Hva er uaktuelt for deg, før/i forhold?

[AnonymBruker]

Jeg har flere ganger blitt i forhold for lenge. Etter lang tid, og å virkelig ha prøvd å ordne ting som ikke har vært bra, har jeg av ulike grunner tenkt "Nå har jeg brukt så lang tid på denne fyren, at det føles bortkastet om jeg går nå. Må heller prøve litt mer.." Det har vært håpløst.

Etter ett forhold følte jeg meg bitter også. For det førte så mye mer dårlig med seg, enn godt.

Hvordan kan jeg komme meg vekk så fort jeg bør, men ikke være for raskt ute og stikke for småting man bare må regne med i forhold?

Synes det er vanskelig å vite hvilke kameler som skal svelges, og hvilke jeg bør ri vekk med fra menn.

Og det er vanskelig å balansere parforholdet, og det individuelle.

Balanse i det heletatt er ikke enkelt.

Man må tilpasse seg hverandre, men man bør jo være fornøyd med hverandre som man er, man skal ikke måtte endre seg drastisk.

Hvilke ting er umiddelbare dealbreakers for dere?

Jeg ser for meg at utroskap og drøye løgner er det eneste som hadde fått meg til å stikke med en gang.

Mye annet hadde jeg sikkert tenkt var mulig å løse på et vis. Men en del av dette "mye annet" er det ikke mulig å forandre. Det er bedre å gå.

-F.eks. dobbeltmoral. En jeg var sammen med gjorde mye selv, som han ikke ville at jeg skulle gjøre.

-Å ikke prioritere/inkludere meg. Kanskje ikke umulig å endre, men hvis en mann i utgangspunktet er sånn, så lover det ikke godt.

Det var bare et par eksempler.

Hvilke ting fungerer ikke for dere, så dere gjør det slutt/vil ikke bli bedre kjent?

Skriv gjerne stikkord, og ha med et konkret eksempel/forklar hva du legger i begrepet.

Hva sier dere til dere selv, og hva sier dere til han, uten å virke sint, arrogant osv?

Anonymous poster hash: 56ac0...812

[Anglofil]

Vold, misbruk, løgner og utroskap.

Mvh Yvonne

Endret 31. mai 2014 av Yvonne

[Gjest Nightwich]

Vold og løgn

[Red-Ruby]

Sånne tråder har en tendens til å bli litt tørre, fordi folk svarer med åpenbare ting og forklarer det ikke slik ts spør i start innlegget. Jeg er også nysgjerrig på hvor folk egentlig setter grensen.

(mente ikke noe frekt til de som svarer over!! Det er jo positivt at folk sier at de ikke kommer til å tåle vold!)

Jeg kan si noe da.

1.trusler om å slå opp

Dette gidder jeg ikke å finne meg i.Mange kjærester gjør dette i kampens hete, og selv om jeg aldri har opplevd det, så hadde jeg blitt ganske gretten. Hadde sikkert ikke slått opp med engang, men hvis han hadde truet med å slå opp i hver krangel,hadde jeg til slutt antatt at han virkelig ikke vil være med meg.

Hvis du vil slå opp,så slå opp! jeg vil ikke ha en "medlidenhet" forhold, du er en fri mann og hvis du vil slå opp er det bare å gjøre det.

2. Snakke stygt om familien min/hate familien min.

Dette syns jeg er litt leit, for jeg er veldig knyttet til min familie. For lenge siden var det en gutt jeg snakket litt med, og fortalte han at jeg kranglet med moren min. Mange dager senere nevnte jeg noe med henne og han kommenterte at hun er jo helt idiot. hvorfor? fordi vi hadde en uenighet?

så han aldri igjen etter det...

3. at han "kjører over meg"(ikke fysisk)

Mange menn, ofte de som henger på nettet, tror at kvinner liker å bli dominert, i alle aspekter av livet. Det er han som har det siste ordet og sånn er det. Jeg tror jeg hadde mistet følelser for en sånn mann.

jeg ser det var en tråd med "dette trenger kvinner og dette trenger menn",og den er jeg litt uenig i. Jeg tror at de fleste mennesker trenger de samme tingene,og uansett hvilken kjønn man har vil man høre at partneren din verdsetter din mening.

Endret 1. juni 2014 av Blue-Jeans

[AnonymBruker]

Utenfor et forhold har jeg klare grenser og vet nøyaktig hva jeg hadde funnet meg i og hva som er takk og farvel. I et forhold har jeg erfaringsmessig funnet meg i det meste, både vold, mishandling, utroskap og grove løgner. Så hvor går grensen for min del? Aner ikke. Men når forholdet er vedvarende negativt og gir meg mindre enn det tilfører, da tror jeg at jeg hadde avsluttet det.

På grunn av mishandling i barndommen er jeg nok litt dørmatte på enkelte områder når det gjelder meg selv.

Hvis personen jeg hadde vært i forhold med hadde gjort ungene mine noe, derimot, om så bare et lite knips - NULLTOLERANSE.

Anonymous poster hash: cc956...1b2

[Gjest avocadoen]

Har samme problem som deg ts. Aksepterer alt for mye om det er noen jeg er glad i. Men jeg har lært nå, og nå aksepterer jeg ikke like mye. Respekt er en dealbreaker for meg. Et forhold uten respekt er ikke akkurat noe godt forhold. Andre ting er umoden oppførsel, vold og utroskap

[Red-Ruby]

Etter å ha blitt inspirert litt på KG,er jeg fristet til å skrive litt til.

"Typen driver intimdans med jenter" og "kjæresten vil at vi skal kommentere andre" feks.

Det er ikke det at de tingene i seg selv er så galt. Men dette tolker jeg som mangel på respekt,og ja,det er galt. Men det som er ekstremt trist og dealbreaker i den situasjonen er ikke mangel på respekt, men mangel på prioritering og mangel på verdsetting.

Hvis min kjære hadde sagt at noe jeg gjør er sårende, så lar jeg være med å gjøre det. Lett!

Kjæresten min er veldig viktig for meg, og han er viktigere for meg en feks "ønske om å danse med andre menn" og "ønske om å kommentere andre menn"

Hadde min kjære bedt meg om å la være å kommentere andre menn,hadde jeg stoppet momentant.
Det er utrolig viktig for meg å lytte til hverandre og å bli hørt.

Kanskje av samme grunnene til en som skriver over meg. Dette er noe jeg har savnet hele livet, å bli respektert, sett og hørt. Og som fult voksen, klarer jeg ikke å finne meg i det.

Endret 1. juni 2014 av Blue-Jeans

[Apehjerne]

Alle driter på daget,alle lyver innimellom men det viktigste for meg da er hvordan personen håndterer det i ettertid. Min ex ble tatt med hånda i kakeboksen men nektet og nektet og greide på et eller annet vis å legge skylda på meg. Allerede da burde jeg arkivert han.

[Gjest brutal_mann]

Løgn er utilgivelig.

Forøvrig, å være løsningsorientert. Ikke dømme. Være imøtekommende. Være der for hverandre. Det er det som gjør forholdet verdt å satse på. I et forhold så skal begge løfte hverandre og gjøre den andres hverdag bedre. Med andre ord, det er ikke så mye som er totalt uaktuelt, men det er en del grunnleggende ting som må på plass for at det skal være verdt det.

[Cata]

Jeg er litt som deg, jeg har en tendens til å bli etter jeg skulle gått. Forhåpentlig er jeg blitt litt klokere med årene, men det tar sin tid.

Ting som alltid har vært umiddelbare dealbreakere er vold, kriminalitet og rusmisbruk, eller for den del mye bruk av rusmidler selv om det ikke teknisk sett er misbruk. Men dette har aldri vært noe problem i praksis siden jeg ikke har forvillet meg borti menn med den slags tilbøyeligheter.

Så kommer det jeg er blitt litt klokere på og som jeg vil se opp for hvis det skulle bli "en neste gang":

• menn som ikke inkluderer meg. Jeg MÅ ikke hilse på barna eller vennene fra dag 1, men hvis det ikke er skjedd etter et halvt år, så er det på tide å gå....
• menn som inkluderer meg for fort og SKAL ha meg til å hilse på venner og familie fra dag 1....
• menn som fort blir furtne og sure og prøver seg på "silent treatment" hvis de ikke umiddelbart får det som de vil. Det er greit å være uenig, men "furten femåring" er ikke sjarmerende for en femåring en gang, langt mindre for en førtifemåring.
• menn som aldri ønsker å støtte eller hjelpe meg hvis det skulle behøves (det gjelder selvsagt motsatt vei også, men jeg prøver stort sett å støtte folk jeg kjenner/er sammen med hvis det er krise)
• konfliktskye menn. Heller en heftig diskusjon/krangel i ny og ne enn å gå og ruge på ting i evigheter for så å bare gå i stedet for å prøve å løse problemet.

[Aerah]

- At jeg ser i "på-gang"fasen at han fortsatt flørter med andre jenter. I mine øyne tyder dette på at han ikke er særlig interessert, og da stikker jeg.

- At han nedprioriterer meg. Er med meg kun når ikke har noe annet å ta seg til med.

- At han er vanskelig å kommunisere med. Vet ikke hva han vil ha ut av forholdet, og snakker det bort dersom jeg prøver å ta det opp.

+++

- I et forhold skal det ekstremt mye til før jeg går. Går ikke inn i et forhold før de overnevnte punktene er luket ut Så i et forhold er det kun utroskap og andre store svik som skal til.

[AnonymBruker]

Var i et dårlig forhold i mange år hvor samboeren min var notorisk utro og la skylda på meg for det han gjorde. Etter det bestemte jeg meg for å ikke finne meg i dritt uansett hva. Noen mnd etter det ble slutt møtte jeg en utrolig pen og morsom mann, og vi drev på i en periode. Vi var ikke eksklusive og han drev litt på med andre og tok ikke hensyn til helse osv i forhold til det. Han respekterte ikke at det er viktig for meg. Da tenkte jeg "hvis jeg hadde møtt han i dag, så ville jeg ikke funnet meg i det. Men nå er jeg knyttet til han." Da innså jeg at det ble for dumt og kuttet han ut på dagen, man skal ikke finne seg i dritt uansett om man er blitt knyttet til personen.

Møtte senere en annen. Han ble irritert på meg for en filleting, men det var måten han reagerte på som fikk meg til å kutte han ut. I stedet for å bare ta det opp med meg og ordne opp slik at jeg kunne rette på det som han var irritert over, så furtet han i lange tider og når jeg spurte hva som var galt så sa han "ingenting". En slik type problemløsning vil ikke jeg ha i livet mitt. Man må faktisk kunne være så voksen at man kan si ifra hvis det er noe galt, slik at man får ordnet opp i det. Jeg kuttet han altså ut pga måten hans og håndtere konflikter, ikke selve konflikten.

Anonymous poster hash: c1f01...5db

[Hypnotica]

For meg er et forhold uaktuelt i seg selv. Never again

[AnonymBruker]

For meg er et forhold uaktuelt i seg selv. Never again

Enig! Noe jævla tull!!!

Anonymous poster hash: 34ba7...4df