dørstokkmila...

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å benytte meg av treningssenteret jeg er innmeldt hos, men dørstokkmila er så uendelig lang. Jeg er ikke komfortabel med hvordan jeg ser ut (som er grunnen til at jeg vil trene), men så føler jeg meg så altfor selvbevisst når jeg er ute blant folk særlig i situasjoner hvor jeg føler jeg er dårligere enn andre ( i dette tilfelle i hvilken form jeg er i og hvordan jeg ser ut og at jeg ikke kjenner senteret og vet hvor ting er). Selvfølgelig er dette en teit tankegang fordi alle er på forskjellig nivå, men for min del så hindrer det meg i å gå - jeg vil, men jeg blir helt nervøs av det dagen i forveien og så trekker jeg meg på dagen jeg hadde tenkt å gå.

Finnes det noen smarte triks for å bli kvitt denne ekle følelsen, eller er det bare å bite tennene sammen?

hilsen ei med noe sosial angst

Anonymous poster hash: 1647e...1e1

[Gjest bustyvel]

Avtal med noen å trene? Book deg en time med personlig trener?

[AnonymBruker]

Jeg startet med gruppetimer. Da hadde jeg på en måte en avtale med meg selv på et bestemt klokkeslett og dag. Jeg var ikke god de første gangene. Følte jeg ikke fikk til noe, men gradvis så endret det seg. Etter hvert så følte jeg meg kjent og litt mer trygg så da utvidet med apparater.

Anonymous poster hash: e0bc0...050

[lillbilly]

Jeg ønsker å benytte meg av treningssenteret jeg er innmeldt hos, men dørstokkmila er så uendelig lang. Jeg er ikke komfortabel med hvordan jeg ser ut (som er grunnen til at jeg vil trene), men så føler jeg meg så altfor selvbevisst når jeg er ute blant folk særlig i situasjoner hvor jeg føler jeg er dårligere enn andre ( i dette tilfelle i hvilken form jeg er i og hvordan jeg ser ut og at jeg ikke kjenner senteret og vet hvor ting er). Selvfølgelig er dette en teit tankegang fordi alle er på forskjellig nivå, men for min del så hindrer det meg i å gå - jeg vil, men jeg blir helt nervøs av det dagen i forveien og så trekker jeg meg på dagen jeg hadde tenkt å gå.

Finnes det noen smarte triks for å bli kvitt denne ekle følelsen, eller er det bare å bite tennene sammen?

hilsen ei med noe sosial angst

Anonymous poster hash: 1647e...1e1

Med svært få unntak; de andre som er på senteret bryr seg ikke om hvordan du ser ut, de har nok med seg selv!

Gjør som AB over skriver, meld deg på en gruppetime, for da har du en avtale.

Og husk: Om et år vil du ønske du begynte i dag :-)

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å benytte meg av treningssenteret jeg er innmeldt hos, men dørstokkmila er så uendelig lang. Jeg er ikke komfortabel med hvordan jeg ser ut (som er grunnen til at jeg vil trene), men så føler jeg meg så altfor selvbevisst når jeg er ute blant folk særlig i situasjoner hvor jeg føler jeg er dårligere enn andre ( i dette tilfelle i hvilken form jeg er i og hvordan jeg ser ut og at jeg ikke kjenner senteret og vet hvor ting er). Selvfølgelig er dette en teit tankegang fordi alle er på forskjellig nivå, men for min del så hindrer det meg i å gå - jeg vil, men jeg blir helt nervøs av det dagen i forveien og så trekker jeg meg på dagen jeg hadde tenkt å gå.

Finnes det noen smarte triks for å bli kvitt denne ekle følelsen, eller er det bare å bite tennene sammen?

hilsen ei med noe sosial angst

Anonymous poster hash: 1647e...1e1

Hei, jeg er som deg. Eneste måten jeg kom meg ut var å ringe senteret og avtale veiledningstime. Avlyste første fordi jeg var så redd, men andre møtte jeg på og fikk god hjelp med å finne noen enkle apparater jeg kunne bruke, og hvordan.

Så gikk det et par uker hvor jeg SPARKET meg selv dit 2 ganger, og det var selv om jeg var trett, sliten og slikt. Dette er nå 2 måneder siden, og nå går det mer og mer av seg selv. Jeg har gått ned 6 kg og blitt sterkere og har fått mye bedre kondis.

I tillegg er jeg der nå 2-3 ganger per uke, og selv om det fortsatt er litt skummelt når jeg ser jeg løfter "100kg mindre enn alle andre" og det er mange sterke og trente der, så går det over bare jeg fokuserer på å gjennomføre. Så kommer den gode magefølelsen tilbake når jeg f.eks dukker opp neste gang og ser det er folk som meg der

Hvilken kant på landet bor du i? Hvis du hadde bodd her kunne vi dratt ilag Jeg bor på vestkanten av landet.

Anonymous poster hash: 3ab5c...d71

[Inwe]

Du lærer deg fort at alle egentlig er for opptatt med sitt til å legge merke til deg i tillegg har alle vært nybegynnere en gang, så det er ingen som dømmer deg for å løfte "lette vekter" eller "bare" jogge 5 min.

Sier som de andre, lag en avtale, enten med en venninne, PT, gruppetime, veiledningstime osv. Da blir det vanskeligere å la vær. For meg hjalp det også å skrive det ned i en kalender, da måtte jeg liksom bare 😝

[AnonymBruker]

- jeg vil, men jeg blir helt nervøs av det dagen i forveien og så trekker jeg meg på dagen jeg hadde tenkt å gå.

Finnes det noen smarte triks for å bli kvitt denne ekle følelsen, eller er det bare å bite tennene sammen?

hilsen ei med noe sosial angst

Anonymous poster hash: 1647e...1e1

Hadde du visst hvor lite folk tenkte på deg og ditt, hadde du nesten blitt fornærmet.

Dette er satt på spissen, men de aller fleste har mer enn nok med seg og sitt, og det er det som er førsteprioritet hos dem.

Tenker du på alle andre? Legger du merke til hvordan de ser ut, hva de har på seg, hva de gjør, og lytter på alt de sier hvis de ikke skiller seg ut på en eller annen negativ eller positiv måte?

Selvsagt gjør du ikke det! Og slik er det med andre også.

De registrerer deg, har kanskje en streiftanke, og så er du ute av tankene deres. Så enkelt er det.

Anonymous poster hash: 5d50c...31c

[AnonymBruker]

Nesten som lese om meg selv,men er ikke medlem på treningssenter nå. Kunne godt ha tenkt meg å ha blitt det,men blir så nervøs av at det er så mange kjente ansikt og er jeg på trening så er jeg ikke der for å være sosial.

Da jeg var medlem gikk jeg på gruppetimer,og det var tøft i begynnelsen. Etter hvert ble det helt naturlig og jeg trente 3 ganger i uka.

Har lyst til å komme meg tilbake igjen til den rutinen.

Anonymous poster hash: ee08c...5dd

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.
For meg hjalp det å oppsøke trimgruppe på treningssenter som var for "store damer".
Folk varierte veldig i størrelse og fysisk form,

men det alle hadde til felles var at vi var utilpasse med å trene med alle slags folk.

Tilbudet ble opprettet for å senke terskelen litt.
I og med at formen var så varierende hadde vi veldig generelle gruppetreninger,

hvor folk kan følge sitt eget tempo.

Absolutt å anbefale :)

-om ikke de har dette hvor du holder til kan du jo nevne det, kanskje det er et tilbud de kan opprette?

Anonymous poster hash: 38d8f...aca

[SuperFace]

Meld deg på gruppetimer og kom litt tidlig så du får plass bakerst de første gangene! Genial måte å komme i gang på!