Sjalusi, hva er akseptabelt?

[Gjest Anonym2]

Sjalusi er vel noe vi alle har i oss i en eller annen grad. Selv velger jeg å tro at jeg er normalt sjalu, noe som tilsier at man har tillit til sin kjære selv om man er redd for at noen skal prøve å ta han fra deg.

Min kjære derimot mener jeg er ekstremt sjalu. Han sier selv at han ikke er det, men utifra mitt syn begynner det å bli veldig frustrerende.

Vi er begge voksene og har levd noen år før vi møttes. Jeg jobber desverre sammen med en som jeg tildligere (2 år før jeg møtte min kjære) hadde et slags forhold til. Dette synes min kjære er vanskelig å forholde seg til, noe jeg har gitt han forståele for. Det er en stor arbeidsplass, så jeg har veldig lite med denne mannen å gjøre. Men nå blir ting bare verre og verre. Han kommer stadig med stygge beskyldninger om hva han tenker og tror skjer på jobben. Alt helt grunnløst, men unnskylder seg med at sånn blir det bare fordi jeg en gang har hatt et forhold til denne mannen.

Videre forlanger han at jeg kaster alt av bilder av tidligere x-er (dreiser seg om 3 stk, hvorav en er far til mine barn).

Barnefaren og jeg har alltid hatt et godt samarbeid om barna, men min kjære liker ikke dette. Han mener blant annet at vi ikke skal gå på konferansetimer, skoleavslutninger etc begge to. Om barnefaren går skal ikke jeg gå. Barnefaren er også etablert på nytt, og det var flere mange år siden vi flyttet fra hverandre da jeg møtte min kjære.

En av barna spurte om jeg skulle kaste alle bildene av pappa'n deres også..... Barnet så jeg satt og tok ut andre bilder. Hvordan forklarer man et barn sånn?

Videre mener han at man ikke skal gå på byen når man er i et forhold. Kanskje sammen, men ikke hver for seg. Jeg har mange gode veninner som også er i forhold, og iblant er det koselig å ha en kveld å skravle med en venninne.

Det er mye mer, men tar for mye tid å ramse opp alt.

Er det jeg som forlanger for mye, eller er han ekstremt sjalu?

[Gjest Phair]

Hva føler du selv?

Mannen er innlysende sykelig sjalu.

[Suzy]

Om han ikke aksepterer at du har en fortid så er det vanskelig å se at dere har en fremtid - kort og godt.

[Gjest 2ne]

Jepp. denne mannen hadde jeg nok ikke klart å leve lenge med. Sånne ting er viktig. Tillit står øverst på lista!

[aline]

Han er for sjalu til at jeg hadde maktet ihvertfall, men det er du som vet om du kan leve med det eller ikke.

han ER krevende sjalu uansett om han innrømmer det eller ikke!

Spør ham hva du har gjort som har fått ham til å ikke stole på deg?

Har han gjort noe selv? siden man som regel kjenner andre på seg selv?

Er han sykelig sjalu, så er det faktisk en sykdom og kan behandles, men han må jo da gå med på å få behandling. Noe som ikke burde være flaut eller pinlig, men en sterk bestemmelse tatt utifra sitt eget og sine kjæres beste og mulige fremtid!

Jeg ville aldri gått med på å kaste bilder av barnefaren!!!! Barna har rett på sin far selv om mor finner ny mann! Det er du og din eks som har felles barn, om dere to kan gå på møter om DERES barn, så MÅ jo det være det beste for dere og barna?

Sett barna forran din nye kjæreste/mann, ikke la ham ta over, ikke la ham sette seg selv forran dine oppgaver som mor!

[Gjest Meg]

Du må for all del ikke la han ødelegge ditt gode forhold til barnefaren!

Det har han null rett til!! Viktigste er barna vet du, og det er utrolig bra at dere drar på konferansetimer og møter sammen. Ingen skal ødelegge noe som er så bra!

[Gjest tusjen]

Jeg mener at han er ekstremt sjalu.. Det er jo dere som er sammen nå og som har valgt hverandre. Jeg hadde ikke kastet bilder av faren til barna og bilder av eventuelle ekser hadde jeg heller gjemt.. Det er jo minner det også..

Det er ødeleggende for forhold med sjalusi. Det er vondt å være sjalu , synes litt synd på ham også. Kanskje han har dårlig erfaring med forhold fra før, men det burde jo ikke gå utover deg..

Jeg går ut med venninner alene og storkoser meg. Han går ut med kamerater. Det er ikke noe problem.. Jeg håper det ordner seg for deg.. :trøste:

tusjen

[Gjest Anonym 2]

Han har ved et tilfelle innrømmet at han kanskje gikk over streken. Vi var på en bar hvor det var en times uderholdning på scenen. Alle sang og klappet med. Da fikk jeg høre at jeg bare satt og så på han som underholdte og overså han helt. Samtlige i lokalet fulgte med på det som skjedde på scenen, inkludert min kjære.

Ved en annen anledning var vi en tur på byen. Jeg kjørte og hadde lite lyst å gå ut. Satt der på en stol og kjedet meg mens han surret rundt i lokalet. Plutselig fikk jeg slengt etter meg at jeg bare satt og flakket med blikket og så på andre gutter????? Resten av kvelden satt jeg og så ut vinduet....

[Gjest Meg]

IKKE AKSEPTABELT!!!

[Elbereth]

Mannen er åpenbart sykelig sjalu. Hvorfor?

Har du gjort noe etter dere ble sammen som skulle gi ham grunn til å mistro deg?

Er det han selv som har svin på skogen og bruker sjalusien mot deg for å døyve sin egen dårlige samvittighet?

Jeg synes han skal være glad for at du har et godt forhold til eksen du har barn sammen med. Alt for mange barn vokser opp med foreldre som ikke klarer å samarbeide og gjerne snakker dritt om hverandre.

Konfronter ham med sjalusien og forlang å få en skikkelig forklaring, for dette er uakseptabel oppførsel av en voksen mann!

[Gjest Anonym2]

Mannen er åpenbart sykelig sjalu. Hvorfor?

Har du gjort noe etter dere ble sammen som skulle gi ham grunn til å mistro deg?

Er det han selv som har svin på skogen og bruker sjalusien mot deg for å døyve sin egen dårlige samvittighet?

Det eneste jeg har gjort er å være åpen og ærlig til enhver tid. Men når han får en absurd tanke om noe, så hjelper det ikke hvor mye jeg forklarer at det ikke er tilfellet. Sier han noe, så er det slik. Har aldri gjort noe som skal gjøre at han ikke kan stole på meg, annet enn at jeg har en fortid som de fleste andre mennesker.

Jeg har fortalt han hvor mye han sårer meg med å ikke ha tillit til meg, men snakker for døve ører. Han kan ikke noe for at han tenker slik sier han, så det er bare slik det er. Tillit må man gjøre seg fortjent til, det får man ikke automatisk. Men jeg får ikke noe svar på hvordan jeg skal opparbeide meg den tilliten.

[Arkana]

Når sjalusien går utover forholdet og dagliglivet da har man gått for langt er min mening, og det er helt tydelig tilfelle her.

[nat26]

Jeg synes IKKE at det er akseptabelt

[Gjest Madam Felle]

Hvorfor aksepterer du å bli behandlet på den måten?

[nessi]

Jeg hadde aldri funnet meg i sånn behandling.

Hvis jeg vil gå på byen med mine venninner så gjør jeg det uten å spørre om lov. Jeg bare forhører meg om at han ikke har planlagt noe. Og selvfølgelig går han ut med kamerater når han har lyst til det.

Når det gjelder bilder, ville jeg aldri ha kastet bilder av ekser. De behøver jo ikke å stå i stua,men i et album pakket bort må de få være. Barna dine har iallefall rett til å ha bilder av pappa'n sin.

Jeg synes du skal være forsiktig med å la denne mannen ta helt styring på livet ditt.

[Lorangemy]

Han er veldig sjalu.

I et forhold må man stole på den andre parten.

I ditt tilfelle virker det som om at han ikke stoler på at dine følelser for han er ekte.

Hvorfor skal du kaste bilder av ekser. De tilhører din historie og fortid. De har vært med å påvirke deg til å bli den du er i dag. Vil du kvitte deg med historien din? :o

Personlig hadde jeg ikke orket å levd i et slikt forhold.

:-?

[Gjest Anonym!]

Hvorfor skal du kaste bilder av ekser. De tilhører din historie og fortid. De har vært med å påvirke deg til å bli den du er i dag. Vil du kvitte deg med historien din? :o

Akkurat de ord brukte jeg som argument til han! Men han sier at han er veldig følsom på slikt, og har alltid tatt hensyn til andre på den måten med å kaste alt av bilder av x-er etc. Han forventer samme respekt tilbake. Jeg hadde ikke reagert på å sett bilder fra hans fortid. For meg er det nåtiden og fremtiden som er viktig, fortiden er en del av oss og vil alltid være der. Skulle jeg gått rundt og vært sjalu på hans fortid ville jeg ikke hatt det godt med meg selv.

[Gjest babyone]

Sjalusi er en følelse, den kan man forandre på. men det kreves vilje og tålmodighet til å gjøre det. Det er forferdelig vondt å være sjalu, men det går faktisk kun utover deg selv til slutt.. (de andre har det vondt mens det pågår, men når det er slutt sitter du alene med en ambivalent samvittighet).

Det er som om hjernen blir kapret og du knipser med fingeren så har du den vonde følelsen. Her må man snakke sammen og mannen må åpne seg toltalt og si hva han er redd for og hva som bekymrer han mest. Hvis han er skikkelig stygg med deg så gå.

Skjønner at du har det vondt. I hans verden så er virkeligheten og frykten for at du skal være utro stor. Han tror sikkert at du synes alle andre er bedre enn han og at han skal bli byttet ut.

Men du må bare gjenta og si at du ville nok ha byttet han ut for lengst hvis det virkelig var slik han trodde det var.

Det finnes et hav av mellomting når det gjelder følelser, men han ser bare sort/hvitt. Dette er vanskelig, men når han sier at han bare er sånn så er jo det sant, men det går virkelig an å forandre på det.

Han må si hva han er redd for, og om så si det 1000 ganger for dag. Han må ikke si du er sånn og sånn og alt hva du gjør..

Det er han det gjelder ikke deg, så si til han at det er skikkelig usaklig å blande deg inn i hans problemer med å være sjalu.. Det er ikke din feil når du ikke har gjort noe, han må jobbe jobbe jobbe..

Lykke til.

[Gjest Poirot]

Jeg synes han er for sjalu.

Hadde aldri gått med på å kaste bilder, ikke gå på konferansetime sammen med barnas far og å ikke få gå ut alene.