Ekskludering på arbeidsplassen

[AnonymBruker]

I forrige uke hadde en kollega utdrikningslag (hun skal gifte seg i sommer), og hun hadde gledet seg masse til det. Fint for henne, hun er en veldig koselig og hyggelig person.

Og så på mandag var det flere kolleger som snakket om den festen, og hvor gøy det hadde vært. Viste seg utover dagen at kun jeg og to mannlige kolleger ikke var blitt invitert. Den dagen kjempet jeg mot tårene hele dagen, og prøvde å gå i meg selv, tenke om jeg har sagt eller gjort noe som kunne ha bidratt til at jeg ble ekskludert.

Men nei, har ikke kommet på noe jeg har gjort eller sagt som har vært negativt mot henne på noen måte, heller motsatt.

Skjønner ikke hvorfor jeg ikke ble invitert, når ALLE de andre kvinnelige kollegene på avdelingen vår ble det.

Noen som har opplevd noe lignende?

Hun som hadde festen, er noen år eldre enn meg, og alle de andre kvinnelige kollegaene mine er ca. på min alder og noen år yngre. Hun har jobbet her kortere enn meg, og noen av de hun inviterte har jobbet her like lenge som meg, og noen like lenge som henne selv.

Skjønner det ikke, jeg er bare så lei meg.

Noen som har opplevd noe lignende, og ble det bedre etter hvert eller forble du en outsider hele tiden du var på den aktuelle arbeidsplassen?

Anonymous poster hash: eec27...a2c

[Gjest Coolaid]

Syns dette var uomtenksomt gjort. I ditt tilfelle burde man inviterer hele kollegagjengen i stedet for å la to-tre personer ikke bli invitert. Er det hun som gifter seg som har invitert til dette ? Eller er det en annen ansvarlig som arrangerer dette og som kanskje har glemt å invitere alle men har trodd at alle har fått beskjed? For det er sånn typisk som skjer....

Uansett, dette er dårlig gjort på en arbeidsplass. Tenkt at dette ikke handler om deg som person.

Det er alltid kjipt å være utenfor.

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke tenkt at det handler om meg med en gang. Er som det skrives over her - det kan ha skjedd en feil. Og det er vel kjipt å føle seg nedenfor om det kun er for en feil?

Jeg ville ikke gjort noen sak ut av det. Ja, det høres kjipt ut - og jeg føler med deg. Men det er kun snakk om folk fra arbeidsplassen. Vi tilbringer mye tid der, men om du går overens med alle og har det greit, er det faktisk ikke undergangen. Jeg pleier å si at livet er jo på utsiden av arbeidsplassen (selv når det er festlige sammenkomster føler jeg fortsatt at det er "arbeid", selv om det er mer uformelt sånn sett)

Anonymous poster hash: bea6b...186

[AnonymBruker]

Sjokkert at en kvinne kan gjøre noe sånt

Anonymous poster hash: 1f18a...280

[AnonymBruker]

Kjenner du henne godt da?

Kanskje hun trodde hun hadde invitert alle?

Jeg tror iallefall ikke at det vil hjelpe hverken deg eller arbeidsmiljøet ditt om du lager dette til en stor greie. Ta en prat med henne på tomannshånd. <3

Nei, kjenner henne ikke godt. Hun har bare jobbet der jeg jobber siden august -og hun kjente heller ingen av de andre der fra før. Uansett, synes generelt hun er så hyggelig og direkte, liker henne godt og trodde vi hadde en god tone.

De andre hun har bedt kjenner henne ikke noe spesielt bedre enn meg, bortsett fra to av dem som hun samarbeider mye/mest med. Men hun bad jo flere enn de - alle jentene på avdelingen vår, unntatt meg.

Det er nok ingen forglemmelse, men som en annen her sier så kommer jeg ikke til gjøre noe ut av dette. Kan jo ikke tvinge noen til å invitere meg til et privat selskap, og jeg kommer nok heller ikke til å spørre henne hvorfor jeg ikke ble invitert.

Det kjennes bare veldig sårt at jeg er den eneste jenta som ikke ble invitert. Til alt overmål snakker alle de andre jentene stadig vekk om at vi har et så fantastisk arbeidsmiljø - men det gjelder jo ikke for meg tydeligvis.

Anonymous poster hash: eec27...a2c

[Gjest Coolaid]

Sjokkert at en kvinne kan gjøre noe sånt

Anonymous poster hash: 1f18a...280

Ja, det er sånn menn driver på..... not !!!!

[Gjest Coolaid]

Til alt overmål snakker alle de andre jentene stadig vekk om at vi har et så fantastisk arbeidsmiljø - men det gjelder jo ikke for meg tydeligvis.

Anonymous poster hash: eec27...a2c

Et godt arbeidsmiljø er alles ansvar. Det skal være inkluderende. Det handler om å spille hverandre god og se alle. Mange opplever å være utenfor på en arbeidsplass. Så jeg tenker at dette arbeidsmiljøet kan forbedres. Jobben er ikke gjort før alle mer med.

[Gjest brutal_mann]

Hvordan vil det være for deg å jobbe sammen med henne og de andre fremover nå?

[AnonymBruker]

Syns dette var uomtenksomt gjort. I ditt tilfelle burde man inviterer hele kollegagjengen i stedet for å la to-tre personer ikke bli invitert. Er det hun som gifter seg som har invitert til dette ? Eller er det en annen ansvarlig som arrangerer dette og som kanskje har glemt å invitere alle men har trodd at alle har fått beskjed? For det er sånn typisk som skjer....

Uansett, dette er dårlig gjort på en arbeidsplass. Tenkt at dette ikke handler om deg som person.

Det er alltid kjipt å være utenfor.

Det var ikke to-tre personer, det var samtlige jenter på avdelingen vår -unntatt meg.

Er forloveren til hun som gifter seg som inviterte til det -sendte mail til alle som ble invitert, så åpenbart er det ikke slik at jeg er blitt glemt e.l. Dersom hun ville ha meg der, hadde jeg blitt invitert/fått mail.

Litt vanskelig å ikke føle seg verdiløs/tenke at det ikke handler om meg akkurat nå, men takk for svaret.

Anonymous poster hash: eec27...a2c

[AnonymBruker]

Hvordan vil det være for deg å jobbe sammen med henne og de andre fremover nå?

Det går sikkert fint, har ikke tenkt å nevne dette for noen av dem. Skjedde noe lignende i fjor også, men med en annen kollega; inviterte så og si samtlige på avdelingen -unntatt meg og et par andre. Hun jobber ikke der lenger heldigvis, men hun snakket åpenlyst om hvor mye hun gledet seg til bursdagsfesten sin som hun hadde invitert til. Snakket om det i lunsjen bl.a., satt sammen med henne og fire andre rundt et bord - og hun nevnte alle de ved navn der og da og sa hun håpet virkelig de kunne komme, det skulle bli en skikkelig bra fest etc. Jeg satt der, fikk et par rare blikk fra en av de andre, men ellers virket det ikke som om de brydde seg om at jeg ikke var invitert.

Anonymous poster hash: eec27...a2c

[AnonymBruker]

Et godt arbeidsmiljø er alles ansvar. Det skal være inkluderende. Det handler om å spille hverandre god og se alle. Mange opplever å være utenfor på en arbeidsplass. Så jeg tenker at dette arbeidsmiljøet kan forbedres. Jobben er ikke gjort før alle mer med.

Enig i at det er alles ansvar, men samtidig så forstår jeg jo at om man ikke ønsker å invitere noen til et privat selskap, så må man få slippe. Likevel er det litt trist, og jeg skulle ønske jeg visste hvorfor akkurat jeg ble utelatt, om jeg har sagt noe galt, ikke gjort noe som var bra nok, eller om det er noe med meg som person generelt.

Var mobbeoffer på ungdomsskolen og gikk tre år uten å bli invitert på en eneste bursdag eller fest av noe slag, så jeg er for så vidt vant til det - men nå, i voksen alder, er det litt vanskeligere å fordøye i og med at man burde være mer bevisst på dette i vår alder.

Anonymous poster hash: eec27...a2c

[Gjest ashanti]

Hmm, føler du at hun kanskje har fått bedre kontakt med de andre enn med deg? Uansett en rar ting å gjøre, jeg hadde aldri kunnet gjort det. Det er jo arbeidsplassen, hvor man tilbringer mye tid sammen hver eneste dag. Greit å prøve å legge opp til god stemning kanskje? Passe kleint å komme på jobb på mandag og skulle snakke med den ene kvinnelige kolleagen man ikke inviterte..

Har opplevd noe lignende selv forresten, alle på arbeidsplassen ble invitert med på en senterfest, bortsett fra de som hadde barn fordi de gikk utifra at de som hadde barn ikke kunne komme alikevel (dårlig unnskyldning eller?). Vi var tre stk som har barn... så ja. Vet hvordan du har det..

[Gjest MissWinter]

Jeg har opplevd noe lignende selv da vi er få unge kvinner på jobb og ble også veldig lei meg når jeg oppdaget det. Da vi få dager senere alle jentene spiste lunsj sammen i ei pause benyttet jeg sjansen til å komme med kommentarer som "Så hyggelig at nesten alle damene på jobben ble invitert da!" og spørre og grave om denne begivenheten og virke superhyggelig og såååå glad på deres vegne for at de hadde hatt det hyggelig.

Mange av de ble veldig flaue da de forstod at jeg hadde skjønt at de hadde eksludert meg.

Endret 28. mai 2014 av MissWinter

[Gjest Nightwich]

Jeg ville tatt det opp med henne nettopp fordi det er arbeidsplassen og du er mye der. Ellers vil dette ete deg innenfra og det er ingen tjent med.

[AnonymBruker]

Hmm, føler du at hun kanskje har fått bedre kontakt med de andre enn med deg? Uansett en rar ting å gjøre, jeg hadde aldri kunnet gjort det. Det er jo arbeidsplassen, hvor man tilbringer mye tid sammen hver eneste dag. Greit å prøve å legge opp til god stemning kanskje? Passe kleint å komme på jobb på mandag og skulle snakke med den ene kvinnelige kolleagen man ikke inviterte..

Har opplevd noe lignende selv forresten, alle på arbeidsplassen ble invitert med på en senterfest, bortsett fra de som hadde barn fordi de gikk utifra at de som hadde barn ikke kunne komme alikevel (dårlig unnskyldning eller?). Vi var tre stk som har barn... så ja. Vet hvordan du har det..

Ja, hun har tydeligvis fått bedre kontakt med de andre enn meg. Kanskje jeg ikke ser sånt bra nok, for jeg trodde det var fint og hyggelig mellom alle kollegene egentlig.

Det er så vondt å være den eneste jenta som er utelatt, og ikke engang vite hvorfor. Til og med en kvinnelig kollega som er i permisjon ble invitert! Hun har ikke vært der på flere måneder, mens jeg er der hver dag.

Du har jo opplevd det selv, så du kjenner følelsen - men fint å være i "samme båt" med noen kanskje, i og med at dere var tre stk. som ikke ble invitert....Hvordan var det å forholde seg til de andre kollegene etterpå?

Anonymous poster hash: eec27...a2c

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe lignende selv da vi er få unge kvinner på jobb og ble også veldig lei meg når jeg oppdaget det. Da vi få dager senere alle jentene spiste lunsj sammen i ei pause benyttet jeg sjansen til å komme med kommentarer som "Så hyggelig at nesten alle damene på jobben ble invitert da!" og spørre og grave om denne begivenheten og virke superhyggelig og såååå glad på deres vegne for at de hadde hatt det hyggelig.

Mange av de ble veldig flaue da de forstod at jeg hadde skjønt at de hadde eksludert meg.

Så modig du er! Noe sånt hadde jeg aldri turt(selv om jeg ønsker jeg turte), hehe.

Men bra at du satte dem på plass, på en måte i alle fall.

Anonymous poster hash: eec27...a2c

[AnonymBruker]

Her er problemet! Du måler din egen verdighet rundt hva andre gjør og sier.

Løsningen ligger i at du vet hvem du er, og er fornøyd med det. Med mindre du synes du er en forferdelig person som ingen burde like, så er det ikke grunn til bekymring. Da må du nesten oppsøke mer hjelp.

Anonymous poster hash: 5f946...60d

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt det opp med henne nettopp fordi det er arbeidsplassen og du er mye der. Ellers vil dette ete deg innenfra og det er ingen tjent med.

Altså, jeg tror at om jeg tar det opp med henne, kommer hun til å snakke om det med alle de andre når jeg ikke er tilstede. Det vil vel føre til at jeg blir enda mer ekskludert og uglesett. Dessuten vil jeg ikke være årsak til konflikt og ubehag på arbeidsplassen.

Anonymous poster hash: eec27...a2c

[AnonymBruker]

Men om du kjenner noen av de som ble invitert godt, så kan du jo spørre en av de om de vet hvorfor? Om du anser noen av de for venner. Bare si at du ble lei deg da du fant ut at du var eneste jenta som ikke var invitert, og at du synes det nesten er litt flaut. Spør om hun tror det er noe du har gjort (bare for å få åpnet samtalen)

Anonymous poster hash: a1933...f40