Om det å være sint...

[*nora*]

Det var en gang en liten gutt som lett ble sint. Hans far gav ham en

neve spiker og sa til ham at hver gang han ble sint, skulle han gå

ut bak huset og slå inn en spiker i stakitt.

Første dagen slo gutten inn 37 spiker. Etter noen uker lærte han

seg å kontrollere sitt sinne og antall innslåtte spiker minsket hele tiden.

Han merket at det er lettere å beherske sitt sinne enn å slå i

spikeren i et stakitt.

Til slutt kom den dagen da gutten ikke ble sint en eneste gang.

Han fortalte dette til sin far og denne foreslo at han skulle dra ut en

spiker fra stakittet hverdag han ikke ble sint i det hele tatt.

Dagene

gikk og etter en tid kunne gutten fortelle sin far at det ikke

fantes en eneste spiker igjen i stakittet.

Da tok faren guttens hånd og leide ham ut til stakittet. Der sa

han til gutten:

Det var bra gjort, min sønn, men se på alle disse hullene.

Dette stakittet blir aldri mer som det har vært. Når du sier noe i

sinne, etterlater du nettopp et slikt arr. Som om du skulle stikke en

kniv i et menneske og dra den ut igjen. Det spiller ingen rolle hvor mange

ganger du ber om forlatelse, skaden er allerede skjedd. En skade

forårsaket av et uvennlig ord gjør like vondt som et fysisk slag. Venner er i seg

selv svært spesielle edelstener. De gjør deg glad og støtter deg i alt.

De lytter til deg når du har bekymringer, berømmer deg og er alltid

klar til å åpne sitt hjerte for deg.

[Arkana]

Veldig fint.

[mari]

ja, det var visdomsord!

Lurer på om jeg skal prøve det på sønnen min om noen år (han er bar 2,5 så det er vel litt tidlig...)

[Gjest Gjesta]

Fint sagt!

[Thomasine]

så sant, så sant... :-)

[Gjest Otilie]

Fint :-)

[Saeria]

*snufs* Pent.

[Gjest MrsL]

Kjempebra

[Gjest Anonymous]

flott skrevet.

[Gjest 1111]

Den har jeg hørt før, og den er like fin hver gang

[Varja]

Vet ikke helt om jeg kan slutte meg til de andre her om at historien er bare søt. Av og til er det bra å bli sint. Det burde også barn få lov til å være. Det er imidlertid forskjell på å bli sint for noe konkret, hvis man føler seg urettferdig behandlet for eksempel, og det å bare la sinnet sitt gå ut over andre på en destruktiv måte, ved å komme med skjellsord og sårende bemerkninger. (Det siste kalles vel snarer aggresjon enn sinne egentlig, og kan muligens komme av at man forsøker å holde sunt sinne inne i seg for lenge, det var vel det den lille gutten egentlig burde lært at ikke var så bra).

Vel, hadde ikke hørt denne historien før, men den fikk meg hvertfall til å tenke.

[Anki1971]

Jeg er vel en av de som ikke liker den teksten spesielt bra jeg da ... Barn skal også ha lov til å bli sinte, mener nå jeg

[Bridget Jones]

så fint

[Gjest tusjen]

Jeg synes det var en fin historie..

tusjen

[Gjest ikke innl *Fiona*]

Poenget var ikke at man ikke skulle være sint, poenget var at man selv er ansvarlig for hvordan man "forvalter" det sinnet og at man må ta ansvar for de konsekvensene det avstedkommer. Slik tolker iallfall jeg det, og er veldig enig...

[Gjest Anonymous]

Vet ikke helt om jeg kan slutte meg til de andre her om at historien er bare søt. Av og til er det bra å bli sint. Det burde også barn få lov til å være. Det er imidlertid forskjell på å bli sint for noe konkret, hvis man føler seg urettferdig behandlet for eksempel, og det å bare la sinnet sitt gå ut over andre på en destruktiv måte, ved å komme med skjellsord og sårende bemerkninger. (Det siste kalles vel snarer aggresjon enn sinne egentlig, og kan muligens komme av at man forsøker å holde sunt sinne inne i seg for lenge, det var vel det den lille gutten egentlig burde lært at ikke var så bra).

Vel, hadde ikke hørt denne historien før, men den fikk meg hvertfall til å tenke.

Om han nå lar sinnet sitt gå utover en død ting så er det en måte å få ut ting på.

Ungen vet at man ikke slår andre.

der har han da lært rett og galt.

Noen vasker hus,noen jogger,noen skriker,noen slår.

Det som var så bra med denne historien var jo at den var ganske pedagogisk riktig.

Faren lot ikke gutten slå disse spikrene eller hva det var uten å følge med og forklare.

Å få ut sinnet er bra og å forstå hvorfor man er sint er flott. Å lære seg å kontrollere det er jo fantastisk. Men å være sint er ikke negativt heller, å være sint er godt,rense systemet trenger vi alle en gang iblandt.

Å tenk på hvor frustrerte unga kan bli da og de har bare levd bittelitt i forhold til oss,også forventer mange at de skal te seg som voksne og tenke seg mer om.

Uten solskinnshistorier og smarte ideer så hadde ikke jeg kommet langt med mine.

Jeg snapper opp og lærer ting hver dag.

[*nora*]

Jeg fikk meg en tankevekker selv, jeg! Hva gjør det egentlig med barna, eller mannen, når jeg blir sint og kjefter? Så det går ikke bare på at barn skal lære seg å kontrollere sinne, men også vi voksne/foreldre.