Må gjøre det slutt - trenger litt støtte her

[AnonymBruker]

Etter å ha blitt skuffet så mange ganger har jeg innsett at forholdet ikke er "meant to be". Forsøkt å stå i det i lange tider, snakke ut sammen og jobbe, jobbe, jobbe med det, men ser ikke lys i tunnelen.

Tenkte å gjøre det slutt tidligere i uka, møtte opp hos han, men det endte med nok en alvorsprat og løfter om bedre tider. Det har allerede vist seg å ikke stemme, så nå må jeg avslutte dette før jeg mister siste rest av selvrespekt.

Problemet er bare å gjennomføre det, for det er kjempeskummelt og jeg er livredd for å angre. Jeg vet jeg har en jævlig tid foran meg i kjærlighetssorgens tegn, men jeg vet også at jeg vil komme meg gjennom det.

Men akkurat nå trenger jeg så veldig noen støttende ord, gode råd og gjerne noen ord fra dere som nettopp har vært gjennom det samme, på den ene eller andre siden.

Anonymous poster hash: 5c642...3ef

[Berit]

Kjærlighetssorg er tøfft og tung. Det kan ta sin tid, men det vil gå over. Å være sammen med noen der det viser seg at du blir såret og skuffet gang på gang og det ikke viser ikke at det vil bli bedre, blir det ikke bedre selv om dere evt gifter dere eller får barn. Det blir en sorg over mye lengre tid, kanskje hele livet sammen med ham. Kjærlighetssorg er vondt, men går over, og sjansen til å finne lykken vil være der.

[Gjest Evel]

Jeg vet, det er jævlig. Men når du vet at dette er det eneste riktige valget, så har du ikke noe annet valg enn å stå løpet ut. Jeg har selv vært igjennom et brudd, og kjempet. Men det du nevner om selvrespekt, det var det som endelig fikk meg til å kjempe for meg selv.

Lykke til!

[AnonymBruker]

jeg hadde kjærlighetssorg allerede før jeg slo opp..er det sånn med deg og? Når forholdet har vært så ulykkelig og du faktisk vurdere å gjøre du slutt,har du ikke kjærlighetssorg allerede nå..?

Enig med Berit, kjærlighetssorg kommer til å gå over,men et ødelagt forhold blir ikke bedre.

Jeg valgte å ikke snakke om det, når jeg skulle slå opp av samme grunner som deg

Man kan starte samtalen på to måter

1. x og x plager meg..lurer på om dette forholdet ikke funker. Tror vi burde slå opp..

2. Jeg syns du er en fantastisk mann,men vi er ikke rette for hverandre. Dette har du sikkert merket selv, forholdet har bare blitt for vanskelig og det har ikke funket.

Jeg gikk for nummer to. Det er vanskelig å slå opp,men det er også vanskelig å akseptere et brudd. og hvis du er svak mot han, og tar opp hva som er galt, kan det hende at han heller vil love å fikse det . Og gjør deg myk igjen sånn at du ikke greier å slå opp. Derfor er det best med et "rent brudd" . Si rett ut hva du mener,men på en fin måte,hvis han DA har spørsmål om hvorfor og hvordan, skal du selvfølgelig svare han,men ikke start med det! for da gir du han håp...

Anonymous poster hash: 6b401...52d

[AnonymBruker]

Har ikke nettopp vært gjennom det, men vet det kan være veldig tungt og tøft. Vær trygg i deg selv på avgjørelsen din, sin egen selvrespekt skal man ta alvorlig. Har man ikke den har man mistet noe verdifullt og kanskje essensen av seg selv.

Noen ganger er ikke ting meant to be, det kan være en utrolig hard prosess å gå gjennom for å innse og ta steget videre.

Ting blir alltid bedre etter en stund, men det er vondt å gå gjennom smerten der og da.

Fyll opp livet ditt med nye opplevelser og mennesker etter en stund når du føler du har sørget deg ferdig, sett en tidsfrist på sørgingen og kom deg sakte men sikkert videre etter det. Du fortjener å ha det bra i et forhold du også, husk det.

Anonymous poster hash: e4ad4...285

[AnonymBruker]

Takk for gode og støttende ord. Tar gjerne imot flere. Ser jo at etter en tid i et forhold som ikke fungerer så tror man til slutt at det er normalen og noe man bare må akseptere. Glemmer helt at det trenger ikke være slik, og at man kan ha det så mye bedre. Jeg fortjener å ha det mye bedre faktisk!

Anonymous poster hash: 5c642...3ef

[Gjest Evel]

Takk for gode og støttende ord. Tar gjerne imot flere. Ser jo at etter en tid i et forhold som ikke fungerer så tror man til slutt at det er normalen og noe man bare må akseptere. Glemmer helt at det trenger ikke være slik, og at man kan ha det så mye bedre. Jeg fortjener å ha det mye bedre faktisk!

Anonymous poster hash: 5c642...3ef

Det gjør du. Du fortjener en hverdag hvor du ikke grubler over hvorfor han gjør ditt og datt og hva han egentlig mener med det han sier. Du fortjener en hverdag hvor du ikke føler at alt er din feil og at du har lyst til å gråte hele tiden. Du fortjener en hverdag hvor du ikke kjenner dette ekle ubehaget i magen og at du ikke orker mer.

Du fortjener å være tilfreds, glad og at livet ditt er godt!

[Bernardette]

Det er vondt å gå fra en man er så glad i, og liker så godt, selv om man vet man må gå.

Det er vondere å være sammen med en du er glad i, og vil dele resten av livet med, men som daglig viser deg at følelsene ikke er gjengjeldt.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Føler med deg,er litt i samme situasjon som deg...men vet ikk eom jeg tør å forlate han. Er redd for fordelingen av barna og alt det praktiske..som noen sier..man aksepterer mye etter noen år i dårlige forhold.

Synes du er tøff som har bestemt deg, da har du allerede kommet langt. Tror man har gjort unna mye av sorgprosessen allerede når man har bestemt seg. Lykke til! Du fortjener all mulig glede og lykke. Man har bare ett liv <3

Anonymous poster hash: b5a86...dd7

[AnonymBruker]

Hei TS

Jeg har det veldig likt som deg. I går kveld var jeg fast bestemt på at jeg skulle gjøre det slutt i dag eller i morgen men nå har jeg mistet litt av motet.

Min samboer skuffer meg også gang på gang. Kanskje blir det feil å si det på den måten, grunnen er vel at vi er veldig forskjellige. jeg forventer ting som ikke "matcher" med hans personlighet og blir dermed skuffet.

Vi har vært sammen i over 9 år og jeg er nå 26 år, så jeg har verken vært singel eller vært sammen med noen andre i løpet av ungdomstiden min. Dette tror jeg også at gjør det mye vanskeligere å gå. Jeg er redd for det som venter, for kjærlighetssorgen, at jeg skal angre, styret med det praktiske og at jeg skal være ensom etterpå.

Hovedgrunnen til at eg føler at forholdet ikke fungerer er at jeg føler ikke han setter meg høyest og han prioriterer lite tid med meg. Han lyver og skjuler ting i stedet for å ta en diskusjon, noe som gjør meg veldig usikker.

Vi har også veldig ulike ønsker for fremtiden. Han er et karriere menneske som liker å være travel, mens jeg setter fritid og familie/venner veldig høyt. Han er fast bestemt på å bo et sted som jeg ikke vil bo, og han vurderer faktisk å gjøre det slutt hvis ikke jeg blir med dit.

Vel, dette var en svært kort versjon av forholdet vårt han har mange flotte egenskaper også og jeg er på ingen måte feilfri jeg heller, som sagt bunner nok det meste ut i at vi er veldig forskjellige. Jeg VET så godt at det beste hadde vært å gå videre hver for oss, eller ofte er jeg sikker på det, men så kommer usikkerheten snikende igjen.

Jeg bare klarer ikke å ta steget videre.

Kankje jeg og du TS kan sparke hverandre litt bak?

Vi har forresten også hatt mange slike alvorsprater som du beskriver. Vi har også snakket en del om å gjøre det slutt uten å gjøre noe med det. Derfor tror jeg rådene som noen kommer med over her er gode, at man må være veldig tydelig i sin tale og så ha minimal kontakt en stund etterpå.

Anonymous poster hash: 8d6d0...3a0

[Chord]

Jeg har nettopp vært der. Jeg hadde tenkt på det en stund, og for ca 2 uker siden tok jeg mot til meg. Det krevet en del guts, for det er ikke enkelt å la en person du er så glad i gå. Men når man ser at det ikke vil gå, så er det ingen poeng i å utsette det. Og tro meg; det blir ikke bedre jo lengre du venter.

Dagen før jeg tok samtalen skrev jeg en liste over negative ting med forholdet, for å bruke i ettertid, hver gang angeren skulle komme. Den kom aldri, så den lista er ubrukt. Men det kan kanskje være en idè? Minn deg selv på hvor såret og skuffet du har blitt, tydeligvis gjentatte ganger. Du fortjener bedre, og det finnes faktisk folk der ute som vil behandle deg bedre. Aldri tvil på det.

Riv av plasteret, og vær sterk. Trenger du noen å prate med, så er det bare å sende en pm til meg

Lykke til!