Håpløse gruppearbeid..

[AnonymBruker]

Nå er jeg bare nødt til å få dette ut før jeg holder på å bli gal.

Jeg jobber på gruppe (skolesammenheng) sammen med flere personer, men spesielt en av disse liker jeg veldig dårlig. Dette er en person som er veldig vanskelig å vite hvor man har. Hun er blid og tilsynelatende snill men slik jeg observerer det så prater hun om folk når de forlater rommet istedenfor å si ting til folk. Hun tåler ikke kritikk og jeg kjenner at jeg hver dag må jobbe med å være forsiktig med hva jeg sier for å ikke tråkke henne på tærne. Noen ganger prøver jeg å gå inn i meg selv og tenke at jeg må bli flinkere til å si ifra på en god måte for jeg blir så sint når folk oppfører seg slik, men nå har det virkelig gått opp for meg at det ikke er noe galt med meg. Hun manipulerer for å få det slik hun vil og hun respekterer ikke andres grenser når det kommer til møtetid og innleveringer. Arrrg! Jeg har så lyst til å eksplodere, men problemet er bare det at hun har en venninne i gruppen som forsvarer henne. Det som irriterer meg mest er at jeg klarer ikke holde masken, fordi jeg blir så irritert, mens denne andre klarer å manipulerer med lavmælt stemme og smil. ARRRG! Jeg har virkelig fått kjenne på kroppen hvordan det er å møte folk som smiler og er tilsynelatende hyggelige, men kroppsspråket sier: "jeg respekter egentlig ikke deg og dine meninger". Jeg kunne lagt ut om mange små ting hun har gjort som er helt håpløse. Og hun får reaksjoner fra enkelte hun kommer i kontakt med når det kommer til å respektere andres (lærere etc) regler, men det er aldri noe som går så langt at det blir konsekvenser.

Hun kommer sjeldent med positive tilbakemeldinger til andre, men forventer glory og heder selv. Hun er flink i det hun gjør, men tydeligvis synes hun ingen andre er det. Jeg bare kjenner at hun ser ned på meg..

Du vet når du kommer inn i et rom og du føler at det er en stemning der? Vel hver gang hun er i rommet føler jeg at jeg møter en vegg, og det er faktisk fysisk ubehagelig å snakke og uttrykke meg med henne til stede. Og jeg tar meg i å holde pusten. Det kan og være blikk, eller verbal ut-frysning. Jeg har faktisk blitt uforklarlig dårlig og uvel (kvalme og svimmelhet) i langvarig nærvær av henne. Hun har holdninger til andre som hun forventer at andre skal være med på!! og hun snakker om ting som nedsetter andre. Ofte kjenner jeg ubehaget ved å forlate rommet fordi jeg nesten kan forutse hva som blir sagt, bak ryggen min. Jeg skjønner ikke at hun forventer at jeg skal like henne... Jeg har aldri forventet at hun skulle like meg hvis vi er forskjellige, noe vi er.

Min taktikk nå har blitt å ha minst mulig kontakt og samhandle minst mulig med henne. Jeg har sagt ifra om ting før og det har blitt møtt med en defensiv holdning og ikke noe forståelse. Det har blitt litt drama og jeg har sittet igjen å følt meg som en klager. Det er ikke lenge igjen av samarbeidet så jeg holder ut, men fy så hardt. Jeg går hjem daglig å føler meg råtten. Jeg bor til vanlig i en annen by. Og den siste tiden har jeg kjent ubehaget bare ved å ankomme studiebyen min. Det er så tungt..

Hva gjør man egentlig med folk som dette.... Uansett, det var godt å få lettet hjertet.. litt

Anonymous poster hash: 35ef7...63d

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch