Skulle ønske jeg klarte å slutte å savne ham...

[AnonymBruker]

Nå sitter jeg her på en fridag, og tankene om eksen kommer snikende... Det er flere måneder siden det ble slutt, og jeg burde vel ha kommet over ham. Han bedro meg, det ble et vondt og fiendtlig brudd mellom to som har vært som bestevenner den tiden vi var sammen, og jeg satt alene igjen...

Etter bruddet har jeg vært i aktivitet og gjort mye annet, og egentlig levd etter oppskriften. Det jeg ikke har gjort er å snakke om hvordan jeg har det, da jeg har ingen venner som er så nære at det har vært naturlig å diskutere bruddet med dem.

Vi hadde et par måneder med nullkontakt, hvor vi bevisst holdt oss unna hverandre(var i alle fall bevisst fra min side). Så møtte vi tilfeldig på hverandre et par ganger, og han viste interesse for meg igjen, og jeg ville si at det heller var på den flørtende enn vennskapelige måten.

Nå går det rundt i hodet mitt... Kan det hende at han også har savnet meg, og fått følelser igjen, men er for stolt til å ta kontakt? Eller kanskje han ikke har våget siden vi skiltes som uvenner? Om vi skal prøve igjen, kan jeg stole på at bedraget var en kortvarig greie som ikke vil gjenta seg?

Eller ønsker han å vekke mine følelser uten at det er noe i det fra hans side? (Han vet at jeg er veldig følsom for andres reaksjoner, og han vet også hva som skal til for å påvirke meg.)

Jeg føler meg helt overveldet av ensomhet, sinne og savn, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Skulle ønske jeg kunne bla om og kvitte med alle følelser for mannen, men jeg har savnet ham veldig, samtidig som at raseriet mitt ikke er helt borte ennå...

Anonymous poster hash: 29777...16b

[Wiola]

Slutt å analyser med å tenke "hva, hvis, hvorfor". Du blir ikke noe klokere av det. Jeg har selv vært der, men innså etterhvert at det bare var waste of time. Han bedro deg, det ble slutt. Hadde han virkelig villet hatt deg tilbake hadde han kjempa for å få deg. Så jeg tror ikke denne fyren er verdt å bruke mer tid på.

Jeg mener ikke å være krass TS, men det er bedre å prøve å gå videre, samt slutte å håpe og analysere. Du gjør deg selv en bjørnetjeneste med det du driver med nå. Du må innse at det er ferdig, og handle deretter.

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å gå videre, men det er ikke så lett. Motivasjonen er der i tankene mine, men følelsene henger igjen hos ham. I de månedene som har gått, har jeg vært veldig klar over at jeg har mistet ham, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg har handlet utfra dette, og holdt meg opptatt av andre ting, det har vært lite "sitte hjemme og sørge"-tid. Da var jeg sikker på at det var slutt for godt, nå har han vekket følelser hos meg igjen.

Og jeg blir sint på meg selv, siden jeg vet at det er litt irrasjonelt. Det har vært slutt i flere måneder, og han oppførte seg jo ikke bra på slutten, så fornuften sier at jeg burde være over ham. Følelsene hører dessverre ikke på fornuften..

Anonymous poster hash: 29777...16b