Hvorfor kjøpe hund/kjæledyr med en kjæreste?

[AnonymBruker]

Hva da når det blir slutt? Min ex har holdt på sånn. Nå er han med samboer nummer 2 og har en ny hund etter at den han hadde med en annen ex ble omplassert. Syns det er litt trist, at når det blir slutt så kvitter folk seg med dyra sine..

Anonymous poster hash: 959d9...fc9

[AnonymBruker]

Fordi man ønsker å a en hund sammen?...

Da jeg kjøpte hund, skrev JEG under på papirene. JEG eier hunden.

Sånn er det når an kjøper rasehund. Og oppdretteren spurte om det du stiller spørsmål ved; hvem som skaø ha hunden. Vi sa det var meg.

Noen jeg vet om kjøpte seg en skikkelig blandingsbikkje uten papirer osv. Nå har de slått opp og aner ikke hvem som skal ha hunden.

Anonymous poster hash: 88e22...ffd

[bippo]

Jeg og kjæresten skal få oss hund, og vi har hele tiden vært enige om at jeg kjøper den, den er mitt ansvar, og om forholdet blir slutt er det jeg som tar den med meg. Bare så det ikke er noen gråsoner i tilfelle det ikke funker.

Men jeg syns det er ekstremt lite gjennomtenkt å bare adoptere bort bikkja når det ikke er praktisk å ha den lenger, og fryktelig egoistisk. Skal man ha seg hund bør man ha tenkt på at man skal ha den i mange år, og passer ikke det, så skaffer man seg heller ikke hund.

[Fame]

Off.. Håper kjæresten vil ha hund en gang.. Kan ikke se for meg et liv uten hund :/ Foreløbig får kattene mine holde <3

[Blod]

Nei uff så fælt!

Om man skaffer seg et dyr sammen, så bør man bli enige på forhånd hvem som skal beholde dyret om det blir slutt. Det skulle ikke vært et alternativ å kvitte seg med et dyr når det blir slutt, for så å skaffe seg en ny i et nytt forhold?!

[AnonymBruker]

Fordi man ønsker å a en hund sammen?...

Da jeg kjøpte hund, skrev JEG under på papirene. JEG eier hunden.

Sånn er det når an kjøper rasehund. Og oppdretteren spurte om det du stiller spørsmål ved; hvem som skaø ha hunden. Vi sa det var meg.

Noen jeg vet om kjøpte seg en skikkelig blandingsbikkje uten papirer osv. Nå har de slått opp og aner ikke hvem som skal ha hunden.

Anonymous poster hash: 88e22...ffd

Men hva gjør man når det blir slutt? For det blir det jo, siden menn stikker av. Det er blandingshunder som exen min har hatt. Og ingen kontrakt av noe slag. Bare krangling om hvem som skulle ha den stakkars bikkja. Syns det er respektløst, dyret knytter seg til eierne sine og plutselig blir den sendt vekk som om det ikke var verdt en dritt.

Vet om rasehunder som omplasseres og. Er det vanlig å lage en kontrakt ved brudd? Hvem som skal ha hunden f.eks? En venninne av meg har 50/50 fordeling av hunden med exen, de ble enig uten noe bråk.

Anonymous poster hash: 959d9...fc9

[Kassiopeia]

Hva da når det blir slutt? Min ex har holdt på sånn. Nå er han med samboer nummer 2 og har en ny hund etter at den han hadde med en annen ex ble omplassert. Syns det er litt trist, at når det blir slutt så kvitter folk seg med dyra sine..

Anonymous poster hash: 959d9...fc9

De jeg vet om som har fått hund sammen og forholdet har tatt slutt, har de hatt samvær på lik linje som om det skulle vært ungen deres. Så det er også en mulighet. De som kvitter seg med hunden sin på grunn av noe sånt, skulle aldri fått lov til å være hundeeiere spør du meg..

[Kong]

Dette er en ting som man bør avtale og diskutere før man kjøper hunden. Vi avtalte at jeg betalte, sto på kjøpskontrakten, forsikring osv, og det er også jeg som tar med meg bikkja ved et evt brudd. Nå håper (og tror) jeg faktisk at samboeren min ville hatt litt omsorg for hunden han også, men ville ikke forventet det egentlig.

Vår oppdretter hadde også en diskusjon med oss om dette før vi ble "godkjent" som hundekjøpere av henne.

[AnonymBruker]

Gjelder forsåvidt katter, undulater, ja alle dyr! Det verste eksempelet jeg vet om var en tidligere venninne, hun slapp ut katten et lite stykke fra der hun bodde da det ble slutt mellom henne og exen. At folk kan være så onde..

Burde være forbud mot å kjøpe dyr uten å ha noen form for avklaring på hva man gjør ved samlivsbrudd.Både katter og hunder kan leve i 15 år og vel så det!

Anonymous poster hash: 959d9...fc9

[sunflower]

Vi har hund. Jeg står som eier, jeg betalte hunden, jeg betaler forsikring. Det er min hund, og om noe skjer mellom meg og samboeren min, tar jeg hunden med meg – med mindre jeg velger å selge han til samboeren min eller sende hunden tilbake til oppdretter.

Det er selvfølgelig synd at brudd fører til at en hund må omplasseres, men det er ikke alltid livet går i den retningen vi tror det skal. Uforutsette ting kan skje og det er ikke alltid man har noen sjans til å være godt nok rustet til å møte en ny hverdag.

[Brimi]

Kan ikke skjønne at noen klarer å omplassere dyrene sine jeg. Kanskje det bare er meg som knytter meg intenst til mine dyr.

Forøvrig står kattene mine på meg på papiret. Nå er det jeg som har hovedansvaret uansett.

[AnonymBruker]

Vi har stort sett avklart hvem som eier dyret mest, når vi skaffer dem. Men hadde nok blitt varierende grad av delt omsorg ved evt brudd, feks ved at en har dyret, og den andre er fast feriepasser ol.

Anonymous poster hash: 118d7...5fe

[AnonymBruker]

Vi hadde begge lyst på katt og fikk oss dermed det. Vi er enige om at dersom det skulle ende opp i brudd, så er det jeg som får pusen. Jeg hadde nok aldri klart å la han få henne, blir altfor knyttet til de. Er Er jeg som betalte sterilisering, chipen er registrert på meg og vaksine. Maten deler vi på

Anonymous poster hash: d1f78...924

[Rainbow]

Vi kjøpte hund sammen fordi det hadde vært begges drøm i årevis før vi møttes, og i tre år sammen snakket vi om og drømte om å kjøpe hund. Vi planla rase, tenkte på oppdragelse, hvordan han skulle få det så bra som overhodet mulig. Vi betalte halvparten hver. Hun står som hovedeier, jeg som medeier. Vi betaler forsikringen annenhver gang, men den står på henne.

Dersom det mot formodning skulle bli slutt ville nok han blitt skilsmissehund, altså bo litt hos begge. Det er ikke ideelt, men han er en rase som knytter seg ekstra til menneskene sine (alle gjør jo det, men det er spesielt for denne rasen i tillegg), og han ville ikke trivdes med å ikke se begge. Av den grunn håper jeg virkelig virkelig det aldri blir slutt (sånn bortsett fra at jeg elsker samboeren, såklart). Han ville ikke likt å være skilsmissehund heller, men ingen av oss ville takla å ikke ha ham heller. Han er jo godgutten vår, som betyr utrolig mye!

At folk kan bare slutte å bry seg om dyra omtrent hvis det blir slutt er utenfor min fatteevne.

[AnonymBruker]

Kunne aldri falt meg inn. Min hund, og den blir med meg ved et brudd (det blir jo brudd siden kvinner stikker av også vel...).

Anonymous poster hash: 955c6...5b7

[AnonymBruker]

Vi har nettopp fått hund og den står på meg men vi betalte 50/50 for han. Ve er enige om at jeg tar ham hvis det blir slutt og jeg har da tilbydd meg å "kjøpe ut" kjæresten hvis vi ikke får til "delt samvær" av noe slag. Vi er begge helt hodestups forelska i den lille karen (og foreløpig i hverandre ) så jeg håper for alles del at vi holder sammen. Omplassering pga vår umodenhet skal aldri skje.

Anonymous poster hash: 34db7...d60

[AnonymBruker]

Vel, man må jo gjerne kjøpe hund sammen med kjæresten om man ikke vil være singel eller hundeløs hele livet.

Vi sier på en måte at vi anskaffet oss hund, fordi vi bor jo sammen, og jeg kan ikke bare drasse en hund i hus uten at det er greit for samboeren min også. Og det er på en måte "vår" hund, ettersom han også er glad i hunden og tar vare på den. Men vi hadde naturligvis avklart i utgangspunktet at hunden er min, og dersom noe skulle skje så er det jeg som beholder hunden.

Jeg er helt enig i HI mtp at det er utrolig uansvarlig å skaffe dyr sammen med en kjæreste og så måtte omplassere dyret bare fordi forholdet tar slutt. Man adopterer jo ikke bort ungen sin bare fordi man dumper barnefaren, liksom... Anskaffer man dyr, så må man ha en plan for hva man skal gjøre hvis livssituasjonen endrer seg. Det gjelder både forhold, jobb, utdanning, flytting osv.

Anonymous poster hash: 845c7...60c

[Gjest Lady.In.Heels]

Jeg tenker som så at EN skal stå som eier, og hvis det blir slutt så er det vedkommende som tar med hunden videre i livet

[Rainbow]

På kontrakten må én person stå som eier, men jeg ble ført opp som medeier. Jeg hadde blitt knust om kjæresten skulle tatt med vofsen ut av livet mitt. Men jeg håper vi hadde funnet en bra løsning for alle tre.

Den ene slutter jo ikke å se ungen sin om det blir slutt. Vi skal ikke ha barn, så dette er det nærmeste vi kommer. Dermed har vi forpliktet oss til ham resten av livet hans, og til å også ha kontakt med hverandre etter et brudd - for hans skyld og fordi han er utrolig betydningsfull for oss begge!

[Athene]

Vi skaffet dyr sammen. Men som med alt annet vi har kjøpt sammen finnes det skriftlige avtaler om hvem sin eiendel det er ved et eventuelt brudd. Til tross for at vi er gift og har felles økonomi vet man aldri hva som skjer.