18 år, gravid og samboer vil gå fra meg.

[AnonymBruker]

Jeg sitter oppi driten. Og vet ikke hva jeg skal gjøre, vet ikke om det hjelper å skrive her heller men nå er jeg så desperat og lei meg. Jeg er altså en 18 år gammel jente som er gravid. Jeg har ikke noe god inntekt da jeg går på skole (ferdig nå til sommeren) og jeg har ikke foreldre som har mulighet til å hjelpe.

Jeg har blitt påtvunget en abort før, noe jeg angrer dypt på og ønsker ikke å gjøre det igjen. Så jeg sitter her med en million spørsmål først og fremst om jeg kan klare dette selv. Jeg har vært ilag med samboeren min og barnefar i 4 år (han er 23 år) og at han vil stikke pga dette er forferdelig.

Er det noen som har noe peiling på dette her? Kan jeg få noe hjelp noen plass, er det håp for meg? Eller burde jeg gjøre som han vil å ta abort?

Jeg vet at jeg er ung, men jeg føler så stor kjærlighet for dette at jeg ikke kan gi slipp på det igjen, synes bare det er helt utrolig at jeg klarer å bli gravid igjen.

Tar i mot alle råd og tips med åpne armer!

Hilsen en fortvilet 18 åring.

(Beklager at det er rotete)

Anonymous poster hash: ac341...e5e

[bruker_K]

hvis du angret på din forrige abort, ikke gjør det igjen. Mange ender opp med store psykiske problemer...
Vet dessverre ikke hva du kan gjøre. folk kan si du er egoistisk som beholder barnet, men hvis det er noe du vil, så gjør du det.

det ender nok opp med at du får penger fra Nav. Har ikke så mye greie på det, men snakk med legen din.

lykke til

[dillyduzit]

Helt random spørsmål: Hvorfor sover du ikke nå?

Til saken:

Rådfør deg med helsesøster på din skole, kanskje hun kan gi deg noen betryggende ord på hva du burde gjøre eller ikke gjøre. Hvor ser du degselv i fremtiden?

Ring legen. Lykke til.

[AnonymBruker]

Helt random spørsmål: Hvorfor sover du ikke nå?

Til saken:

Rådfør deg med helsesøster på din skole, kanskje hun kan gi deg noen betryggende ord på hva du burde gjøre eller ikke gjøre. Hvor ser du degselv i fremtiden?

Ring legen. Lykke til.

Fordi jeg henger litt etter på lesing til eksamen.

Jeg ser meg selv i fast jobb og helst sammen med samboeren min og dette barnet da, men det er jo lov å drømme.

Og takk for svar til dere begge!

Anonymous poster hash: ac341...e5e

[Måndagsbarn]

Kjære deg TS, ta kontakt med Amathea!

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

Dette skal du ikke gå med alene. Disse menneskene kan hjelpe deg med situasjonen din,

og JA, det går an å klare alene.

Det høres ikke ut som du vil ta abort, og da er det viktig at du får tenke godt igjennom mulighetene dine. Dersom du likevel lander på abort, skal det være DITT valg og DITT ønske for ditt eget liv.

Lykke til, klem!

[dillyduzit]

Fordi jeg henger litt etter på lesing til eksamen.

Jeg ser meg selv i fast jobb og helst sammen med samboeren min og dette barnet da, men det er jo lov å drømme.

Og takk for svar til dere begge!

Anonymous poster hash: ac341...e5e

Lykke til på eksamen!

Det er ikke meg du skal fortelle dette, det er kjæresten din. Fortell han gva du vil og hvordan dine planer er, samt hør på hans.

[Destruit]

Det eneste du trenger å tenke på akkurat nå, er valget du må ta. Alt annet ordner seg!

Vi er heldige å lever i en velferdsstat der noen valg blir mindre kompliserte enn i andre land.

Så tenk over det, tenk over det igjen, og magefølelsen din vil alltid være det riktige for deg. Selv om det kan være skummelt og kanskje ikke den enkleste vei å gå.

Masse lykke til 💜

Endret 30. mai 2014 av Destruit

[AnonymBruker]

Jeg vet du ikke har lyst til å høre dette, men for meg lyder det strengt tatt som om abort er det klart beste alternativet her. Du er svært ung, du har etter all sannsynlighet ikke barnets far særlig med på laget, du har svært begrensede midler og de som normalt stepper inn for såpass unge mødre (altså dine foreldre) har heller ikke all verdens muligheter. Jeg forstår at det er en traumatisk opplevelse, men jeg synes ærlig talt at det lyder en tanke uansvarlig å velge noe annet, og tror du vil ha langt bedre forutsetninger for å ta deg av et barn når du har litt økonomisk armslag og et mer stabilt forhold enn at fyren stikker fordi du blir gravid. Og det er ikke hyggelig å si det til en frustrert, gravid (og hvis du velger å beholde sannsynligvis enslig) tenåringsjente, men du forstår antagelig også at det må sies.

Du har rett til en del støtte fra NAV i forbindelse med at du får barn, og ved behov kan du også søke sosialhjelp hvis du ikke har rett på f.eks. arbeidsavklaringspenger eller lignende (og det har du neppe). Det forutsetter likevel at man selger det meste man har av verdier først, og er en slags siste utvei for at folk ikke skal sulte. Det er en bråte med støtteordninger, men det vil naturligvis være svært trangt økonomisk og eventuelle planer om høyere utdannelse vil antagelig måtte settes på vent (selv om noen klarer å kombinere det sånn noen lunde).

Synes forøvrig også at du, uansett utfall, må revurdere ditt forhold til denne fyren. Ut fra hans reaksjon virker han ikke akkurat som en god omsorgsperson. Jeg kan forstå at en ung fyr flipper ut av en sånn beskjed, men det får være grenser for hva man sier til sin gravide tenåringskjæreste.

Igjen, jeg mener ikke å være kjip og vanskelig her, men midt i sin betingelsesløse godhet og velvilje er det en del som bare blindt sier at alt løser seg, du må bare velge etter kjærligheten og hva morsinstinktet sier og så videre. Så enkelt er det ikke. Det er en grei fantasi å ha, men her er det altså snakk om et potensielt liv, og da må man komme seg litt ut av den boblen. Du har et enormt stort valg foran deg, og du må vurdere dette skikkelig nøye. Lykke til.

Anonymous poster hash: de635...61e

[Destruit]

Jeg vet du ikke har lyst til å høre dette, men for meg lyder det strengt tatt som om abort er det klart beste alternativet her. Du er svært ung, du har etter all sannsynlighet ikke barnets far særlig med på laget, du har svært begrensede midler og de som normalt stepper inn for såpass unge mødre (altså dine foreldre) har heller ikke all verdens muligheter. Jeg forstår at det er en traumatisk opplevelse, men jeg synes ærlig talt at det lyder en tanke uansvarlig å velge noe annet, og tror du vil ha langt bedre forutsetninger for å ta deg av et barn når du har litt økonomisk armslag og et mer stabilt forhold enn at fyren stikker fordi du blir gravid. Og det er ikke hyggelig å si det til en frustrert, gravid (og hvis du velger å beholde sannsynligvis enslig) tenåringsjente, men du forstår antagelig også at det må sies.

Anonymous poster hash: de635...61e

Wow. Og med den kommentaren fikk du vel egentlig skåret alle mødre under en og samme kniv som dårlige forutsatte foreldre som aldri skulle fått barn med mindre de vant i Lotto.

Tenk å anbefale ei jente abort når det ikke er medisinsk nødvendig....

Om hun velger det selv , så er det selvfølgelig riktig for henne, men å anbefale det som anonym bruker her inne til ei jente som spør etter råd, er pokker meg ett slag så langt under beltestedet at du burde fått en premie for å være årets største fjott.

[AnonymBruker]

Abort igjen hvorfor ikke kjære deg?

Anonymous poster hash: b96a2...589

[Måndagsbarn]

Wow. Og med den kommentaren fikk du vel egentlig skåret alle mødre under en og samme kniv som dårlige forutsatte foreldre som aldri skulle fått barn med mindre de vant i Lotto.

Tenk å anbefale ei jente abort når det ikke er medisinsk nødvendig....

Om hun velger det selv , så er det selvfølgelig riktig for henne, men å anbefale det som anonym bruker her inne til ei jente som spør etter råd, er pokker meg ett slag så langt under beltestedet at du burde fått en premie for å være årets største fjott.

Helt enig, faktisk. Synes det er langt over streken å -anbefale- andre mennesker i en "krisesituasjon" (nå MÅ ikke graviditet være krise, men TS fremstår ganske ute av seg) å gjøre noe hverken i den ene eller andre retningen. Å rett ut si at "du burde ta abort" er totalt empatiløst og krever null innsats i dilemmaet, det er ganske hjerteløst og perspektivfattig.

Da synes jeg og håper TS heller tar kontakt med fastlegen sin, Amathea, og eller tar en real prat med moren/nærmeste familie om hun kan, og får støtte og muligheter av gode, stabile mennesker som kjenner henne.

[AnonymBruker]

For ditt eget beste, velg abort. Det er virkelig ikke veien å gå å tvinge igjennom en graviditet når far er så uvillig og du dessuten så ung. 18 år? Dere har vært sammen siden du var 14????

Ta abort.

Anonymous poster hash: 2a86b...c3f

[AnonymBruker]

Wow. Og med den kommentaren fikk du vel egentlig skåret alle mødre under en og samme kniv som dårlige forutsatte foreldre som aldri skulle fått barn med mindre de vant i Lotto.

Tenk å anbefale ei jente abort når det ikke er medisinsk nødvendig....

Om hun velger det selv , så er det selvfølgelig riktig for henne, men å anbefale det som anonym bruker her inne til ei jente som spør etter råd, er pokker meg ett slag så langt under beltestedet at du burde fått en premie for å være årets største fjott.

Jøss. Jeg har da på ingen måte skåret alle mødre over samme kam. Aner igrunn ikke hva du sikter til heller. Det at jeg sa at man har bedre forutsetninger for å ta vare på et barn når man har en del midler og et stabilt forhold? Det er vel ikke så kontroversielt. Ingen sier at bare de rikeste bør få barn, men at man bør forsøke å ha så gode forutsetninger man selv får til.

Selvsagt kan en ung alenemor gi et barn en utmerket oppvekst, men den samme moren vil vanligvis gi barnet en enda bedre oppvekst hvis hun har et stabilt forhold og ikke lever fra hånd til munn - når hun er like kjærlig, snill og grei og i tillegg har de ytre faktorene på plass. Jeg har aldri så mye som insinuert at man må vinne i Lotto for å kunne gi et barn en god oppvekst, og det er det ganske meningsløst å påstå når hva jeg faktisk skrev er fritt tilgjengelig for alle som leser tråden.

Ellers er det stort sett bare avsporing, og det er ikke nyttig for verken deg, meg eller især TS. Jeg understreket flere ganger at det ikke er noe som helst vondt i det jeg sier, jeg bare inntok en annen holdning enn de som ga råd i motsatt retning (så Måndagsbarn, det er besynderlig at du ikke liker råd "i den ene eller andre retningen" og likevel ikke reagerer når det sies at hun må la være å ta abort). Det er ikke under beltestedet i det hele tatt. TS bør flere meninger om situasjonen hun er i så lenge de er begrunnet og innenfor tema. Det hun ikke trenger er kjekling mellom oss. Jeg ønsker TS alt mulig hell og lykke uansett hva hun lander på, og lar det bli med det. Utveksling av spydigheter får du/dere, hvis det er ønsket, finne noen andre til å stille opp til.

Anonymous poster hash: de635...61e

[Chevelle]

Ikke ta abort selv om folk sier du er ung bla bla.

Nav kan hjelpe deg økonomisk, og familien kan vel hjelpe deg med barnet?

Du kommer å angre om du tar abort igjen.

Uansett hva du velger, så må du/dere bli flinkere med prevensjon heretter.

Ille å havne i denne situasjonen hele 2g i en alder av 18 år

Lykketil =)

[AnonymBruker]

Og jeg er for ordens skyld ferdig med denne tråden med mindre TS skulle ønske noen ytterligere innspill, Her skal TS få tilbakemelding på situasjonen sin - og kun det. Det er bare å lage en egen tråd hvis vi skal diskutere om jeg er en kjip anonym bruker, det gjør vi ikke i denne. Takk for meg. Og lykke til til TS. Oppriktig.

Anonymous poster hash: de635...61e

[Chevelle]

Er idioti å anbefale en abort når TS allerede sliter med senvirkninger fra forrige.

Det finnes også adopsjon som et alternativ. Evt mødrehjem det første året

[Gjest FuturePrimitive]

Ta abort. Dump fyren. Søk hjelp (Det er ikke normalt å ha to aborter før du har fyllt 18 år), skaff deg en utdannelse og bruk for guds skyld beskyttelse neste gang du har sex. Harde kår, jeg vet..men livet er ikke lett, og om du skaffer deg en baby som uutdannet singel jente på 18 år uten hjelp hjemmefra? Jeg sier bare fy faen.. Livet er hardt nok for oss som har gjort "alt riktig"..det der høres ut som et jækla mareritt for å si det mildt.

[AnonymBruker]

Jeg vil absolutt råde deg til å søke profesjonell veiledning fremfor å rådføre deg med KG. Selv om abort i dette tilfellet utvilsomt er mest fornuftig, så er det ikke dermed gitt at det er den beste løsningen for de involverte.

Å den kjæresten din burde du i alle tilfeller ta en skikkelig helvurdering på.

Anonymous poster hash: 46714...c50

[Miss moneypenny]

Ikke la noen presse deg til noe du ikke vil. Situasjonen er ikke håpløs, ønsker du å beholde barnet så kan du klare det. Jeg anbefaler deg å kontakte NAV, finne ut hva slags økonomisk hjelp du kan få. Det er vel en god del skulle jeg tro. Overgangsstønad, utvidet barnetrygd, stønad til barnehage når det blir aktuelt, barnebidrag fra far? Noen får rette på meg om dette er feil, ta det med en klype salt. Men kontakt NAV.

Ja det er mye jobb med barn. Men du verden som du får igjen for det! Samboeren din kan endre mening, men du burde ikke belage deg på det. Ønsker deg lykke til, håper du ender opp med den beslutningen som føles mest riktig for deg. Jeg er også enig i at du bør søke råd hos profesjonelle

[Gjest FuturePrimitive]

Ikke la noen presse deg til noe du ikke vil. Situasjonen er ikke håpløs, ønsker du å beholde barnet så kan du klare det. Jeg anbefaler deg å kontakte NAV, finne ut hva slags økonomisk hjelp du kan få. Det er vel en god del skulle jeg tro. Overgangsstønad, utvidet barnetrygd, stønad til barnehage når det blir aktuelt, barnebidrag fra far? Noen får rette på meg om dette er feil, ta det med en klype salt. Men kontakt NAV.

Ja det er mye jobb med barn. Men du verden som du får igjen for det! Samboeren din kan endre mening, men du burde ikke belage deg på det. Ønsker deg lykke til, håper du ender opp med den beslutningen som føles mest riktig for deg. Jeg er også enig i at du bør søke råd hos profesjonelle

I følge kvinner her inne så er det IKKE spesielt fett å være alenemor! Man får IKKE masse stønader og støtte.

Klart hun KLARER å beholde barnet. Spørsmålet er bare om hun burde ødlegge sitt eget liv, og samtidig gi liv til et menneske med dårlig odds for å klare seg godt her i livet. Livet er allerde tøfft, og tøffere vil det bli i framtiden. Det er ingen gullkantet bonus akuratt å bli født inn i fattigdom med fraværende far og aleneforsørgende ung mor uten jobb eller utdannelse eller familie som kan hjelpe og bidra. Oddsen ser skremmende dårlig ut. Hun er uansett 18 år og voksen nok til å ta sine egne valg. Så får hun velge hvem hun vil høre på.