Møte igjen hun han var utro med...

[AnonymBruker]

Hvordan takler man det hvis man blir nødt til å møte hun kjæresten eller ekskjæresten bedro en med? Spesielt dersom man helst skal virke glad og ordentlig... Hvordan har dere taklet dette?

Jeg er ikke en voldelig person, men dessverre har jeg hatt enkelte voldelige fantasier etter bedraget. Litt flau, men tror ikke det er fare for at jeg skal leve ut disse....

Anonymous poster hash: d9433...d91

[Kaylee]

Du trenger virkelig ikke å være høflig og smile. Vær heller direkte mot henne. Si at du avskyr handlingen hennes men ikke henne, for eksempel. Få ut elefanten i rommet.

[AnonymBruker]

Hvorfor må du treffe henne? Er det via jobb og ofte?

Anonymous poster hash: 6cddc...c0a

[Gjest Linneah2013]

Det beste hadde vært om du hadde klart å møte personen med hevet hode og en likgyldig holdning. Det hadde jeg gjort, ikke pokker om hun skulle ha fått se meg såra og lei meg, den tilfredsstillelsen hadde hun ikke fått

[Gjest Lille-pus]

Du trenger virkelig ikke å være høflig og smile. Vær heller direkte mot henne. Si at du avskyr handlingen hennes men ikke henne, for eksempel. Få ut elefanten i rommet.

- det rådet anbefales ikke fulgt dersom det er i en proff. sammenheng du kommer til å møte henne.

Å ta opp personlige tema, og spesielt temaer som dette, i en proff. sammenheng vil sette deg selv i det dårligste lys du overhodet kan tenke deg.

[AnonymBruker]

Hvorfor må du treffe henne? Er det via jobb og ofte?

Anonymous poster hash: 6cddc...c0a

Vil ikke gå inn på akkurat hvordan da det kan være gjenkjennelig. Det finnes flere mulige grunner. Samme arbeidsplass, samme hobby, hun er venner med noen av mine venner eller slektninger... Det er ikke som om jeg ønsker å møte henne, men det kan være snakk om mennesker eller situasjoner det er unaturlig å unngå ellers.

Anonymous poster hash: d9433...d91

[Gjest iGirl]

Jeg hadde sett rett forbi henne.. ikke annerkjent henne, rett og slett.

[AnonymBruker]

Du trenger virkelig ikke å være høflig og smile. Vær heller direkte mot henne. Si at du avskyr handlingen hennes men ikke henne, for eksempel. Få ut elefanten i rommet.

Det er jo gjerne ikke sant, da. Hvis dama hadde vært utro mot meg hadde jeg avskydd både henne og fyren hun var utro med. Ser ikke noe poeng i å direkte adressere dette, særlig hvis man skal si noe man (sannsynligvis, jeg kjenner ikke TS) ikke mener.

Anonymous poster hash: a2f06...43f

[AnonymBruker]

Vil ikke gå inn på akkurat hvordan da det kan være gjenkjennelig. Det finnes flere mulige grunner. Samme arbeidsplass, samme hobby, hun er venner med noen av mine venner eller slektninger... Det er ikke som om jeg ønsker å møte henne, men det kan være snakk om mennesker eller situasjoner det er unaturlig å unngå ellers.

Anonymous poster hash: d9433...d91

Bor du på et lite sted?

Hvis du faktisk har hatt samtaler med henne og hun på et vis er en "bekjent" (og kjenner deg igjen) kunne du pratet med henne. Utenfor kontoret selvsagt. Da kunne du sagt at dette er en litt kinkig situasjon og at det er åpenbart at dere ikke kan samarbeide bra. Forhåpentligvis tar hun da initiativ til å endre arbeidsplass og/eller hobby. Hvis ikke kan du endre det du kan endre.

Jeg håper du ikke fortsatt er sammen med mannen. Hvis du er det er det ikke mange råd som kan gis. Du vil minnes på dette i all evighet og du vil dra frustrasjonen med deg hjem til ham. Hun vil alltid forbli en vanskelig person å omgås så lenge du elsker ham (og du kan kun slutte å elske ham når han er ute av livet ditt).

Det kommer an på hvor mye du må "kjempe". Du klarer å holde en stram maske om du vil, og det er det beste. Gå med hevet hode.

Anonymous poster hash: 6cddc...c0a

[Kaylee]

- det rådet anbefales ikke fulgt dersom det er i en proff. sammenheng du kommer til å møte henne.

Å ta opp personlige tema, og spesielt temaer som dette, i en proff. sammenheng vil sette deg selv i det dårligste lys du overhodet kan tenke deg.

Det er jo gjerne ikke sant, da. Hvis dama hadde vært utro mot meg hadde jeg avskydd både henne og fyren hun var utro med. Ser ikke noe poeng i å direkte adressere dette, særlig hvis man skal si noe man (sannsynligvis, jeg kjenner ikke TS) ikke mener.

Anonymous poster hash: a2f06...43f

Om det er snakk om et kort møte som ikke er profesjonelt, så hadde jeg ikke bare gått rundt og ignorert henne, jeg hadde heller fått henne til å skjønne at jeg er over det som skjedde, og om det var noe hun ville si så var det bare å si det. Min definisjon på å få elefanten ut av rommet. Og som dere andre allerede har sagt, gå med hevet hode.

[Frisørdama]

Behandle henne som luft, som hun ikke er verdt din energi eller tid. Hev deg over henne.

[AnonymBruker]

Hadde de et forhold, eller noe som skjedde på byen?

Kjæresten min hadde for noen år siden kysset ei annen jente på byen, vi kjente ikke hverandre, men er fra en liten plass så man finner fort ut hvem hverandre er.

Hun oppsøkte meg personlig, og ba om unnskyldning. Vi hadde en liten prat, og det er deilig å kjenne at man ikke har noen vonde følelser rundt denne personen når man møtes tilfeldig.
Så mitt råd er vel egentlig å snakke med henne, det kan plutselig hjelpe mer enn du tror.

Anonymous poster hash: e3c24...c7a

[AnonymBruker]

Har faktisk vært på begge sider av saken, wopsi...

Når jeg møtte hun som jeg forelsket meg i kjæresten til så (jada, var nok alkohol i bildet når vi møttes tilfeldig, og det var i russetiden for mange år siden og det var ikke noe samboerskap eller barn eller noe, bare ung og dum) Hvertfall, møtte på henne og tok hun til siden og beklagde meg, hun sto egentlig bare å hørte på hva jeg sa, og sa at det var greit. Vi møttes igjen tilfeldig flere ganger og det har aldri vært kleint, vi sier hei og smiler til hverandre, hun bærer ikke noe hat mot meg.

Omvendt, så dukket ei lita frøken på 17 år opp på døren til meg og samboeren min (han var 24). Han var ikke hjemme da, men hun sa at han hadde blokkert nummeret hennes og hun var gravid(!) og måtte prate med han. Hun unnskyldte seg til meg og sa at det aldri var ment mot meg, men at hun ikke klarte å holde seg unna en fyr hun var så forelsket i. Jeg ble ikke sur på jenta, lot hun faktisk komme inn og snakke ut mens jeg pakket alle tingene mine for så å forlate fyren for godt. Jenta ble værende i leiligheten til han kom hjem fra jobb Hun har i senere tid ringt meg for å trenge og prate for ingen forstår, og jeg har utrolig nok stilt opp på henne, mye fordi jeg har mye sympati for denne stakkars jenta. Hun endte som ung alenemor for å si det sånn. Fyren lot jeg aldri røre meg noensinne igjen, men satt igjen med tanken om at det ikke var hennes ansvar å holde seg unna en hun virkelig likte for min skyld. Følte kun et hat mot han, han som hadde et ansvar til meg, ikke henne.

Anonymous poster hash: 17efe...3a3

[AnonymBruker]

Hvordan takler man det hvis man blir nødt til å møte hun kjæresten eller ekskjæresten bedro en med? Spesielt dersom man helst skal virke glad og ordentlig... Hvordan har dere taklet dette?

Jeg er ikke en voldelig person, men dessverre har jeg hatt enkelte voldelige fantasier etter bedraget. Litt flau, men tror ikke det er fare for at jeg skal leve ut disse....

Selvfølgelig takler man det ved å late som ingenting, og antakelig vil de fleste analytiske mennesker lese sitasjonen og forstå at det er noe. Og alle de andre fanger det opp i underbevistheten.

Hvis du skal virke ordentlig må snakke med henne og si til henne at det gjør deg ingen ting at hun er der og at hun ikke må føle på at du er i nærheten. Bør sis på en troverdig, rolig, følelsesløs (ikke kald) måte. Hvis du klarer.

Siden du stiller spørsmålet forstår jeg at dette plager deg og at det antakelig kommer til å gnage hver gang du møter henne. Er du virkelig nødt til å møte henne? Kan du ikke velge å gjøre andre ting? Endre livssituasjon? Velge andre venner?

Hvorfor trenger du å virke gald og ordentlig når du ikke er det?

Anonymous poster hash: e17e3...7d1

[AnonymBruker]

Har faktisk vært på begge sider av saken, wopsi...

.

Anonymous poster hash: 17efe...3a3

Kudos til deg! Ikke bare tok du på deg anvaret og ba om unnskyldning, dette er vel også første gang jeg har lest noen som rettet hele ansvaret over på rett person og ikke på noen måte tok det ut over henne, tvert imot.

Jeg er imponert over din personlighet.

Anonymous poster hash: 4e880...fb1

[AnonymBruker]

Kudos til deg! Ikke bare tok du på deg anvaret og ba om unnskyldning, dette er vel også første gang jeg har lest noen som rettet hele ansvaret over på rett person og ikke på noen måte tok det ut over henne, tvert imot.Jeg er imponert over din personlighet. Anonymous poster hash: 4e880...fb1

Enig. Kudos!

Derimot, hvis personen h*n er utro med vet at h*n er utro, og kjenner til motparten i forholdet da vil jeg si man har rett til å være sint på begge.

F.eks personen er en bekjent, eks, venninne, venn, familie ol.

Anonymous poster hash: 89327...6bb

[AnonymBruker]

Kudos til deg! Ikke bare tok du på deg anvaret og ba om unnskyldning, dette er vel også første gang jeg har lest noen som rettet hele ansvaret over på rett person og ikke på noen måte tok det ut over henne, tvert imot.

Jeg er imponert over din personlighet.

Anonymous poster hash: 4e880...fb1

Hun skriver ikke at hun ba om unnskyld. Hun beklaget det, og det er en vesentlig forskjell. Det var ingen indrømmelse av skyld. Men at hun beklaget fortjener vel en Kudos!

Trenger det å være h*n som har vært utro som har ansvaret for situasjonen som oppstår når h*n møter den bedratte?

Det er alltid synd på den bedratte, men det trenger ikke nødvendigvis være den utro 3. part som har skyld og må ta ansvar. I noen tilfeller mener jeg ansvaret bør være delt!

Anonymous poster hash: e17e3...7d1

[AnonymBruker]

Jeg har gått i den fella, men jeg visste rett og slett ikke om at vedkommende hadde kjærester. (!)

Jeg var helt lost i mine egne traumer, og to av de jeg møtte brukte jeg dessuten bare for å jevne ut terrorbalansen i det forholdet jeg var i ( en fyr som lystet åpenlyst etter alle andre).

Jeg har hatt svart samvittighet som voksen når jeg tenkte over hva jeg gjorde mot disse menneskene som ikke levde i weed og hasjrus og dermed tok seg nær av disse tingene.

Men fordi jeg var sint på xen min og fordi jeg savnet venninna mi som døde så dreit jeg i disse tingene helt til jeg plutselig våknet opp edru fra komaet en dag og fant ut at sånt er trist og kan skape splittelser og konsekvenser hos andre mennesker som man respekterer når man bare er edru.

Jeg setter som regel andre mennesker mYE høyere enn meg selv( jeg er oppvokst som jente), så du kan tro jeg følte meg liten når jeg innså at jeg hadde blandet meg oppi masse viktige flinke rike etc mennesker.

Vel, ingen var interressert i å tilgi meg bare pga jeg hadde traumer, angst og var rusmisbruker; så jeg har gitt opp å få tilgivelse hos de høyere makter.

Ikke engang at jeg vrei meg i søvnløshet og skam i åresvis og bar meg halvt ihjel over skylden over handlingene mine gjort i blinde formildet dem, så da tenker jeg at det kan bare være sånn.

Jeg ble helt gal tom og innlagt på instistusjon 14 ganger, men nå har jeg gitt opp tilgivelse og lever videre som det syndige menneske jeg var og er før jeg traff disse eldre og rikere og mye viktigere enn meg menneskene.

Anonymous poster hash: c5474...01f