På plass i nytt hus, hvor er gleden?

[AnonymBruker]

Hei jenter.

I går var vi kommet på plass i det nye huset vårt, endelig. Det er stort og jeg burde vært overlykkelig. Men gleden lar vente på seg. Istedet har jeg angst for at vi ikke klarer å passe på det, redd noen kommer og raner oss eller huset blir utsatt for et eller annet.

Jeg har også generell angst som tenk hvis en av oss blir alene og må selve huset for å klare seg osv. Hadde det ikke vært for samboeren min så kunne vi ikke hatt det huset heller. Vi er på en måte avhengig av hverandre for å klare det.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette men hadde vært kjekt å være glad å få kommet på plass. Istedet er jeg redd det gode tar slutt

Jeg er ikke vant til å ha det så fint nemlig. Og det er 2 år siden livet snudde og ga meg masse gode opplevelser, samt ny mann og masse gode venner. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket høyere makter for all dette :D

Anonymous poster hash: c7583...5f2

[GammelKaktus]

Du kan aldri få en garanti på noe som helst egentlig, men det er heller ingen grunn til å ta sorgene på forskudd Du får bare prøve å legge de negative tankene vekk og nyte det nye huset og ditt nye liv

Gratulerer med nytt hus

[AnonymBruker]

Ja jeg skal prøve. Men er det ingen andre her inne som hadde liten angst følelse ved flytting? Er det normalt ? Jeg begynner jo å lure på om det kan være 6 sans eller noe i den durr. At jeg er syns og kan føle hvis ting er ferd med å gå galt. Har vært sånn hele livet egentlig men ingenting skjedd enno

Ts

Anonymous poster hash: c7583...5f2

[Miss moneypenny]

Jeg hadde det litt sånn med en gang, men det gikk fort over håper det gjør det for deg også! Gratulerer med nytt hus

[Cata]

Jeg hadde det også litt sånn. I hodet mitt hadde jeg visst både vannlekkasjer og brann samtidig... (Godt gjort.)

Det gav seg etter noen uker da jeg ble mer "innbodd" og så at ingenting skjedde. Dvs. det skjedde faktisk noe (defekt flottør i cisternen på toalettet), men det ble raskt fikset opp i.

Gratulerer med nytt hus.

[Gjest chisandra]

Jeg hadde det også sånn som du beskriver da vi kjøpte hus, ts - gikk rundt i en angstsky for alt som kunne gå galt.

Det blir bedre.

Husk at nesten ingenting av det vi bekymrer oss for skjer, og at det er bortkastet energi å bekymre seg for det som ikke har skjedd.

[AnonymBruker]

Dette er veldig vanlig TS. (Spesielt om man har hatt et litt tøft liv, med mye vondt i før) Når alt blir for fint er mange redd noe galt skal skje, for så godt kan vi vel ikke ha det? Men, JO! Vi kan det

Bare se på alle med fødselsdepreson, jeg var en av de! Alt var perfekt syntes alle andre, jeg var livredd og klarte ikke nyte dette fantastiske. Tenkte at NÅ går det galt, for barnet var jo perfekt, JEG hadde fått et barn, som var friskt og fint, men følte at noe lå rett rundt hjørnet og lurte på meg, noe forferdelig kom til å skje, for dette var for fint, og det fortjente jeg ikke. Alt gikk bra, dagene gikk, og jeg slappet mer og mer av, barnet var perfekt, ikke noe galt, jeg var en flink mamma (var livredd jeg ikke skulle være det) og jeg begynte sakte men sikkert å nyte mitt nye liv, et liv som var godt Du må bare nyte kjære TS! Hva dagene gir oss i framtiden vet vi ingenting om, heldigvis, så nettop derfor er det viktig å ta dagen som den er, prøve å legge alle "hva om" tankene bak oss. For noe kommer det alltid til å være, noen vonde dager ligger der framme til oss alle, men en ting er sikkert, vi kommer også alle i gjennom disse dagene. Så ikke bruk mer tid på framtiden, dans i nået, for om ikke, så mister du også de fine stundene som er nå

Lykke til i nytt hus, og KOS deg

Anonymous poster hash: 0cf69...78a

[strawberry]

Kjenner meg veldig igjen i det du sier, jeg har også veldig vanskelig for å nyte ting når det er godt, og tenker alltid at noe må være galt eller gå galt snart. Har heller ikke hatt det så bra tidligere, men nå de 2 siste årene har vært en drøm og ting har begynt å komme på plass.

Vil bare si: nyt det, du fortjener det!

[Surriball]

Jeg var også litt redd for at noe skulle skjemmed huset i starten (brann, lekkasje, osv), pluss at det var fryktelig rotete og et ork å rydde. Men nå som vi er litt mer på plass blir det bedre og bedre!

[AnonymBruker]

Ts her. Føler liksom at ting fra fortiden dukker opp og plager meg. Når livet mitt endelig stabilisert seg så er det et eller annet som sitter i hodet og tankene går da til dette istedet for det som skjer her og nå. Jeg er så lei av dette. Mye jeg skulle gjort annerledes og mye jeg kanskje aldri skulle gjort, det å lære seg å leve med feilene og prøve å nyte nåtiden er vanskelig. Da føler man at man ikke har fortjent et tak over hodet engang. Har generelt vært veldig uheldig med alt som skjedde i livet. Og nå skal alt plutselig snu seg? For å være helt ærlig så var jeg så vant til å ha det sånn som det var at den gleden å ha det enda bedre har jeg ikke lært meg helt å leve med ennå. Jeg bare venter på at ting skal gå dårlig jeg som jeg er vant med fra før. Mye av problemene lar jeg vel opptil selv men men...

Anonymous poster hash: c7583...5f2

[BritneyBitch]

Gratulerer med nytt hus

Selvfølgelig fortjener du at ting snur seg, og bare i tilfelle noe skulle gå galt, så passer du på å ha skikkelige forsikringer, inkludert ufør/skade/død-forsikring.

[AnonymBruker]

Ja det har vi fikset oss. Har alt av forsikringer vi nå

Tusen takk

Ts

Anonymous poster hash: c7583...5f2

[AnonymBruker]

Jeg tror det er veldig vanlig, spesiellt for oss som kommer fra beskjedne hjem.

Også har du plutselig et ansvar du ikke hadde før. Det kan være overveldende og det går ikke ann å forberede seg 100% på det på forhånd. Tror du bare må ta tia til hjelp og "bo deg inn" litt i huset. Prøv å utfordre de vanskelige tankene litt med å gjøre helt det motsatte, ikke begynn å gå i et negativt mønster hvor du feks unngår å være alene. Da mater du bare den irrasjonelle frykten/engstelsen.

Jeg og mine venninner har ALLE hatt det slik så det er hvertfall ikke helt unormalt, samboeren min skjønte ingen ting av det hehe.. men jeg hadde hjemlengsel og ringte mamma og gråt hvertfall en gang i uken i to måneder eller noe

Har aldri vært sånn før, men man kan tydeligvis reagere sterkt på forandringer.

Lykke til! -det går seg nok til skal du se

Anonymous poster hash: 72ce1...8e5

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg føler meg skikkelig fanget i mitt eget hjem nå. Har stort hus vi har ansvar for, noe vi aldri hadde før og det føles så skummelt at det nesten ikke til å holde ut. Jeg begynte å grine idag tidlig da jeg snakket med samboeren min om dette. Han forstod at det plaget meg men han prøvde å berolige meg uten hjelp, jeg måtte rett og slett grine det ut for jeg har holdt det inne så lenge. Men det hjalp litt å høre at det er flere som har hatt det på samme måte. Får ta tiden til hjelp ja ts

Anonymous poster hash: c7583...5f2

[MsDreamer]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Kjaeresten min og jeg holder paa aa dra paa visninger for leiligheter osv, og jeg kjenner hvordan jeg blir nervoes over om vi kommer til aa klare oss osv. For oss er dette veldig nytt og ukjent terreng, saa jeg tror det er normalt at man foeler det slikt. Er det foerste gang dere har kjoept noe sammen?