Hvordan takle det?

[Berit]

For noen måneder siden spør en eldre ensom dame meg om jeg kan kjøre henne den xx i juli til stedet hun skal reise med båt på en ferie. Jeg sier ja til dette. Jeg har kjørt og hentet henne de siste 4 årene. Båten går kl 18.

I går ble jeg spurt om jeg kunne jobbe fra 16 og utover nettopp denne dagen. Jeg sa ja gjerne, noe jeg har veldig lyst til.

Må innrømme at jeg glemte avtalen med den eldre damen der og da.

I dag ringte jeg damen og spurte om det var i orden at jeg kjørte henne ned i 15 tiden pga tilbudet mitt om jobben. Nei, det synes hun ikke, for det var altfor tidlig.

Jeg sa også at jeg kunne ringe og bestille en taxi opp til hennes postkasse i veien, og da blir det kort for henne å gå. Nei, det ville hun heller ikke (hun er nervøs dame og stoler ikke på at taxien kommer). Da vil hun heller gå og ta bussen ned til et sted hvor det er taxiholdeplasser, og så ta taxi derfra. Men hun sier det veldig opprørt og i en sint og klandrende stemme. Hun fortsetter å si at vi nå har røket i utakt eller noe sånt. Så la hun på røret.

Uff, jeg får dårlig samvittighet. Hun er eldre og psykisk syk. Uff, men føler det er så dumt å si på jobben at jeg ikke kan allikevel, dessuten det vil jeg jo egentlig ikke. Men får vel prøve å snakke med jobben og spørre om det er greit at jeg ikke jobber da likevel. Synes det er dumt. Men jeg bør vel det, siden jeg egentlig først hadde avtalt å kjøre denne damen.

Får vel bare høre med jobben om jeg kan ta fri allikevel. Dumme meg.

Endret 28. mai 2014 av Berit

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[Gjest brutal_mann]

Jeg hadde droppet jobben og hjulpet damen. Verden renner ikke over av medmenneskelighet, og, du avtalte med henne først.

[Gjest Genic]

Jeg hadde droppet jobben og hjulpet damen. Verden renner ikke over av medmenneskelighet, og, du avtalte med henne først.

Det hadde jeg gjort også. En avtale er en avtale og det er tydeligvis veldig viktig for henne at du kjører henne til båten.

[Gjest Jørild]

En avtale er en avtale, så jeg hadde forsøkt å ordne det med jobben. De har jo enda god tid til å finne noen andre til å jobbe.

[Berit]

Tusen takk for svarene, alle sammen. Jeg var ganske så frustrert. Har så utrolig lyst til å jobbe. Og veldig lite lyst til å si ifra på jobben at jeg ikke kan når jeg først hadde sagt ja.

Men jeg hadde først en avtale om å kjøre henne, det er riktig. Vi hadde ikke snakket om når, men uansett jeg burde ha visst at det var snakk om ettermiddagen som det også var i fjor.

Jeg har gått inn på nettet på båtens informasjoner, og der sto det at det var ombordstigning fra kl 16. Jeg kan kjøre henne dit kl 15, men forstår jo at hun synes det er for tidlig.

Men jeg spurte min mor om hun kunne kjøre henne, og det kunne hun kl 16.00, men ikke senere.

Jeg ringte opp igjen til damen og sa det, men det var ikke godt nok, det var fremdeles altfor tidlig. Men hun visste ikke om at det var ombordstigning og tildeling av lugar kl 16.00. Det visste ikke jeg heller på det tidspunktet. Igjen slang hun på røret.

Jeg har tenkt lenge på slik mange av dere sier her at jeg skulle dra opp på jobben og spørre om andre muligheter angående tidspunktet. Men så skrev jeg et fint brev til damen (hun elsker selv å skrive brev og motta brev, så det har vi også gjort en del). Der skriver jeg at jeg gjerne kjører henne kl 15, eller at min mor kan kjøre henne kl 16. Og at det er ombordstigning kl 16, og at jeg tenker at det vil være fint for henne å bli kjørt da. Skriver også at jeg håper hun har forståelse for at jeg må jobbe senere.

Hun har ingenting å gjøre hele dagen. Jeg mener at hun fint kan være på båten og i lugaren hennes fra kl 16. Ellers hadde hun bare vært i leiligheten hennes hjemme.

Vel, det er mitt tilbud. Føler det får bli sånn. Men takk igjen for svar alle sammen.

Jeg hadde holdt planen med jobben og forklart damen at de trengte deg på arbeidsplassen din og at du må jobbe. Det er en helt ærlig sak; at det dukker opp uforventede arbeidsvakter. Du tjener jo penger på å jobbe, ikke på å kjøre henne.

Jeg ville tatt den vakten med god samvittighet.

Det er jo i utgangspunktet ikke ditt ansvar å sørge for at denne damen klarer å ordne seg transport. Selvom det skal sies at du er utrolig snill som stiller opp for henne.

Bare la henne rase litt i fra seg, så skal du se at det ordner seg.

Takk skal du ha. Jeg ble utrolig glad over å lese svaret ditt.

Men siden jeg tidligere hadde snakket med henne om at jeg kunne kjøre, så ville jeg jo gjerne holde dette. Jeg holder løftet om å kjøre henne, det er bare det at hun vil at jeg skal kjøre henne 2 - 3 timer senere enn det jeg kan.

[AnonymBruker]

Dårlig gjort, ts. Jævla dårlig gjort. Stakkars dame.

Anonymous poster hash: 72ef6...443

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[Berit]

Dårlig gjort, ts. Jævla dårlig gjort. Stakkars dame.

Anonymous poster hash: 72ef6...443

Hadde du ment det uansett om damen var en ung dame som klarte seg selv? Jeg vet at alle mine venner hadde syntes det var helt i orden og tatt det som en selvfølge at jeg bare kunne kjøre de på et tidspunkt.

Denne damen er en eldre dame, og med psykiske problemer. Så hun har det aller best når jeg kjører. Og det kan jeg, men ikke akkurat på det tidspunktet som passer henne. Men om hun kommer tidligere, gjør det ingenting. Hun er en dame som ofte ellers kommer 1 - 3 timer tidligere enn avtalt på møtesteder, bare fordi hun liker å være i god tid, og er nervøs for at hun ikke skal nå ting. Så at det ikke skulle passe denne gangen at jeg ikke kjørte henne 2 - 3 timer før, er faktisk en måte hun vil ha makt på og vil oppnå en tilfredsstillelse i at jeg føyer meg etter henne. Men jeg unnskylder måten hun er på. Det er hennes psykiske sykdom. Hun har ingen familie og ingen omgangskrets. Hun har en fast person fra en eldreomsorg som ringer henne 1 gang i uken, ellers ingen.

Uff, nå ble jeg i tvil igjen. Jeg har ikke sendt brevet, og i morgen er vel posten stengt pga Kristihimmelfart.

Jeg syns hun damen er urimelig som ikke kan forstå at du har jobben din og deg selv å prioritere. Spesielt med tanke på at det finnes utallige andre muligheter for å bli transportert. Ett eller annet sted i livet må en sette ned noen grenser for hvor langt man skal strekke seg for andre og for hvor stor kostnad man er villig å ofre for seg selv.

Jeg syns ikke du er egoistisk om du drar på jobb. Du har jo tilbudt henne å kjøre henne. Hva mer kan du gjøre? Ringe jobben og si at du ikke kan jobbe fordi du må kjøre en dame som er voksen nok til å komme seg avgårde selv? Nei vet du hva!

Ja, det ville jeg og tenkt, normalt sett. Og normalt hadde folk vist forståelse for at jeg ikke kunne kjøre akkurat på det tidspunktet det passer dem. Men hun damen her viser ikke forståelse for det. Jeg tror det er noe av sykdommen hennes som gjør det.

Jeg sa også at jeg kunne ringe for henne og få en taxi til å hente henne. Pengene er ikke problem. Men hun vil ikke det. Hun stoler ikke på at taxien vil komme.

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[Berit]

evt. ringe til de som har omsorgen for denne damen.

Det tenkte jeg også på, men vet dessverre verken navnet på denne personen eller hvor jeg kan få fatt i henne. Vet ikke hvor hun jobber.

Det kan jeg selvsagt spørre denne damen om, men akkurat nå orker jeg ikke å ringe henne igjen. Dessuten må jeg da spørre på en lur måte, for hun vil spørre hvorfor og hva jeg skal, og hisser seg opp over at jeg vil kontakte henne. Hun har allerede slengt på telefonrøret to ganger i dag, og skreket i telefonen til meg.

Skulle jo tro at ikke denne damen kan reise på båttur alene. Men hun klarer det. Hun får ingen som kan være med henne. Hun gleder seg til å gjøre dette hele året. Hun snakker om det hele året. Bestiller reisen et halvt år i forveien, betaler depositum, og vurderer ca hver måned om hun skal kansellere turen, "for jeg er jo gammel og nervøs", sier hun, og "jeg er jo psykiatrisk pasient". Men så har hun så lyst også.

Det minner meg på at jeg kunne kontakte fastlegen hennes som jeg vet hvem er. Hos han kunne jeg kanskje fått navnet på personen som har fast kontakt med henne? Vet fastlegen har taushetsplikt, men jeg kan vel få navnet på "eldreomsorgen" hvor denne faste personen jobber (?), og da kan jeg sikkert selv finne ut av det, da jeg har fornavnet til denne faste personen.

Har nok kanskje tatt på meg generelt litt for mye angående henne. Eller kanskje ikke. Hun trenger virkelig noen rundt seg. Det er ofte ganske slitsomt. Men hun setter pris på min hjelp og at jeg er der, og viser det på sin måte. Det gir jo en god følelse.

Endret 28. mai 2014 av Berit

[Gjest Jørild]

Kanskje du faktisk bare burde slutte å lage avtaler du ikke kan holde? I stedet for å dytte ansvaret over på damen, skylde på at hun er syk osv. Du brøyt en avtale, hver voksen nok til å innrømme det.

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[Gjest brutal_mann]

Det er trist å se hvor mye egoisme og lite medmenneskelighet som finnes. Her har TS valget mellom å være et godt medmenneske og egoist, og egoismen hylles.

Å rekke ut en liten hånd til de psykisk syke nå og da, koster det oss noe særlig?

[sunflower]

Det er ikke tvil i mitt hjerte om at du her burde prioritere den eldre damen. Tabbe av deg å takke ja til vakten når du glemte avtalen med damen, si ifra til jobben om det. Du dreit deg ut, det kan fikses, men det skal ikke gå ut over et medmenneske som har – som du skriver – ingen

[Gjest Minpin]

Blir sjokkert over å lese hvor mange frekke svar du har fått her. Det er tydelig at du har dårlig samvittighet, og både du og din mor har oppgitt tidspunkt dere kan kjøre henne på i tillegg til at du har sagt at du kan ordne taxi til henne. Til og med etter at hun har ropt til deg og slengt på røret to ganger vil du bare hjelpe henne, og så får du slike stygge kommentarer her inne? Makan!

Forøvrig har du ikke brutt noen avtale slik noen her påstår. Du svarte ja til å kjøre henne til båten denne dagen og er fortsatt villig til å gjøre det så lenge det blir før du må på jobb. Jeg synes du skal dra på jobb med god samvittighet, så får dama selv velge om hun vil bli kjørt av deg, moren din eller finne en annen løsning. Det får da være grenser for hvor langt du skal strekke deg for å tilfredsstille noen som bare er vanskelig og utakknemlig til gjengjeld.

Endret 29. mai 2014 av Minpin

[Berit]

Det med fastlegen høres ut som en god plan. Bare forklar situasjonen til han og så kan han eventuelt ta kontakt med omsorgsvergen videre. Slik at du slipper å være en mellomperson mellom denne damen og vergen.

Det er forståelig at du får dårlig samvittighet av at du ikke kan kjøre henne, som var den originale planen, men om hele reisen hennes hviler på dine skuldre og om du har muligheten til å kjøre henne - da er det ikke riktig. Iallefall ikke noe du skal ha dårlig samvittighet for. Det er jo helt vanlig at ting dukker opp og at en ikke har alltid mulighet til å holde alle avtaler. Spesielt ikke når det går på bekostning av din profesjonaitet hos arbeidsgiver.

Nei, ring fastlegen hennes og gi ansvaret til de som skal ha det.

<3

Tusen takk. Det skal jeg

[Miss moneypenny]

Herregud nå må dere gi dere her. Kaller ts egoist og det er ikke måte på. Kjenner dere mange som stiller opp så masse for eldre ensomme damer som det ts tydeligvis gjør?

Å vise velvilje på jobben sin er utrolig viktig. Ingen av oss kjenner ts' sjef, og hun skriver at hun ikke har lyst til å si fra på jobb at hun ikke kan likevel. Det skjønner jeg godt. Og hun tilbyr seg å hjelpe denne damen uansett, transportere henne trygt til båten med den lille haken at damen må være der litt lenger. Damen er i mine øyne utakknemlig! Jeg kjører ofte nabodama hit og dit, men det er en forutsetning at det må skje når jeg har mulighet, og at hun må innrette seg etter det! Man kan da ikke la sånt gå ut over arbeidsforholdet.

Endret 29. mai 2014 av Miss moneypenny

[Berit]

Det er trist å se hvor mye egoisme og lite medmenneskelighet som finnes. Her har TS valget mellom å være et godt medmenneske og egoist, og egoismen hylles.

Å rekke ut en liten hånd til de psykisk syke nå og da, koster det oss noe særlig?

Synes egentlig ikke jeg behøvde å si det, men jeg tror jeg har rukket ut hånden til denne damen mer enn hva de fleste hadde gjort. Foruten å handle, dra på turer med henne, kjøre henne mange ganger uten at hun (alltid vært presis og holdt avtaler bare for å ha sagt det), så har hun vært hos oss flere julaftener (jeg har kjørt henne til og fra), feiret bursdag, påske, tatt med hjemmelavet mat til henne når jeg drar på besøk, spandert flere måltider. Hun betaler meg ingenting.

Det er selvfølgelig ingen grunn for at jeg skal svikte henne denne gangen, overhode ikke. Slik jeg ser det svikter jeg ikke henne. Jeg holder avtalen med å kjøre henne.

Du har så rett i at det koster så lite å rekke ut en hånd til de psykiske syke nå og da, og også til alle andre, og gjerne spesielt til eldre og ensomme.

[Miss moneypenny]

Det er trist å se hvor mye egoisme og lite medmenneskelighet som finnes. Her har TS valget mellom å være et godt medmenneske og egoist, og egoismen hylles.

Å rekke ut en liten hånd til de psykisk syke nå og da, koster det oss noe særlig?

Høres ut som at ts rekker ut en hel arm, som kjører henne, skriver brev med henne, og er der for henne. Jeg syns du er litt vel hard mot ts her.