Venninner og trekantdrama

[AnonymBruker]

hei,

Jeg flyttet til en ny by for snart 4 år siden. Disse 3 årene har vært ganske ensomme, jeg har ikke klart å skaffe meg noen nære vennskap. Hadde det ikke vært for kjæresten min ville jeg nok vært helt alene. Grunnen til at jeg ikke har fått meg noen skikkelige venner er at jeg har ekstrem lav selvtillit, har sosial angst og generelt problemer med å åpne meg skikkelige. Dette gjør at jeg ikke er noe venneemne. Jeg har blitt mer og mer deprimert og jeg har virkelig savnet å ha en skikkelig god venninne. For ca. 3 måneder siden ble jeg kjent med kjæresten til en kompis av typen min. Jeg følte at vi hadde mye tilfelles og jeg klarte endelig å åpne meg for noen. Hun pleide alltid å invitere meg til å finne på ting sammen, og jeg inviterte henne. Jeg følte at jeg endelig hadde funnet en venn, og jeg begynnte å se lys i enden av (sosial angst) tunnelen.

For 3 uker siden flyttet den en ny jente inn i leiligheten til meg og kjæresten. Ettersom at hun er helt ny i byen inviterte jeg henne med hvis jeg skulle gjøre noe sammen med hun andre. Nå har de sluttet å invitere meg, og senest i dag dro de ut sammen uten å spørre om jeg vil bli med. Jeg er veldig lei meg ,føler meg såret og dum. Hva er det jeg gjør galt slik at ingen vil være venn med meg?

kjæresten min mener at jeg overdriver og at mine tanker og følelser sikkert ikke stemmer. Men, jeg har den ekle magefølelsen, og ofte stemmer den jo faktisk.

Vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje jeg håper at noen der ute forstår meg.

Anonymous poster hash: 9166a...50b

[AnonymBruker]

Ikke fokuser på det negative. Inviter venninne dine med ut på noe du også. Ellers kan jeg nevne at det ikke alltid er lurt å mikse venninner sammen som man har blitt kjent med fra forskjellige steder. Husk det til en annen gang, og kom deg mer ut.

Anonymous poster hash: bd0cc...682

[AnonymBruker]

Ikke fokuser på det negative. Inviter venninne dine med ut på noe du også. Ellers kan jeg nevne at det ikke alltid er lurt å mikse venninner sammen som man har blitt kjent med fra forskjellige steder. Husk det til en annen gang, og kom deg mer ut.

Anonymous poster hash: bd0cc...682

Takk for svar Men, jeg inviterer dem med på noe flere ganger i uken..

Anonymous poster hash: 9166a...50b

[Gjest Malanthor]

Sannheten er vel at jo særere man er, jo vanskeligere har man for finne seg en god venn. Man vil alltid kunne finne folk som være ens mere perifere venner. Men generelt sett så er det nå slik at majoriteten der ute foretrekker visse kvaliteter, type, utadvent, karismatisk, sosial, poulær bla bla. Men selfølgelig finnes det mange unntak til dette. Egentlig dreier det seg vel om hvor godt du klaffer med de to venninnene dine. Hvis de klaffer bedre seg imellom enn med deg så har du jo svaret der.

Når det er sagt så er det fint mulig at du simpelthen inbiller deg ihvertfall noe av dette. Husk at du sannynligvis ser etter visse tegn grunnet hvordan du er og når man konstant leter etter visse tegn så finner man dem, uavhengig av om de faktisk eksisterer. Videre kan din negative situasjon skape en kjede effekt ved at du blir desperat og gjør ting som ikke gagner deg.

Jobb med angsten og de sosiale problemene dine. Oppsøk alternative arenaer for sosiale bekjentskaper.

Ellers vil jeg si meg enig med det overnevnte poster skrev angående hva du kan gjøre.

Invitere dem med på noe. og ikke se negativt på det.

Lykke til, du finner deg nok en god venninne om du ikke allerede har det skal du se.

[AnonymBruker]

Sannheten er vel at jo særere man er, jo vanskeligere har man for finne seg en god venn. Man vil alltid kunne finne folk som være ens mere perifere venner. Men generelt sett så er det nå slik at majoriteten der ute foretrekker visse kvaliteter, type, utadvent, karismatisk, sosial, poulær bla bla. Men selfølgelig finnes det mange unntak til dette. Egentlig dreier det seg vel om hvor godt du klaffer med de to venninnene dine. Hvis de klaffer bedre seg imellom enn med deg så har du jo svaret der.

Når det er sagt så er det fint mulig at du simpelthen inbiller deg ihvertfall noe av dette. Husk at du sannynligvis ser etter visse tegn grunnet hvordan du er og når man konstant leter etter visse tegn så finner man dem, uavhengig av om de faktisk eksisterer. Videre kan din negative situasjon skape en kjede effekt ved at du blir desperat og gjør ting som ikke gagner deg.

Jobb med angsten og de sosiale problemene dine. Oppsøk alternative arenaer for sosiale bekjentskaper.

Ellers vil jeg si meg enig med det overnevnte poster skrev angående hva du kan gjøre.

Invitere dem med på noe. og ikke se negativt på det.

Lykke til, du finner deg nok en god venninne om du ikke allerede har det skal du se.

Det er sant som du skriver at jo rarere man er desto vanskeligere er det. Men, jeg følte at jeg endelig hadde funnet tilbake til den gamle meg, den ikke positive, glade, og sosiale meg. kanskje jeg tar feil, kanskje det bare var slik jeg følte meg. Jeg har endelig også begynnt å gå i terapi for angsten, noe jeg er veldig glad for, men med denne situajosnen føler jeg meg tilbake til punkt 0.

Anonymous poster hash: 9166a...50b

[AnonymBruker]

Det er sant som du skriver at jo rarere man er desto vanskeligere er det. Men, jeg følte at jeg endelig hadde funnet tilbake til den gamle meg, den ikke positive, glade, og sosiale meg. kanskje jeg tar feil, kanskje det bare var slik jeg følte meg. Jeg har endelig også begynnt å gå i terapi for angsten, noe jeg er veldig glad for, men med denne situajosnen føler jeg meg tilbake til punkt 0.

Anonymous poster hash: 9166a...50b

Mente selfølgelig den postitive, ikke den ikke postitive

Anonymous poster hash: 9166a...50b

[Gjest Malanthor]

Mente selfølgelig den postitive, ikke den ikke postitive

Anonymous poster hash: 9166a...50b

Hehe. Ikke la deg trykke ned av slike ting. Ikke fokuser på at de kanskje liker hverandre bedre enn deg. So fuckin what liksom. Er masse folk som misliker meg, so fuckin what sier jeg bare. Og disse misliker deg jo ikke engang, worst case scenario så liker de hverandre bare bedre.

Fortsett med terapi, det er veldig bra at du har kommet til det steget.

Finn noe du liker og gjøre, noe som gjør deg glad. Ikke fokuser så voldsomt på og måtte ha en god venninne, det kommer av seg selv. Ta hand om deg selv først.

PS: beklager språket.

[AnonymBruker]

Jeg tror du kanskje overfokuserer litt. Typen din har nok rett, ikke på den måten at intuisjonen din tar feil, men at du blir litt for "obsessive" og det blir slitsomt for andre. Den beste måten vennskap utvikles på er når man ikke egentlig "går inn for det", men man glir inn i det. Dvs. at man naturlig omgås, prater om litt av hvert, og en og annen situasjon dukker opp der man blir bedre kjent.

Det er en grunn til at mange får venner gjennom studier og jobb - man har gruppearbeid, prosjekter og anledninger der man jobber sammen uten fokus på vennskap, og man blir kjent uten at det er anstrengt.

Det er nok mulig at andre kan lukte denne desperasjonen og angsten og synes det blir litt vanskelig. Det er også godt mulig at du overanalyserer noe og ikke er helt klar over hvilke signaler du sender ut. Når man har lav selvtillit antar man alltid det verste.

Jeg ser du har utenlandsk tastatur, du bor kanskje i utlandet? I så fall er det også kulturforskjeller som spiller inn, jeg har bodd ute i mange år så kjenner noe til det.

Jeg har en overordnet på jobb som er veldig sjenert. Hun er noen år eldre enn meg og har erfaring, men hun er litt vanskelig å kommunisere med, snakker ekstremt lavt og det var veldig anstrengende å ha jobbintervju med henne forste gang. Noen ganger har jeg kommet på jobb og hun ser rett på meg lenge uten og smile og jeg har lurt på om det er noe galt. Har t.o.m. begynt å spekulere i om hun er forbanna bare fordi jeg kom 5 min sent. Men ettersom jeg har jobbet der en stund har jeg forstått at hun bare ikke er så bevisst sin egen mimikk og sitt kropsspråk og at hun derfor kan fremstå sur, arrogant, lei seg el.l. selv om det ikke er meningen.

Du trenger ikke be noen ut flere ganger i uken. Fokuser på overvinne den sosiale angsten i det små. Hvis du er nervos overfor fremmede, slå av en samtale med hun i kassen i butikken. Start en samtale med noen ved siden av deg på postkontoret. Bli vant med at interaksjon ikke trenger bli anstrengt og at folk er vennligere enn du tror.

Jobber eller studerer du? Hvis du studerer, ta en deltidsjobb eller jobb frivillig. Fyll opp dagene dine - av to grunner; du tar fokuset vekk fra det sosiale, du tvinges i kontakt med andre og du får fler impulser.

Anonymous poster hash: b8abf...979

[AnonymBruker]

Bli den beste versjonen av deg selv slik at du tiltrekker deg flere mennesker i livet ditt. Folk vil ikke danne et vennskap med deg hvis du ikke har noe spennende å tilby. Du må utfordrere deg selv slik at du blir fullstendig trygg på deg. Gjør de tingene du er redd, enten det er å starte samtale med en ukjent person eller dra til et fremmed land alene. Dra på trening, lær deg et nytt språk, bare gjør nye ting du er interessert i, etter hvert vil du utstråle en selvsikkerhet som tiltrekker mange nye mennesker og venner. Du som alle andre er unik, ingen grunn til å være redd for å vise hvem du er.

Anonymous poster hash: 83f55...485

[Gjest MiezeKatze]

Herregud, ser ut til at det er mange som tar parti med venninene og mener at det er din feil at du blir utestegt, jeg er sjokkert! Det er faktisk utrolig dårlig gjort av "venninene" dine. Om de synes du er litt rar er det absolutt ingen unnskyldning for å behandle deg på den måten. Jeg synes de såkallte vennene dine behandler deg respektløst og de høres ut som umodne fjortisser. Folk som drar en ned i gjørma bør man alltid holde seg unna. Finn deg nye venner som aksepterer deg for den du er!

Endret 1. juni 2014 av MiezeKatze

[AnonymBruker]

Altså, hvis det bare er en eller to ganger disse venninnene har møttes uten deg, så trenger det ikke ha noe å si. Kanskje de begge hadde fri samtidig, mens de visste du var opptatt eller jobbet f.eks. Og kanskje har de en felles erfaring/problem som de ønsket å snakke om. Eller kanskje de begge er single, og ønsket å sjekke ut mannfolk. Det betyr ikke at de ikke vil ha deg med ved andre anledninger.

Anonymous poster hash: 37580...077

[AnonymBruker]

Du skriver at du inviterer disse to med på noe flere ganger i uken. Vil bare tipse deg om at du ikke må være overivrig, men vente litt på at de tar initiativ tilbake. Selv tar jeg ikke initiativ oftere enn en gang i uken overfor en venninne, det vanlige for meg er å ta initiativ en til to ganger i måneden, og så tar venninnen også initiativ tilbake.

Anonymous poster hash: 37580...077

[AnonymBruker]

Ts her..,

Jeg ser at mange tror at jeg overdriver med inviteringen.. dette tror er jeg ikke tilfellet.. Jeg har kun spurt i naturlige situasjoner, i min by er det konserter og festivaler denne uken. Jeg har da invitert dem med dit i og med at vi alle har hatt gratis biletter. De har hengt med hverandre hverdag denne uken både på dagtid og kveldstid. I skrivende studn gikk min romvenninne ut for å treffe hun andre uten å invitere meg. Hun ene har samboer, så tviler på at de har gått ut for å sjekke opp gutter....

Anonymous poster hash: 9166a...50b