Gutt 11år nekter å reise til far to timer unna

[AnonymBruker]

Er så lei av å få skylden for at han ikke kommer. Jeg prøver, men dessverre er han for stor til å tas med i bilen med tvang. Har utrykt ønske om at far henter fredag og jeg søndag for at det går lettere med det. Da kan far se selv hvordan det er om han nekter.

Dette går ikke pga jobb.

Gutt savner far, men vil at han skal være med han her hos foreldrene til far. Men skjønner at far syns det blir rart. Vi får til dette av og til.

Gutten syns det å reise hjem er så trist at han ikke vil utsette seg for det savnet han føler når han kommer hjem. Han sier det er lettere å være hjemme og ikke tenke på pappa. Dytte han bort på en måte.

Syns selv det er fælt at det er slik. Jeg prøver så godt jeg kan å legge til rette. Min nye samboer blir nok litt frustrert av alle forsøkene mine i blandt.

Vi ønsker oss alenetid sammen også, så prøver ikke å holde gutten her. Men må jo prøve å forstå han også.

Ofte vil gutten bytte helg pga bursdag, fotballcup etc men passer aldri for far å bytte. Flere ganger har også far andre planer. Far er en alt for travel mann så det å reise til far når gutten har lyst selv går som regel aldri.

Far kan også være noe dømmende så mulig det ligger mer bak.

Har selv hørt ved overlevering at han sa til gutten at han såg ut som en dass...

Hvem sier slik til gutten din??

Gutten har vært hos far to ganger i år. I tillegg har de vært en helg hos besteforeldre. Ikke mye akkurat.

Har kjørt et stykke i møte et par ganger jeg har fått han i bilen, men endt med å snu etter at vi begge prøver å få han over i bilen til far uten hell.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg får drittslenging av far og all skylden. Hva mer kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 13d08...6fd

[Gjest brutal_mann]

Du må over tid få far til å forstå at samvær ikke handler om foreldrenes behov, men barnas.

Hvem av dere var det som flyttet etter bruddet?

[AnonymBruker]

Du må over tid få far til å forstå at samvær ikke handler om foreldrenes behov, men barnas.

Hvem av dere var det som flyttet etter bruddet?

Han flyttet. Det er hans foreldre som bor her vi bor. Så han kunne av og til vært der med han. Gutten har savnet å vise far til kompiser. Ingen vet hvem han er

Anonymous poster hash: 13d08...6fd

[Gjest brutal_mann]

Da er det han som må komme barnet i møte.

[AnonymBruker]

Da er det han som må komme barnet i møte.

Men er vel ikke greit å la barnet bestemme alt heller...

Anonymous poster hash: 13d08...6fd

[Gjest brutal_mann]

Men er vel ikke greit å la barnet bestemme alt heller...

Anonymous poster hash: 13d08...6fd

Her er det ikke snakk om å bestemme men å følge opp sin plikt som forelder og gi barnet den oppmerksomhet og respekt det har krav på. Det er ikke å grine seg til en is på butikken vi snakker om her, men å ha stabil og positiv omgang med begge sine foreldre.

[AnonymBruker]

Her er det ikke snakk om å bestemme men å følge opp sin plikt som forelder og gi barnet den oppmerksomhet og respekt det har krav på. Det er ikke å grine seg til en is på butikken vi snakker om her, men å ha stabil og positiv omgang med begge sine foreldre.

TS her.

Far er ikke håpløs altså. Han passer på og mener nok godt. Hender han ikke tenker før han prater, men større ting enn tror jeg ikke det er.

Syns jo det er tidlig i en alder av 11år å bestemme dette selv, men har vært mye grining fra dag 1. Da var gutten ni mnd. Han har nesten aldri blitt med uten skrik.

Men han vil ikke tilbake til meg uten skrik heller. Ikke lett :-/

Anonymous poster hash: 13d08...6fd

[Gjest brutal_mann]

TS her.

Far er ikke håpløs altså. Han passer på og mener nok godt. Hender han ikke tenker før han prater, men større ting enn tror jeg ikke det er.

Syns jo det er tidlig i en alder av 11år å bestemme dette selv, men har vært mye grining fra dag 1. Da var gutten ni mnd. Han har nesten aldri blitt med uten skrik.

Men han vil ikke tilbake til meg uten skrik heller. Ikke lett :-/

Anonymous poster hash: 13d08...6fd Hvis

Hvis far ikke kan komme og hente og levere gutten så er han i prinsippet håpløs.

[Antoinette]

Jeg ville overlatt til far å hente hvis det skal være så vanskelig. Og dette med at han "ser ut som en dass"... ikke bra men da spør jeg meg.

Er gutten uflidd, ustelt, lukter vondt?

Hvordan er ting på skolen?

Omgåes han med venner?

Hvordan er oppførselen hans generelt?

Han er 11 år, da er han faktisk ganske stor og burde ikke takle vanskelige situasjoner med hyl&skrik.

[Timza]

2 ganger iløpet av året er da alt for lite. Ikke rart stakkars ungen får et enormt savn når han først endelig kan tilbringe litt tid med faren sin. Dere må rett og slett få til en ordning der det blir mer struktur i det. Om ungen får erfare at han ikke trenger å savne faren sin pga han vil være der om 2 uker f.eks og ikke 4 måneder så trur jeg ting ville vært enklere.

[AnonymBruker]

2 ganger iløpet av året er da alt for lite. Ikke rart stakkars ungen får et enormt savn når han først endelig kan tilbringe litt tid med faren sin. Dere må rett og slett få til en ordning der det blir mer struktur i det. Om ungen får erfare at han ikke trenger å savne faren sin pga han vil være der om 2 uker f.eks og ikke 4 måneder så trur jeg ting ville vært enklere.

Jeg prøver å kjøre han annen hver helg.

Men jeg kan ikke bære han i bilen og spenne han fast. Har flere ganger snudd med han etter å ha møtt far.

Lett å si at det blir lettere om vi får struktur. Men saken er at det er i bunn og grunn det, men gutten vil ikke.

TS

Anonymous poster hash: 13d08...6fd

[AnonymBruker]

Er så lei av å få skylden for at han ikke kommer. Jeg prøver, men dessverre er han for stor til å tas med i bilen med tvang. Har utrykt ønske om at far henter fredag og jeg søndag for at det går lettere med det. Da kan far se selv hvordan det er om han nekter.

Dette går ikke pga jobb.

Gutt savner far, men vil at han skal være med han her hos foreldrene til far. Men skjønner at far syns det blir rart. Vi får til dette av og til.

Gutten syns det å reise hjem er så trist at han ikke vil utsette seg for det savnet han føler når han kommer hjem. Han sier det er lettere å være hjemme og ikke tenke på pappa. Dytte han bort på en måte.

Syns selv det er fælt at det er slik. Jeg prøver så godt jeg kan å legge til rette. Min nye samboer blir nok litt frustrert av alle forsøkene mine i blandt.

Vi ønsker oss alenetid sammen også, så prøver ikke å holde gutten her. Men må jo prøve å forstå han også.

Ofte vil gutten bytte helg pga bursdag, fotballcup etc men passer aldri for far å bytte. Flere ganger har også far andre planer. Far er en alt for travel mann så det å reise til far når gutten har lyst selv går som regel aldri.

Far kan også være noe dømmende så mulig det ligger mer bak.

Har selv hørt ved overlevering at han sa til gutten at han såg ut som en dass...

Hvem sier slik til gutten din??

Gutten har vært hos far to ganger i år. I tillegg har de vært en helg hos besteforeldre. Ikke mye akkurat.

Har kjørt et stykke i møte et par ganger jeg har fått han i bilen, men endt med å snu etter at vi begge prøver å få han over i bilen til far uten hell.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg får drittslenging av far og all skylden. Hva mer kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 13d08...6fd

Synd at det er slik for dere. Er jo ikke rart at en sensitiv tenårings gutt ikke vil reise til en far som sier noe så stygt. Selv om sønnen din ikke sier noe, så setter det seg i systemet.

Anonymous poster hash: 9a653...e54

[AnonymBruker]

Hvis far ikke kan komme og hente og levere gutten så er han i prinsippet håpløs.

Ikke enig i det. Vi har et felles ansvar for å få til samvær. Men han kunne vært litt mer fleksibel.

TS

Anonymous poster hash: 13d08...6fd

[AnonymBruker]

Jeg ville overlatt til far å hente hvis det skal være så vanskelig. Og dette med at han "ser ut som en dass"... ikke bra men da spør jeg meg.

Er gutten uflidd, ustelt, lukter vondt?

Hvordan er ting på skolen?

Omgåes han med venner?

Hvordan er oppførselen hans generelt?

Han er 11 år, da er han faktisk ganske stor og burde ikke takle vanskelige situasjoner med hyl&skrik.

Far får ikke til å hente. Han er på jobb.

Og de får jo mer tid sammen om jeg kan kjøre fredager. Men går jo ikke slik det er nå.

Han er ikke uflidd. Han er faktisk ganske nøye på ting. Har mange venner og virker som at han har det bra på skolen og fritiden.

Ts

Anonymous poster hash: 13d08...6fd

[AnonymBruker]

Synd at det er slik for dere. Er jo ikke rart at en sensitiv tenårings gutt ikke vil reise til en far som sier noe så stygt. Selv om sønnen din ikke sier noe, så setter det seg i systemet.

Anonymous poster hash: 9a653...e54

Ja han ble ganske lei seg. Endte da med at han ble med meg hjem.

Tok det opp med far, og svaret var at dette var jo ingenting, litt måtte han tåle som var gutt..

TS

Anonymous poster hash: 13d08...6fd

[Gjest brutal_mann]

Far får ikke til å hente. Han er på jobb.

Og de får jo mer tid sammen om jeg kan kjøre fredager. Men går jo ikke slik det er nå.

Han er ikke uflidd. Han er faktisk ganske nøye på ting. Har mange venner og virker som at han har det bra på skolen og fritiden.

Ts

Anonymous poster hash: 13d08...6fd

Men, evner far å gi uttrykk for at han gleder seg til sønnen kommer? (Altså gi uttrykk for dette direkte til barnet). Evner far å bygge opp en positiv forventing? Det er far som må legge til rette for at barnet vil føle seg ønsket når det kommer. Det er far som må ta ansvar for ål egge opp til kvalitetstid sammen med sitt barn. Stikke å fiske, ta en tur på kino, gå en dagstur (kanskje todagstur) i fjellet, se på en idrett sammen, gå å svømme sammen osv. Hvis barnet vet at det blir kvalitetstid sammen med faren så kan jeg ikke se for meg at barnet vil ha de særlig store protestene. Men, far må legge opp til at det finnes en positivt forventing å fokusere på.

[xinnia]

Har far og sønn kontakt utenom samværet? Far bør jo vise sin interesse gjennom tlf, sms etc..

Gutten er 11 år gml, så jeg tror jeg hadde gitt beskjed til han om at dersom han ikke vil til sin far etter avtale, så får han også gi sin far beskjed.. noen ganger må vi som mødre bruke litt tough love selv om det river i hjerte .

[Gjest Blondie65]

Enig med siste taler her. Skal sønnen "slippe" samvær så skal det gis beskjed på forhånd. Når dere kjører for å møtes tar dere "forhandlingene" utenfor bilen og sønnen får bære frem at han ikke vil. Dersom sønnen ikke vil uttale at han ikke vil setter du deg i bilen og kjører hjem uten han.

Hvis far ikke kan hente fredag, hva med lørdag? Og hva med at samværet en stund fremover er uten overnatting - eventuelt med overnatting hos besteforeldrene? Jeg skjønner at gutten er "vrang", men er de voksne løsningsorienterte?

Ellers er det vel på høy tid å drøfte hele situasjonen på familivernkontoret.

[miramis]

Da får dere tenke på barnets beste og flytte nærmere hverandre. Stakkars unge.

[TrickyCicci]

Jeg skjønner det er en kjip situasjon, men tenker nesten litt at dere har lagt opp til det selv. Han vet jo nå at hvis han hyler, skriker, og nekter å gå i bilen til pappa, så får han være i bilen til mamma, og slippe å dra til pappa. En 11-åring skal ikke få viljen sin ved å skrike seg til det.

Han har det jo tydeligvis kjempefint hos pappa når han først er der, siden savnet blir så stort når han kommer hjem, så med mindre han lyver ang. det, så synes jeg ikke at dere skal la han slippe unna.