ikke forstå hvordan det er mulig. Vi snakker ut om ting hele tiden så vi har ikke behov for å krangle rett og slett... Jeg ser på det som normalt fordi det er normalt for oss å ikke krangle.

[Dreamworld]

Var sammen 1 år uten og krangle, så har det blitt litt diskusjoner men det ordnes alltid fort opp i.

Men som Bippo skriver så er det godt og lette litt på trykket av og til ellers kan det blir for mye og da blir det alt for dårlig stemning

[Purple Basil]

Man blir jo selvfølegelig mer moden med alderen, men hvordan er det psykisk mulig å ALDRI krangle??

Anonymous poster hash: da9e3...a6e

Vel, hos oss har begge parter tidligere vært i forhold med utroskap, løgner og usikkerhet. Jeg har kranglet så busta fyker i tidligere forhold, jeg var hele tiden usikker og redd, og for dum til å komme meg ut av det. I mitt nåværende forhold har jeg det veldig godt. Jeg stoler på partneren min og vi har like ønsker for fremtiden og vi er enige om det aller meste. Vi diskuterer alt mellom himmel og jord, og er vi uenige så er vi uenige. Ingen vits i å krangle om det.

I kretsen rundt meg er det de som krangler mest som ikke har det bra på mange punkter i forholdet, og dette er også min personlige erfaring fra tidligere av.

Nei, jeg er veldig takknemlig for å være i likestilt, morsomt og kjærlig forhold uten krangling

[Gjest Yrsa]

Ja, klart vi har kranglet - mange ganger også.

Har levd sammen i over 25 år, og spesielt i yngre dager kranglet vi ofte.

Jeg ser ikke på det å krangle som noen big deal. For meg er krangel en del av kjærligheten og helt nødvendig for å "rense luften" iblant.

Mange ser på det å krangle som fy-fy - jeg innbiller meg at det er svært konfliktsky mennesker som er slik. Jeg er et følelsesmenneske og viser lett følelser enten de er positive eller negative. Var kjempeglad da jeg leste en tekst av Jan Vincent Johannessen - den sa så mye om det med konflikter og følelser:

"Et rikt liv er ikke et liv uten konflikt og lidelse. Tvert imot.

Selve livets natur ligger i spenningsfeltet mellom sorg og glede,

og sorgen er en like verdifull del av livet som gleden."

Endret 31. mai 2014 av Yrsa

[AnonymBruker]

Jeg mener det er sunt å krangle. I de tidligere forholdene mine kranglet vi aldri, selv om jeg var sint så turte jeg ikke å si akkurat det jeg mente. I mitt nåværende forhold krangler vi masse, og jeg har aldri vært i et bedre forhold! Det er jo aldri store krangler, for vi letter på trykket litt hele tiden. Så det er fint.

Jeg har alltid sagt hva jeg har ment selv om vi aldri har kranglet. For vår del er det det som funker best. Vi diskuterer om vi er uenige, og tar opp ting på en skikkelig måte. Det er ikke slik at vi holder ting inne selv om vi ikke krangler. Kan ha med at jeg hele oppveksten har lært at når man er i et voksent forhold så krangler man aldri og man skal aldri heve stemmen, så det kan ha noe med saken å gjøre.

Betyr ikke at noen av oss er tøffel. Vi står opp for oss selv, men har ikke noe behov for å krangle.

-TS

Anonymous poster hash: 1f0c6...b54

[AnonymBruker]

Jeg har heller aldri kranglet i et forhold. Jeg takler ikke å heve stemmen. Får helt hjertebank så det suser i ørene og begynner å grine med en gang. Hadde en oppvekst med ganske mye krangling mellom mor og far, så jeg unngår krangler så langt jeg over hodet klarer.

Kanskje jeg er over gjennomsnittet rolig, men jeg lar meg også heller sjeldent irritere av små ting som venninnene mine for eksempel ville startet et kjempedrama av med kjæresten sin. Han jeg er sammen med nå er det kjempelett å være åpen med, jeg kan bare si om det er noe som plager meg med en spøkende tone og han spøker tilbake, og så moderer vi oss begge og prater om løst og fast til vi blir enige.

Anonymous poster hash: 01674...0f8

Ja, slik er det for meg også. Jeg tåler rett og slett ikke krangle. For meg er ikke krangling å lette på noe som helst trykk, men jeg blir så og si aldri irritert heller.

Uenige kan man jo være selv om man ikke hever stemmen

-TS

Anonymous poster hash: 1f0c6...b54