Relasjon til sjefen

[AnonymBruker]

Hvilken relasjon til sjefen din har du? Grunnen til at jeg lurer er fordi jeg føler at jeg og mine kollegaer har en dårlig relasjon til sjefen. Jobber på en blomsterbutikk med 4 kollegaer og sjefen som nummer 5. Sjefen min er også eier av denne blomsterbutikken, og driver den sammen med sin mann.

Hun er litt "bedre enn oss" når vi er på jobb, og bruker blant annet ikke den "uniformen" vi må bruke.

Hun snakker lite med oss andre når vi er på jobb, og er heller ikke venn med oss på facebook osv. Vi andre fire damene har jobbet der lenge (fra 4-10 år), og ingen er venn med sjefen.

Er ikke dette litt unaturlig? Vi jobber jo såppass tett på hverandre, og vi har det alltid mye triveligere på jobb de dagene/vaktene sjefen ikke jobber. Går litt på tå rundt henne.

Anonymous poster hash: 602d1...1f9

[AnonymBruker]

Maange som har den erfaringen med kvinnelige sjefer.

Misforstå meg rett - jeg er ingen "guttejente" eller "dog whistle". Jeg har mange venninner og har alltid hatt det, kommer godt overens med alle kvinnene i min familie, har hatt gode kvinnelige professorer på universitet. Bare så det er sagt.

Men jeg har hatt dårlige opplevelser med kvinnelige sjefer og har sett at venninner har samme erfaring.

Oppdaget noen artikler der dette var forsket på og flere mente at kvinner sliter litt med å finne seg til rette i autoritetsposisjoner og dersom de har jobbet ekstra hardt for å komme dit (da ting var hardere for kvinner for noen tiår siden) vil de "ta litt igjen" og gi yngre kvinner mer å jobbe for.

Jeg vet dette virker generaliserende men erfaringene mine og erfaringene til de jeg kjenner er såpass ensrettet at jeg er ikke overrasket over det du skriver.

Anonymous poster hash: 4f91a...7c4

[Ellevill]

For min del er det å være venn med arbeidskollegaer på Facebook noe jeg forsøker å unngå.

At hun ikke snakker med dere er jo veldig rart!

[AnonymBruker]

Ikke helt det samme, men jeg er avdelingsleder på en avdeling med femtenaansatte. Jeg holder litt avstand til dem, for det blir for meg mest profesjonelt. Når jeg må gjøre de tunge tingene som sjef, som å gi advarsler, avskedige noen, ta upopulære beslutninger om endringer som må gjøres osv så er det ekstra vanskelige oppgaver å måtte utføre om jeg har blitt venner med de ansatte. Vi har en hyggelig tone på jobb, men jeg er ikke venn med mine ansatte på Facebook for eksempel. Når det gjelder uniform så har vi ikke det her jeg jobber nå, men på tidligere arbeidsplasser har det som regel vært vanlig at også sjefen bruker uniform (men med navneskilt som identifiserer at vedkommende er sjefen). Der jeg jobber nå kan de ansatte gå kledd i normalt tøy, så da holder det at jeg som sjef har på meg ei dressjakke f.eks som "sjefsuniform".

Anonymous poster hash: fa903...2a9

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg synes IKKE det er naturlig å ha sjefen som facebook-venn. Det har jeg aldri hatt.

Men det er feil at dere skal måtte "gå på tå" rundt henne.

Anonymous poster hash: 4f91a...7c4

[AnonymBruker]

Du kommer med noen gode poeng der. Mannen til sjefen er jo innom av og til, og han er er helt annet vesen. Varm og omgjengelig. En slik du ikke tenker på som sjef.

For det er nok det jeg savner fra tidligere arbeidsplasser. Den følelsen av at sjefen er "en av oss" andre arbeidere, og en venn. Når det er sagt, skal det sies at mine tidligere sjefer har vært menn. Jobbet tidligere på et bakeri, og der var vi også 5 ansatte om du inkluderer sjefen. Han ble en god venn, og vi har fortsatt god kontakt. Vi hadde vinkvelder sammen, og skravlet om alt og ingenting på jobb. Skravler og drikker vin med mine kollegaer i dag også, men vi snakker av og til om at sjefen også burde hivd seg med. Jeg er 33 år og den yngste. Jeg er også den som ble ansatt sist, men føler ikke at jeg etter enda flere år vil komme nærmere sjefen min. Min ene kollega har jobbet der i 9 år, og er rundt sjefens alder (45), og har null kontakt med henne utenfor butikkens fire vegger. Det er trist. Dessuten blir miljøet dårligere på jobb fordi vi oppfører oss annerledes når sjefen kommer inn. Vi inviterer henne alltid med på kosekvelder eller felleslunsj, men hun har aldri takket ja. Vil hun virkelig ikke ha en bedre relasjon med sine ansatte? Tenker dere at hun selv føler seg bedre enn oss? Vi føler oss for dårlige for henne. Bare det med plastforkledet i har på oss med butikkens logo. Hvorfor kler ikke sjefen seg i det når hun jobber?

Vi har forresten også snakket om å ta opp dette med henne, men er redd det vil føre til et enda mer anspent og ubehagelig miljø. Vi jobber jo såppass tett på hverandre. Hadde hun ønsket oss som venner, hadde hun vell prøvd litt selv også? TS.

Anonymous poster hash: 602d1...1f9

[AnonymBruker]

Er enig i at vi ikke behøver å være venn på facebook. Men en bedre relasjon til sine ansatte enn dette er vell normalt? Tenker fordi vi tross alt jobber i en liten butikk sammen hver dag. I større butikker, kjeder, arbeidsplasser blir det jo litt annerledes. TS.

Anonymous poster hash: 602d1...1f9

[AnonymBruker]

Hun er sjefen, det er hennes "byrde" å være den profesjonelle i deres relasjon. For en stund tilbake måtte jeg avskedige en ansatt som ble tatt i å stjele fra arbeidsplassen. Det hadde vært en vanskelig situasjon for meg om den ansatte jeg måtte avskedige i tillegg var en venn av meg. Kanskje hun holder avstand av slike grunner?

Anonymous poster hash: fa903...2a9

[Gjest Lille-pus]

Den andre siden av saken er, som nevnt, at den som må ta oppsigeler, lønnsoppgjør, personalkonflikter, klager fra kundene på de ansattes oppførsel og service... and you name it.... det er henne.

Kan det tenkes at hun ikke ønsker å drikke vin og dele historier med dere? - at hun velger sitt eget nettverk istedet?

Dete er ikke fordi hun er kvinne, det har helt med personlighetstypen hennes å gjøre.

Jeg ser ingen grunn til å tillegge henne disse egenskapene kun fordi hun er kvinne.

Disse påstandene rister jeg litt oppgitt på hodet av:

Men jeg har hatt dårlige opplevelser med kvinnelige sjefer og har sett at venninner har samme erfaring.

Oppdaget noen artikler der dette var forsket på og flere mente at kvinner sliter litt med å finne seg til rette i autoritetsposisjoner og dersom de har jobbet ekstra hardt for å komme dit (da ting var hardere for kvinner for noen tiår siden) vil de "ta litt igjen" og gi yngre kvinner mer å jobbe for.

Kunne du lenke opp noen av disse artiklene tror du?

[AnonymBruker]

Du kommer med noen gode poeng der. Mannen til sjefen er jo innom av og til, og han er er helt annet vesen. Varm og omgjengelig. En slik du ikke tenker på som sjef.

For det er nok det jeg savner fra tidligere arbeidsplasser. Den følelsen av at sjefen er "en av oss" andre arbeidere, og en venn. Når det er sagt, skal det sies at mine tidligere sjefer har vært menn. Jobbet tidligere på et bakeri, og der var vi også 5 ansatte om du inkluderer sjefen. Han ble en god venn, og vi har fortsatt god kontakt. Vi hadde vinkvelder sammen, og skravlet om alt og ingenting på jobb. Skravler og drikker vin med mine kollegaer i dag også, men vi snakker av og til om at sjefen også burde hivd seg med. Jeg er 33 år og den yngste. Jeg er også den som ble ansatt sist, men føler ikke at jeg etter enda flere år vil komme nærmere sjefen min. Min ene kollega har jobbet der i 9 år, og er rundt sjefens alder (45), og har null kontakt med henne utenfor butikkens fire vegger. Det er trist. Dessuten blir miljøet dårligere på jobb fordi vi oppfører oss annerledes når sjefen kommer inn. Vi inviterer henne alltid med på kosekvelder eller felleslunsj, men hun har aldri takket ja. Vil hun virkelig ikke ha en bedre relasjon med sine ansatte? Tenker dere at hun selv føler seg bedre enn oss? Vi føler oss for dårlige for henne. Bare det med plastforkledet i har på oss med butikkens logo. Hvorfor kler ikke sjefen seg i det når hun jobber?

Vi har forresten også snakket om å ta opp dette med henne, men er redd det vil føre til et enda mer anspent og ubehagelig miljø. Vi jobber jo såppass tett på hverandre. Hadde hun ønsket oss som venner, hadde hun vell prøvd litt selv også? TS.

Anonymous poster hash: 602d1...1f9

Men er tonen uvennlig eller bare normal/ikke-vennskapelig? Det er to forskjellige ting.

Jeg kan forstå at noen vil holde det helt profesjonelt. Mine problemer ift. kvinnelige sjefer var at ting er FOR personlige - dvs. at de er uprofesjonelle, bidrar til sladder og alt det der i tillegg til at de hever seg over andre.

Du har kanskje hatt et unormalt vennskapelig forhold til tidligere sjefer. Jeg ville nok ikke tilbragt vinkvelder med underordnede på fritiden. Det ville jeg synes var unaturlig og potensielt gjort ting vanskelig. Når det er sagt, det er vanlig å ha en sommerfest og et julebord osv. et par ganger i året i alle fall.

Har dere fått negative tilbakemeldinger fra henne? Hva om dere rett og slett er som dere pleier når hun kommer og ser "hva som skjer"?

Anonymous poster hash: 4f91a...7c4

[AnonymBruker]

Men er tonen uvennlig eller bare normal/ikke-vennskapelig? Det er to forskjellige ting.

Jeg kan forstå at noen vil holde det helt profesjonelt. Mine problemer ift. kvinnelige sjefer var at ting er FOR personlige - dvs. at de er uprofesjonelle, bidrar til sladder og alt det der i tillegg til at de hever seg over andre.

Du har kanskje hatt et unormalt vennskapelig forhold til tidligere sjefer. Jeg ville nok ikke tilbragt vinkvelder med underordnede på fritiden. Det ville jeg synes var unaturlig og potensielt gjort ting vanskelig. Når det er sagt, det er vanlig å ha en sommerfest og et julebord osv. et par ganger i året i alle fall.

Har dere fått negative tilbakemeldinger fra henne? Hva om dere rett og slett er som dere pleier når hun kommer og ser "hva som skjer"?

Anonymous poster hash: 4f91a...7c4

Hun har en kvass tone mot oss. Man merker at hun på en måte føler seg bedre enn oss. Hun har i et tilfellet knipset mot en ansatt samtidig som hun forlagte at disken ble ryddet opp før man tok en kaffepause. Helt okei at hun som sjef skal ha ansvar, og varsle om at disken bør se ren og pen ut til neste kunde, men å knipse og peke den ansatte ut mot disken fikk meg til å måpe. Hun er på ingen måte en leder, kun en sjef. Der er det en forskjell. Og som folk sier her, så har jeg kanskje hatt et alt for godt forhold til min gamle sjef. Forstår veldig godt at det kan være lurt i å holde vennskapet unna sjef og ansatt pga ulike grunner som dere nevner. Uansett tenker jeg at hun kunne oppført seg litt hyggeligere ovenfor oss. Hun har for eksempel ingen anelse om våre barns navn, og om jeg hadde spurt henne, hadde hun kanskje ikke vært klar over hvor mange barn jeg har en gang.

I fjor giftet vi oss, og det kom ingen gave/kort fra henne. Jeg ordet min egen brudebukett, så hun var veldig klar overar jeg giftet meg. Kollegaene mine var ikke invitert, men sendte gave og ønsket oss alt godt. Jeg syntes det var merkelig at sjefen aldri gratulerte meg.

Anonymous poster hash: 602d1...1f9

[Grønt blad]

Jeg har hatt både kvinnelige og mannlige ledere (tenker da på nærmeste leder). Noen har vært hjertelige og delt mye av seg selv, mens andre har holdt mer avstand og framstått som kaldere, og min erfaring er at det ikke er forskjell på kvinner og menn.

Når det er sagt, så trives jeg best med dem som også gir og deler litt om seg selv på jobb.

Jeg har ikke vært venn på Facebook (eller tilsvarende) med noen av mine nærmeste ledere, og det ønsker jeg heller ikke å være.

[Gjest Blomsterert]

Skjønner at sjef er sjef. Hun/han har et helt annet ansvar enn ansatte,og forstår godt sjefen ikke vil ha et personlig forhold til de ansatte! Hvorfor er det så viktig egentlig? En sjef trenger at dere gjør en god jobb! Thats it. Så lenge en blir behandlet med respekt og anerkjennelse,holder vel det??

[AnonymBruker]

Har ett hyggelig og profesjonellt forhold til sjefen.

Anonymous poster hash: 21faf...662

[AnonymBruker]

Hun har en kvass tone mot oss. Man merker at hun på en måte føler seg bedre enn oss. Hun har i et tilfellet knipset mot en ansatt samtidig som hun forlagte at disken ble ryddet opp før man tok en kaffepause. Helt okei at hun som sjef skal ha ansvar, og varsle om at disken bør se ren og pen ut til neste kunde, men å knipse og peke den ansatte ut mot disken fikk meg til å måpe. Hun er på ingen måte en leder, kun en sjef. Der er det en forskjell. Og som folk sier her, så har jeg kanskje hatt et alt for godt forhold til min gamle sjef. Forstår veldig godt at det kan være lurt i å holde vennskapet unna sjef og ansatt pga ulike grunner som dere nevner. Uansett tenker jeg at hun kunne oppført seg litt hyggeligere ovenfor oss. Hun har for eksempel ingen anelse om våre barns navn, og om jeg hadde spurt henne, hadde hun kanskje ikke vært klar over hvor mange barn jeg har en gang.

I fjor giftet vi oss, og det kom ingen gave/kort fra henne. Jeg ordet min egen brudebukett, så hun var veldig klar overar jeg giftet meg. Kollegaene mine var ikke invitert, men sendte gave og ønsket oss alt godt. Jeg syntes det var merkelig at sjefen aldri gratulerte meg.

Anonymous poster hash: 602d1...1f9

Jeg er enig i at det er merkelig.

Ikke alle sjefer har mye informasjon om sine ansatte. Jeg vet faktisk ikke så altfor mye om mine kolleger utenom hvor de er fra og bor, hva de skal i helgen eller ferien osv. Vi har fortsatt ok forhold, det er bare et opptatt kontor der mye skjer og alle har ulike oppgaver.

Arbeidsplasser er forskjellige, men jeg kjenner knapt til en eneste liten bedrift der folk omgås ofte hvor sjefen ikke ville sagt "gratulerer" når en ansatt skal gifte seg og ordner brudebuketten foran nesen på vedkommende. Det er ganske dårlig stil.

Uansett, jeg tviler på at du kommer noen vei med å "ta det opp". Antakelig har hun bestemt seg for å holde en viss avstand. Noen er også slik at de trenger å kjenne at de er viktige. Jo mindre bedrift og posisjon, jo mer behov har de for å hevde seg. Jeg har jobbet i bedrifter av forskjellige str. og CEOen som sitter på toppen med mye ansvar, mye penger og mye makt er alltid hyggeligere mot sine ansatte en hun med en liten bedrift som alltid må anstrenge seg for å fremstå litt viktigere enn hun er. Trist men sant.

Dersom du lager bråk av dette blir nok alt verre. Det blir negativ spenning, og det kommer ingen til gode at dere "gjenger" dere opp mot henne.

Det virker som du har veldig gode forhold til de du jobber med mesteparten av tiden. Da er du heldigere enn mange andre er. Er ikke det nok? Det er ikke slik at vi finner tonen med alle vi tilfeldigvis ender opp med på jobb. Det er på mange måter en luksus.

Kan du ikke heller fokusere på å gjore en god jobb og vinne hennes "gunst" slik? Så kan det vennskapelige holdes på fritiden, evt. sammen med dine medarbeidere.

Anonymous poster hash: 4f91a...7c4

[AnonymBruker]

Jeg har samme erfaring som deg.

Har hatt flere mannlige sjefer og et par kvinnelige.

Noen kvinner er redd for å være "for myke" og blir derfor litt vel sjefete.

Og det at de har måttet bruke albuene for å komme seg dit de er hjelper vel ikke.

Dette er en kjent sak så det er ikke generalisering. Det er bare sånn det er med enkelte kvinnelige sjefer.

Syns det er mye mer behagelig med en mannlig sjef.

Min far på 60 sier det samme, og han er en klok mann

Anonymous poster hash: 12ec0...cc4

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det er merkelig.

Ikke alle sjefer har mye informasjon om sine ansatte. Jeg vet faktisk ikke så altfor mye om mine kolleger utenom hvor de er fra og bor, hva de skal i helgen eller ferien osv. Vi har fortsatt ok forhold, det er bare et opptatt kontor der mye skjer og alle har ulike oppgaver.

Arbeidsplasser er forskjellige, men jeg kjenner knapt til en eneste liten bedrift der folk omgås ofte hvor sjefen ikke ville sagt "gratulerer" når en ansatt skal gifte seg og ordner brudebuketten foran nesen på vedkommende. Det er ganske dårlig stil.

Uansett, jeg tviler på at du kommer noen vei med å "ta det opp". Antakelig har hun bestemt seg for å holde en viss avstand. Noen er også slik at de trenger å kjenne at de er viktige. Jo mindre bedrift og posisjon, jo mer behov har de for å hevde seg. Jeg har jobbet i bedrifter av forskjellige str. og CEOen som sitter på toppen med mye ansvar, mye penger og mye makt er alltid hyggeligere mot sine ansatte en hun med en liten bedrift som alltid må anstrenge seg for å fremstå litt viktigere enn hun er. Trist men sant.

Dersom du lager bråk av dette blir nok alt verre. Det blir negativ spenning, og det kommer ingen til gode at dere "gjenger" dere opp mot henne.

Det virker som du har veldig gode forhold til de du jobber med mesteparten av tiden. Da er du heldigere enn mange andre er. Er ikke det nok? Det er ikke slik at vi finner tonen med alle vi tilfeldigvis ender opp med på jobb. Det er på mange måter en luksus.

Kan du ikke heller fokusere på å gjore en god jobb og vinne hennes "gunst" slik? Så kan det vennskapelige holdes på fritiden, evt. sammen med dine medarbeidere.

Anonymous poster hash: 4f91a...7c4

Jo, det er nok for meg. Er glad i mine kollegaer, og trives godt på jobb. Er heldige med mine medkollegaer. Er enig i det du sier, og vil nok ikke ta dette opp med henne. Men jeg vil nok fortsette å "invitere" med henne når vi andre spiser lunsj ute ogsånn, selv om jeg vet at hun sier nei. Jeg vet at miljøet kunne vært mye mer avslappende på jobb om hun hadde åpnet seg litt mer, men slil vil det nok aldri bli desverre. Ut fra hva mine kollegaer sier (som har jobbet der mye lengre enn meg), vil hun alltid være en sjef sjef. TS.

Anonymous poster hash: 602d1...1f9

[Ferny]

Min erfaring er faktisk motsatt - at de kvinnelige sjefen skal være venninner, og liker alt du gjør på facebook osv.

Nå er sjefen min en mann, og han har som prinsipp at han ikke er venner med kollegaer på facebook. Men han er hyggelig og omgjengelig på jobb/jobbfester osv.

Begge deler er greit synes jeg - så lenge de er hyggelige på arbeidsplassen, og det har jeg alltid opplevd.

Tenker uansett at så lenge sjefen er flink og grei på jobb, så skal de ikke behøve å være venner med alle utover det. Hun tar sikkert på seg rollen som sjef alvorlig, og tolker den slik at hun vil ha en viss avstand til det mer private aspektet rundt kollegaene. Det må jo være greit?

[AnonymBruker]

Det kan jo tenkes at sjefen har sitt å stri med. Vær klar over at det ikke er en dans på roser å drive små bedrifter. Det kan være så krevende og utmattende til tider at man ikke er helt med på det sosiale plan. Hun er vel også av den reserverte typen, virker det som. Og relasjonsbygging er kanskje ikke hennes sterkeste side. Men hun kan være veldig flink til butikkdriften, som dere tross alt er avhengig av for å beholde jobben. Jeg har også en følelse av at kvinner venter mer personlig engasjement fra kvinnelige sjefer og derfor er mer kritiske til dem?

Hvis dere har en sikker arbeidsplass, grei lønn og et godt miljø de dagene sjefen ikke er der, synes jeg rett og slett dere skulle la sjef være sjef, og heller snakke om hyggelige ting. Hvis det er snakk om at sjefen er en tyrann, stiller saken seg litt annerledes, men siden dere har holdt ut der i 4-10 år, er det vel ikek fullt så galt.

Selv er jeg kvinne og har vært sjef i eget AS med 10 ansatte. Det var atskillig verre å please de kvinnelige ansatte, fordi de både ville at jeg skulle være venn, "mamma" og profesjonell businesskvinne - litt ettersom den enkelte mente det passet seg.

Det kan være en stor påkjenning å drive en liten bedrift, og til tider var jeg så sliten av all jobbing og ansvar/press at jeg ikke hadde stort å by på rent sosialt. Å være venn og støttespiller på det personlige/emosjonelle plan, var mer enn jeg kunne klare, og hadde jeg hatt en facebook-profil, hadde jeg garantert ikke orket å ha ansatte som venner på facebook heller. Men det betyr jo ikke at jeg ikke tok vare på dem, rent profesjonelt. Jeg prioriterte bare å bruke min tid og mine krefter på det som var påkrevd for at butikken skulle gå bra - så ansatte hadde en sikker arbeidsplass, og fikk god lønn for innsatsen.

Anonymous poster hash: b083e...814

[mara2012]

Én ting å være venner med kollegaer og ha de på Facebook, men ikke sjefen. Det er jeg ikke vant med. Nettopp fordi jeg synes man skal skille jobb og privatliv. Skal man være "bestis" med sjefen, kan det jo føre med seg favorisering eller andre problemer ift. alle de ansatte.

Når det er sagt, kommer det jo veldig ann på hva man jobber med og hvor mange ansatte man har, og om sjefen pleier å jobbe med de ansatte eller om sjefen bare er overhodet, men som ikke fysisk er tilstede.