Hva er egentlig barnets beste - når en pappa er et barn i voksen kropp?

[Ruth_87]

Hei!

Jeg har vært tidligere gift, men en mann som har sine utfordringer. (uten å gå mer inn på det). Sammen fikk vi et barn som nå er snart skole klar. Da barnet vårt var 2 år valgte jeg å flytte. Siden den gang har datteren min bodd hos meg, med pappa helg annen hver helg. Totalt to helger i måneden.

Han som jeg var gift med har hatt en vanskelig barndom. Eller bedre sagt en tapt barndom. Han har hatt et tøft liv, men er i dag i full jobb og er et ordens menneske. Men likevel er han som et barn. Og når datteren min kommer hjem etter pappa helg, er hun sliten, initiativ løs og noen ganger så bare gråter hun - uten å vite helt hvorfor. Men det er ikke en slik jente jeg har i hverdagen hos meg. Derfor blir jeg beskymret. Eller overdriver jeg??

Hvordan er pappa et barn i voksen kropp?? Jo, frokost er ikke så viktig. Her blir det servert vafler eller noe annet godt. Legge tid, er det ikke så nøye med - datteren min får lov å se på film på sengen langt ut over kvelden. (noe som medfører at hun blir sliten dagen etter). ... Videre, jeg vet ikke... Det er noe ved hans personlighet som jeg kjenner er utrygt og ustabilt. Og dette tror jeg datteren min merker og.

Samtidig så vil jeg understreke, at han er et godt menneske, snill, god på alle måter. Men det er bare det at vesentlige ting som jeg syns jeg viktig, er ikke viktig for han. Mange ganger kommer jenta min hjem etter en helg, med de samme flettene som jeg laget på fredag morgen før barnehagen. Han har ikke gredd henne i hele helg. Og klærne er skitne. Og hun selv er utslitt og liksom.. likegyldig. Er det grunn til beskymring. Hva i all verden gjør man??? Jeg vil og mener det er viktig for alle barn å ha en mamma og en pappa...

Er det noe som har erfaring ifra enten sine egene foreldre og barndom eller andre samme heng?? Er det bagatell dette som jeg skiver om her??? Jeg vil ikke tråkke i salaten og ødelegge noe heller .... Men jeg vil, det beste for barnet mitt.

[AnonymBruker]

Har du pratet med han om dette da?

Ett annet forslag er at han har timessamvær.Henter på formiddagen og leverer henne på kvelden.

Da sover hun jo hjemme osv.

Anonymous poster hash: c4115...6ab

[Ruth_87]

Takk for tipset.

Men han er veldig vanskelig å snakke med. Han er som et barn. Sier jeg noe som han oppfatter som negativt, ja da får jeg trusler om at han skal melde meg til barnevernet osv osv. Jeg vil bevare det stabile og trygge samarbeidet som vi har idag, men er veldig urolig når datteren min er der om helgene. Det har også vært tilfeller at hun ikke ønsker å reise til han - når det har vært hans helg. Og da er det ekstra leit å si det til han.

Men er det bagateller dette som jeg nevner, eller kan datteren min på noen måte få en negativ effekt av dette... I så fall er det min oppgave som mor å være våken her...

[AnonymBruker]

Hvorfor fikk du barn med han? Må bare spør.

Han har helgene på sin måte, så du må nok svelge noen kameler her ja. Det er ikke farlig med samme klær og frisyre i 2 dager. Ingen dør av det. Men du kan spørre henne hva de gjør på, om hun har det fint der, og hvordan hun syns det er hos faren.

Anonymous poster hash: 4c535...5ff

[AnonymBruker]

Ei i min familie har det på samme måte med sin ex. Jeg har dessverre ingen løsning på dette, men du har min fulle sympati! Veldig vanskelig situasjon.

Håper det ordner seg for deg!

Anonymous poster hash: 8f0d0...e79

[AnonymBruker]

Hei.

Det var da veldig til analysering av barnet når hun kommer fra far.

Et barn i barnahagealder er prisgitt foreldrenes rutiner, og jeg forstår at du liker dine rutiner. Men det er ikke alle som har de samme.

Jeg "krangler" også med mine barns far om oppdragelese og rutiner, og vi bor sammen. Helt normalt...

Og jeg tviler på at barnet er så veldig påvirket etter to overnattinger hos far, slik du beskriver høres det jo ut som posttraumatisk stress..?

Jeg er litt uskikker på hva du er ute etter her, lufte frustrasjonen eller få råd og tips.

Om far nekter å høre eller følge dine rutiner, og det er fare for liv og helse for barnet. Da kan du innrapportere det til barnevernet/politiet. Om det ikke er fare for liv og helse, må du nok bare innse at andre også kan oppdra barn, bare ikke på din måte.

Anonymous poster hash: bdb47...cf4

[mara2012]

Jeg har forståelse for deg, men samtidig ikke.. Uansett hvordan han er som person, må du ikke glemme at du har hovedomsorgen for jenta og at du naturlig nok derfor er den mest rutinerte og ansvarlige av dere to. Han ser datteren sin 2 ganger i mnd, det er helger, og det er lov å kose seg litt ekstra da. Jeg synes jo dog at han kunne tilbudt henne en dusj iløpet av helgen, men..

Jeg ville ikke hengt meg så mye opp i det. Hadde dere hatt 50/50, hadde jeg forstått en evt. bekymring, da går det utover hverdagen ellers også.

[Ciara]

Hei.

Det var da veldig til analysering av barnet når hun kommer fra far.

Et barn i barnahagealder er prisgitt foreldrenes rutiner, og jeg forstår at du liker dine rutiner. Men det er ikke alle som har de samme.

Jeg "krangler" også med mine barns far om oppdragelese og rutiner, og vi bor sammen. Helt normalt...

Og jeg tviler på at barnet er så veldig påvirket etter to overnattinger hos far, slik du beskriver høres det jo ut som posttraumatisk stress..?

Jeg er litt uskikker på hva du er ute etter her, lufte frustrasjonen eller få råd og tips.

Om far nekter å høre eller følge dine rutiner, og det er fare for liv og helse for barnet. Da kan du innrapportere det til barnevernet/politiet. Om det ikke er fare for liv og helse, må du nok bare innse at andre også kan oppdra barn, bare ikke på din måte.

Anonymous poster hash: bdb47...cf4

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg synes ikke det krever voldsomt til analyse å fastslå at håret ikke har blitt gredd på to dager.

---

TS: Du beskriver et barn som ikke har det bra, men samtidig forstår jeg ikke helt hvorfor de tingene du nevner skulle ha sååå mye å si. Konklusjonen står ikke i stil med premissene. Jenta gråter hele dagen etter å ha vært hos far fordi hun får vafler til frokost? Eller ser film til sent på kvelden? Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være noe annet i veien her. Og jeg tror jeg ville stilt et helt åpent spørsmål til far. Forklart hvordan barnet oppfører seg og spurt om han kanskje har noen teorier om hva oppførselen skyldes. Uten å anklage, men fordi du oppriktig lurer.

[Papputen]

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg synes ikke det krever voldsomt til analyse å fastslå at håret ikke har blitt gredd på to dager.

---

Og det er livstruende???

[Ciara]

Nei, har jeg sagt det?

Men altså, jeg synes uansett man skal legge lista for foreldreskap litt høyere enn ved "livstruende". Jeg liker for eksempel at barna mine er rene og pene selv om de fint overlever å være møkkete.

Når det er sagt, håper jeg du forsto ut fra innlegget mitt at jeg ikke helt forstår hvordan tingene TS forteller om skal kunne føre til en så sterk reaksjon hos barnet.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at datteren din er så stor at hun muligens selv begynner å forstå konsekvensene av å være oppe altfor lenge f.eks. Eller at vafler til frokost ikke metter særlig lenge. Hva med å snakke litt sammen alle tre? Selvsagt en samtale på hennes premisser der du spør henne litt hvordan hun føler det, og så får faren hennes høre hennes tanker om dette?

Så kan du heller ta en mer voksen samtale med han etterpå. Fortell det du skrev her, men ikke kritiser han direkte. Det er bedre og si hvordan du føler datteren deres opplever dette, og du kan jo selv dra inn egne opplevelser der du selv lot henne være oppe for lenge en gang f.eks.

Høres ut som han vil det beste for henne, men ikke vet helt at frie tøyler ikke er bra i lengden. Håper det ordner seg for dere!

Anonymous poster hash: 0952e...bce

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg synes ikke det krever voldsomt til analyse å fastslå at håret ikke har blitt gredd på to dager.

---

TS: Du beskriver et barn som ikke har det bra, men samtidig forstår jeg ikke helt hvorfor de tingene du nevner skulle ha sååå mye å si. Konklusjonen står ikke i stil med premissene. Jenta gråter hele dagen etter å ha vært hos far fordi hun får vafler til frokost? Eller ser film til sent på kvelden? Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være noe annet i veien her. Og jeg tror jeg ville stilt et helt åpent spørsmål til far. Forklart hvordan barnet oppfører seg og spurt om han kanskje har noen teorier om hva oppførselen skyldes. Uten å anklage, men fordi du oppriktig lurer.

At man ikke grer håret er selfølgelig et tegne på forsømming, men det alene er ikke nok.

Mye her er antagelser på reaksjoner barnet får ved samvær med far.

Anonymous poster hash: bdb47...cf4

[Ciara]

At man ikke grer håret er selfølgelig et tegne på forsømming, men det alene er ikke nok.

Mye her er antagelser på reaksjoner barnet får ved samvær med far.

Anonymous poster hash: bdb47...cf4

Og det er jeg enig i, det har jeg også skrevet.

[AnonymBruker]

Nei, har jeg sagt det?

Men altså, jeg synes uansett man skal legge lista for foreldreskap litt høyere enn ved "livstruende". Jeg liker for eksempel at barna mine er rene og pene selv om de fint overlever å være møkkete.

Når det er sagt, håper jeg du forsto ut fra innlegget mitt at jeg ikke helt forstår hvordan tingene TS forteller om skal kunne føre til en så sterk reaksjon hos barnet.

Jeg er ikke uenig, men hva du eller jeg mener er uvesentlig.

Barnet vil ikke bli fjernet fra far grunnet antagelser fra mor. Og det er kun ved alvorlig omsorgssvikt at affære vil bli tatt.

Og hva er da henskiten til mor her? Om det ikke nytter å snakke med far, han er umoden og ikke i stand etter hennes premisser å oppdra et barn? Hva er formålet til mor da? Hvordan har hun tenk å løse det?

Det er klassisk mor og tro at hun alltid vet best.

De fleste barna fanger opp dårlige "vibber" mellom foreldrene og om mor klager på far ofte, er det nok en av grunnene til at barnet er oppjagd etter pappahelg.

Anonymous poster hash: bdb47...cf4

[Jade]

Her blir det bare gjetting og brainstorming og spørsmål:

Hvis datteren din er vant til klare grenser og rammer og rutiner, så kan det bli slitsomt å måtte plutselig være den "voksne" og finne ut av dagen selv. Kjenne på egne behov. Selv bedømme når hun er sulten og trett, hva som er dumt og hva som er farlig å gjøre. Når skal jeg få mat? Skal jeg ikke få rene klær? Mangel av søvn kan gjøre hvem som helst sliten, og har faren stått opp når hun våkner? Hvor lenge må hun gå uten mat, osv? At hun får vafler er nå én ting. Det synes hun kanskje er kjekt. Men får hun alle måltidene hun trenger? Blir hun uopplagt av det dårlige kostholdet - hvis det bare er snop og kaker? Finner de på noe sammen, eller er hun overlatt til seg selv? Er han hjemme om kveldene? Drikker han?

[AnonymBruker]

Klaging fra mødre er jo det mest potensielle farlige for barnet. Barn fanger opp vibber bedre enn noen andre. Så fremt du ikke kan bevise noe, så prøv å være venner. Du kan jo påpeke at han tar ut hårflettene og at han kan bade/dusje en gang i løpet av helgen. Hvis han ikke er i stand til dette, da burde han ikke ha barnet hos seg i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: 74e83...a67

[Gjest lurven]

jeg synes du overdriver en del her, han kan ikke påvirke henne så mye med det lille samværet han har, og du kan ikke forvente at han skal ha samme rutiner som deg, alle er forskjellige, det viktigste er at han er snill mot henne.

uten at jeg kjenner saken helt tror jeg ikke hun tar så stor skade av dette.

Tenker at hun trenger å være med faren sin og han trenger å ha kontakt med datteren sin

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han kanskje har begrenset samværskompetanse, og at det med fordel kunne vært flere "små" samvær (feks på ettermiddag) i stedet for sammenhengende en hel helg. Det ville muligens blitt triveligere for dem begge to.

Anonymous poster hash: 627d6...5f8

[Ruth_87]

Tusen takk, for alle innspill og svar Setter stor pris på dette.

Jeg ser at det er mange som har svart som ikke helt forstår problems stillingen min. Grunn til det, er at dere ikke helt kjenner til hans "diagnose" og utfordringer. Jeg har heller ingen interesse av å bre det ut her. Derfor har jeg helt full forståelse for at dere ikke helt forstår hva jeg spør etter her.

Barnehagen har et flott ordtak: "Trygge voksne, gir trygge barn". På en måte blir jeg oppmuntret av det som dere skriver, for det må jo bety at jeg ikke har grunn til bekymring.

Jeg har vel funnet ut at, det flotte forholde jeg og min datter har - vil veie tyngst, om det skulle være noe galt. Da vil hun si i fra. Vil hun ikke til pappa en helg, så blir det min oppgave å formidle dette. Og vil hun til pappa og koser seg der - så er det supert.

Takk igjen for alle svar.

P.S - til dere som ikke forstår: Det er ikke for bagatell at jeg og min datter hadde kontakt med krisehjemmet, da jeg enda var gift med han

[Gjest Gjest]

Takk for tipset.

Men han er veldig vanskelig å snakke med. Han er som et barn. Sier jeg noe som han oppfatter som negativt, ja da får jeg trusler om at han skal melde meg til barnevernet osv osv. Jeg vil bevare det stabile og trygge samarbeidet som vi har idag, men er veldig urolig når datteren min er der om helgene. Det har også vært tilfeller at hun ikke ønsker å reise til han - når det har vært hans helg. Og da er det ekstra leit å si det til han.

Men er det bagateller dette som jeg nevner, eller kan datteren min på noen måte få en negativ effekt av dette... I så fall er det min oppgave som mor å være våken her...

Det er jo ikke noe stabilt og trygt samarbeid hvis han kommer med trusler om barnevernet bare pga du tar opp ting med ham, da er det jo han som dikterer alt da. Det er ikke bra for deg, ungen eller ham for den saks skyld.