Har ikke hatt sex med samboeren på over 2 år,blir gal!

[AnonymBruker]

Vi har store kommunikasjonsproblemer,men prøver å jobbe med det. Det er alltid jeg som tar tak i "samtalene",han viser aldri initiativ til det. Kommunikasjonsproblemene fører for min del til at jeg føler meg usikker på om han i det h ele tatt vil være sammen med meg ( sier alltid at det vil han, han vil ikke at vi skal gjøre det slutt.) Han er en mann av få ord, men det går an å prøve synes jeg. Han har feks aldri sagt at han elsker meg og vi har vært sammen i ti år. Jeg er et følelsesmenneske som muligens krever for mye,jeg vet ikke hva som er "vanlig" i et forhold lenger. Jeg ønsker bare en mann som ser meg i øynene og sier hva han føler, tar på meg av og til, bekrefter at jeg er ønsket,og gjør en god jobb med hus og barn. Og sex, jeg savner sex så mye at jeg har holdt på å være utro. Jeg kunne gladelig hatt sex daglig, og jeg tenner fremdeles på mannen min om jeg legger godvilja til. Akkurat nå er forholdet så dødt, og mannen så tafatt i mine øyne at jeg vet ikke hva jeg føler for noe som helst. Jeg ønsker å bli,for han er en fantastisk mann på mange måter. Jeg er en lidenskapelig person med mange lyster og ønsker om å forsøke nye ting. Alle mine forsøk på å ta initiativ til sex har blitt avvist,og det gjør så utrolig vondt, så nå tar jeg ikke initiativ lenger. Og det vet han, så jeg føler at ballen ligger hos han, og han får ta initiativ dersom han ønsker sex.

Siden det har gått så lang tid, så er det jo vanskelig å komme i gang,men vi har opplevd tørke flere ganger,så jeg vet ikke om det er liv laga for oss. Kanskje vi har vokst fra hverandre? Alt dette har ført til at jeg trekker meg tilbake på alle måter, jeg klarer heller ikke vise følelser av frykt for å bli avvist,da jeg blir helt ødelagt av det. Mine behov er sterkt tilstede, og jeg kjenner at jeg liker farlig godt oppmerksomheten fra andre menn.

Jeg prøver å ta vare på hus og hjem,og stelle godt med barna og mannen. Jeg trener,og ser bra ut tror jeg. Jeg tør ikke si til veninnene mine at det er så lenge siden sex,det er så flaut,så jeg har ikke noen å prate med det om.

Mannen sier at han trenger å snakke om dagligdagse ting for å komme nærmere og så kanskje komme til å ha sex, jeg trenger å bli tatt på og bli bekreftet, og ikke minst snakke om problemene for å føle at vi er to som virkelig ønsker dette. Er vi for ulike til at dette kan gå? Er det bare å sette i gang med samværsavtaler? Noe vi absolutt ikke ønsker.. Samlivsterapeut nekter han.

Anonymous poster hash: 6f34a...d2e

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[Gjest Whitestripes]

Har han alltid vært sånn? Dette høres jo aldeles håpløst ut, særlig med tanke på at han nekter samlivsterapi. Jeg fatter ikke hvorfor så mange menn nekter å bli med på det? Er det bedre å miste familien sin?
Jeg ville satt hardt mot hardt. Enten blir han med til rådgiving eller så får dere separeres en periode. Det er virkelig ikke greit å behandle kona si sånn som han gjør. Utrolig dårlig gjort, synes jeg.

[Gjest Gjest]

Hmm, har han en elskerinne som sliter ham ut og så er du der og er redebygger for ham??

[Thinkerbell.]

Hva sier han selv om situasjonen? Har han sexlyst, men ikke på deg? Har han vært hos legen?

[Gjest brutal_mann]

Har han alltid vært sånn? Dette høres jo aldeles håpløst ut, særlig med tanke på at han nekter samlivsterapi. Jeg fatter ikke hvorfor så mange menn nekter å bli med på det? Er det bedre å miste familien sin?

Jeg ville satt hardt mot hardt. Enten blir han med til rådgiving eller så får dere separeres en periode. Det er virkelig ikke greit å behandle kona si sånn som han gjør. Utrolig dårlig gjort, synes jeg.

Det henger nok sammen med at det er mannen som skal være den selvstendige og sterke i forholdet. Da bryter samlivsterapi med normen. Det er det samme, bare mer alvorlig utgave av, som at menn ikke spør om veien, eller ringer en håndtverker.

[AnonymBruker]

Ser han mye porno?

Anonymous poster hash: 4d9cf...993

[Biloba]

Dere har ikke hatt sex på to år, men hva hendte i den prosessen hvor sexlivet ble avviklet? Vet du om han onanerer ig har ereksjonsevne, eller om han kanskje har et funksjonelt problem som han kamuflerer som lite lyst? Tar han initiativ til, eller tillater, fysisk nærhet i det hele tatt? Er det mye krangling eller tause anklager? Hadde dere et godt sexliv før, eller har han alltid vært på latsiden på området?

[AnonymBruker]

"Og sex, jeg savner sex så mye at jeg har holdt på å være utro."

Du holdt på å være utro? Hvilke prioriteringer har du i forholdet? Du ødelegger jo for deg selv og mannen din ved å være på kanten til å bli utro. Her bør du som kvinne, faktisk tilfredsstille deg selv. Det er greit å ha ønsker og lyster, men når du begynner å tenke på å være utro, da er det gått altfor langt. Ikke rart mannen din ikke evner å kommunisere. Jeg hadde nok følt ugler i mosen selv og absolutt ikke hatt lyst på sex. Sex er noe man vil dele med noen som ikke sitter å tenker på å ha sex med andre.

Anonymous poster hash: 1a427...9fc

[AnonymBruker]

Høres ut som om du er i en veldig kjedelig situasjon. Det er jo tydelig at dere ikke har det godt slik det er nå.

Han ser at han trenger å snakke om hverdagsting for å komme nærmere og så ha sex? Da er vel kanskje det akkurat det du skal fokusere på å gjøre. Om du klarer å fokusere på hans behov - fullt og helt - og glemme litt det at du ikke får kjærlighetserklæringer i ord (Du får det vel i handlinger?)

Så kanskje vil kosen og hverdagsromantikken komme tilbake etterhvert?

Det er selvsagt et sted å trekke en linje og... men det er så individuelt..

Håper uansett at dere finner ut av det. <3

Takk for svar. Jeg burde sikkert forkusere på det han ønsker,men egentlig så trenger jeg veldig at han viser at han faktisk vil dette. Med handling..jeg har sagt rett ut tydelig og s a k t e at jeg trenger nærhet,små kjærtegn, en klem av og til, og små ting i hverdagen. Men han gjør det aldri likevel. Men ellers så jobber han mye og hardt for oss, og gjør jo sitt til at familien går rundt og vel så det. han er bare veldig lite følelsesmenneske som meg, og jeg vet ikke om det er godt nok for meg lenger...om han kan gi meg det jeg trenger rett og slett. Når jeg spør han hva jeg kan gjøre for at han/vi skal ha det bedre, så vet han ikke. Vet ikke vet ikke til alt! Så når han ikke vet hva han trenger, så er det jo vanskelig for meg å vite hva jeg skal gjøre. :-/

Anonymous poster hash: 6f34a...d2e

[AnonymBruker]

Har han alltid vært sånn? Dette høres jo aldeles håpløst ut, særlig med tanke på at han nekter samlivsterapi. Jeg fatter ikke hvorfor så mange menn nekter å bli med på det? Er det bedre å miste familien sin?

Jeg ville satt hardt mot hardt. Enten blir han med til rådgiving eller så får dere separeres en periode. Det er virkelig ikke greit å behandle kona si sånn som han gjør. Utrolig dårlig gjort, synes jeg.

Jeg tør faktisk ikke sette hardt mot hardt,for jeg er redd for utfallet...! Men jeg har hørt at man kan dra alene til samlivsterapi,og få råd der hvertfall..

Anonymous poster hash: 6f34a...d2e

[AnonymBruker]

Hmm, har han en elskerinne som sliter ham ut og så er du der og er redebygger for ham??

Tviler veldig på det egentlig. Skal ikke undervurdere noen,men han er ikke typen til å gjøre det. Han har selv blitt bedratt,så han vet hvordan det oppleves.

Anonymous poster hash: 6f34a...d2e

[AnonymBruker]

Hva sier han selv om situasjonen? Har han sexlyst, men ikke på deg? Har han vært hos legen?

Han sier selv at han ikke vet hvorfor vi har det slik. Han har lyst på sex,og meg sier han. Men jeg kjenner jo selv at det sitter litt inne å ta tak i det igjen..alt blir så kleint liksom. Så jeg tror egentlig han mest synes det er flaut.. Jippi er vi 14 år...? Men igjen..dårlig kommunikasjon fører til at det blir rart.

Har spurt om han har ereksjonsproblemer og eller lyst problemer,men han sier nei. Ikke vært hos legen på mange år,farlig for menn det visstnok.. han har rundet 40, så jeg vet ikke helt hva som skjer sånn rent biologisk.

Anonymous poster hash: 6f34a...d2e

[AnonymBruker]

Dere har ikke hatt sex på to år, men hva hendte i den prosessen hvor sexlivet ble avviklet? Vet du om han onanerer ig har ereksjonsevne, eller om han kanskje har et funksjonelt problem som han kamuflerer som lite lyst? Tar han initiativ til, eller tillater, fysisk nærhet i det hele tatt? Er det mye krangling eller tause anklager? Hadde dere et godt sexliv før, eller har han alltid vært på latsiden på området?

Det som skjedde var at jeg ble gravid..og fikk om mulig mer sexlyst enn før. Jeg vet at han ikke liker sex under svangerskap,så jeg presset ikke på, men ble avvist dersom jeg prøvde.. Jeg vet ikke om han tilfredsstiller seg selv,eller ikke har lyst.. Når tiden går så går jo lysten over, eller blir hvertfall mindre. Fysisk nærhet er det lite av.. Dersom jeg legger meg inntil han eller klemmer han så kan ha finne på å stå der som en saltstøtte uten å legge armene rundt meg,og det er ikke særlig givende..føler meg rett og slett dum. Tar aldri initiativ. Lite krangling,aldri egentlig. Begge to er vel konfliktsky..for min del er det fordi da har tidligere forhold tatt slutt,så jeg er redd for at en krangel tvinger frem et brudd siden jeg nå er så lei. Men vi diskuterer på en ordentlig måte. Han tier meg ihjem dersom han ikke vet hva han skal svare eller er uenig,og det irriterer meg så grenseløst og det vet han. Og jeg føler meg nok en gang dum og ikke verdig til å få et svar. Herregud når jeg nå leser innleggene mine så blir jg litt matt...hva er det jeg holder på med?

Anonymous poster hash: 6f34a...d2e

[AnonymBruker]

"Og sex, jeg savner sex så mye at jeg har holdt på å være utro." Du holdt på å være utro? Hvilke prioriteringer har du i forholdet? Du ødelegger jo for deg selv og mannen din ved å være på kanten til å bli utro. Her bør du som kvinne, faktisk tilfredsstille deg selv. Det er greit å ha ønsker og lyster, men når du begynner å tenke på å være utro, da er det gått altfor langt. Ikke rart mannen din ikke evner å kommunisere. Jeg hadde nok følt ugler i mosen selv og absolutt ikke hatt lyst på sex. Sex er noe man vil dele med noen som ikke sitter å tenker på å ha sex med andre. Anonymous poster hash: 1a427...9fc

Det var på fest,og absolutt ikke planlagt. Heldigvis evnet jeg å tenke klart nok og skjønne at utroskap bare hadde gjort alt mye verre.. Men jeg hadde i et ubevoktet øyeblikk lyst og mulighet til å gjøre det,og det skremmer meg mer enn noe annet. Det var så herlig å høre fine ting om seg selv,og føle seg ønsket en liten stund. Ser ikke at dette har noe med hans kommunikasjonsevner å gjøre men..

Anonymous poster hash: 6f34a...d2e

[Ferny]

Jeg skjønner ikke hvordan det kan gå TO ÅR uten sex. SÅ kleint kan det ikke være å ta initiativ vel? Ta litt på han når dere har lagt dere om kvelden, og begynn å kysse han... derfra går det jo slag i slag eller?

Dere er samboere... dere sover sammen hver natt? Jeg hadde bare prøvd meg om kvelden. Dersom du blir avvist igjen, så hadde jeg rett og slett sagt det som det er - at du ikke vil ha et sexløst forhold, så får han selv tenke over konsekvensene av hans valg om ikke å ha sex.

Du kan jo ikke ha det på denne måten!

[Gjest Whitestripes]

Ja, du kan gå til terapi alene, og kanskje det kan hjelpe deg med å sortere tanker og følelser. Jeg må si at du er en tålmodig sjel. Jeg hadde ikke orket å ha det sånn så lenge, det er sikkert og visst. Og han holder ikke engang rundt deg når du gir han en klem?! Noe så stusselig.

Handling taler høyere enn ord for min del, men her mangler visst begge deler, så da er det neimen ikke lett. I og med du er redd for utfallet om du setter hardt mot hardt, går jeg ut fra at du egentlig ikke ønsker å gå fra han. Den store hindringen er jo at han ikke bidrar med noe konstruktivt for at det skal bli bedre mellom dere.

Sender deg en

[AnonymBruker]

"jeg vet ikke hva som er "vanlig" i et forhold lenger"

Dere har ikke et normalt forhold. Det der hadde jeg aldri giddet.

Anonymous poster hash: 9eccc...15a

[AnonymBruker]

Ja, du kan gå til terapi alene, og kanskje det kan hjelpe deg med å sortere tanker og følelser. Jeg må si at du er en tålmodig sjel. Jeg hadde ikke orket å ha det sånn så lenge, det er sikkert og visst. Og han holder ikke engang rundt deg når du gir han en klem?! Noe så stusselig.

Handling taler høyere enn ord for min del, men her mangler visst begge deler, så da er det neimen ikke lett. I og med du er redd for utfallet om du setter hardt mot hardt, går jeg ut fra at du egentlig ikke ønsker å gå fra han. Den store hindringen er jo at han ikke bidrar med noe konstruktivt for at det skal bli bedre mellom dere.

Sender deg en

Nei, nå er det snart slutt på tålmodigheten..har gitt det ut året. Blir mye for barnas skyld,hadde vi ikke hatt barn,så hadde jeg trolig gått for lenge siden. Og nei, ønsker virkelig av hele mitt hjerte at vi får det til, men av og til er ikke det nok. Jeg lurer rett og slett på om han prøver å få meg til å gjøre det slutt... Det skal sies at faren hans er på samme måte,og han har ikke kontakt med andre i familien sin enn han, så jeg tror det ligger mye i hvordan han ble formet som barn rett og slett.

Takk for omtanke og klem. Det trengs

Anonymous poster hash: 6f34a...d2e

[Hypnotica]

Han har selv blitt bedratt,så han vet hvordan det oppleves.

Merkelig det der...

Anonymous poster hash: 6f34a...d2e