jeg savner samtaler i forholdet - for mye å forvente?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg og typen har vært sammen i 3 år nå, og jeg er veldig glad i han.

På grunn av jobb,ser vi hverandre tre ganger i uken.

Som kvinner flest, har jeg behov for å snakke mye. Fortelle om dagen min, de forskjellig inntrykk jeg har fått, og bare prate generelt. Men jeg er også veldig introvert og har dager hvor jeg kan lett være stille i hele dag uten at det er noe galt.

Jeg har venner som jeg snakker med,selvsagt, så det er ikke generelt mangel på samtaler som er mitt problem,men mangel på samtaler med typen.

Han har et krevende yrke og mange interesser, det har jeg alltid hatt forståelse for,men jeg har likevel det savnet og vil spørre dere: er dette normalt?

- på tlf snakker vi aldri mer enn kvarter

- hvis det er facebook,bruker han kjempe langt tid på å svare.

- han kommer sjeldent med tilbakemelding med sin mening/tanker på mine tema, han svarer, for å bekrefte at han hørte hva jeg sa. Svarer type "okey" og "skjønner"

- han er avhengig av pc/mobil og er ofte på en av delene hvis vi skal spise middag eller gå tur.

- av og til så følger han ikke med på hva jeg sier heller.

- en gang satt vi i stuen og jeg spurte om vi kunne slå av alt utstyr og bare prate, tror det tok ti minutter før han sa at han kjedet seg.. han mente nok ikke å si det,det bare slapp ut av han...

Noe av ting han gjør er automatisk samtalestopper for meg. For eksempel hvis han bare sier "ok" så er tema avsluttet, og når han ikke følger med så mister jeg lysten.

Men nå er det forskjell på menn og kvinner, og som kjent er ikke menn så interessert i å snakke mye, derfor lurer jeg på om jeg bare krever for mye?

Anonymous poster hash: 3d4e3...760

Anonymous poster hash: 3d4e3...760

[AnonymBruker]

Kjente du ikke denne mannen da du ble sammen med han? Synes det er litt merkelig at flere klager på samboeren sin fordi han ikke snakker, ikke gjør husarbeid osv. Hvis han var sånn når dere ble sammen, hvorfor blir man da sammen? Har han forandret seg, så ta det opp med han for å enten finne ei løsning eller gå.

Anonymous poster hash: 68e08...26e

[AnonymBruker]

Kjente du ikke denne mannen da du ble sammen med han? Synes det er litt merkelig at flere klager på samboeren sin fordi han ikke snakker, ikke gjør husarbeid osv. Hvis han var sånn når dere ble sammen, hvorfor blir man da sammen? Har han forandret seg, så ta det opp med han for å enten finne ei løsning eller gå.

Anonymous poster hash: 68e08...26e

dette kunne jeg sikkert nevnt, når vi ble kjent snakket vi masse hver eneste dag,slik alle nyforelsket gjør,men dette har dabbet av noe ekstremt. føler meg egentlig litt lurt bak lyset sånn sett,selv om det ikke er hans feil. En av grunnene for hvorfor jeg likte han var fordi han var så pratsom! Det har gått fra topp til bunn når det gjelder prating..

Anonymous poster hash: 3d4e3...760

[AnonymBruker]

Ts her.

Vil nevne at det var selvsagt ikke sånn når vi ble sammen, og at jeg har prøvd å ta det opp med han uten at noe har skjedd.Vil bare høre om dette er sånn forhold er, eller om det er unormalt og kanskje tegn på at forholdet ikke funker.

Anonymous poster hash: 3d4e3...760

[Leehyori]

jeg har et lignende problem, men det handler mest med pc,mobil osv. vi kan feks. ikke spise middag sammen uten at han drar frem mobilen, snakker med andre om å treffes, sjekker facebook osv.

Har der i mot ikke snakket med han om dette enda...

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det...

Jeg vil gjerne høre om dagen hans og fortelle om min, men da jeg sender en melding får jeg aldri svar.

Så ender med at jeg blir kjempesur på han uten at han vet det.

Men er vel bare sånn det er...

Anonymous poster hash: 90ef5...7fe

[AnonymBruker]

jeg har et lignende problem, men det handler mest med pc,mobil osv. vi kan feks. ikke spise middag sammen uten at han drar frem mobilen, snakker med andre om å treffes, sjekker facebook osv.

Har der i mot ikke snakket med han om dette enda...

Skjønner hva du mener,syns det er så kjedelig. Tror ikke det hadde hjulpet å snakke her i gården,han er jo såpass avhengig.. og jeg er jo så kjedelig for han..

Anonymous poster hash: 3d4e3...760

[AnonymBruker]

Du skriver at menn er kjent for å ikke ville prate så mye.. Jeg føler det ofte er menn som prater mest jeg! Haha. Men ja, syns det er dumt av han å ikke prøve å ha en skikkelig samtale med deg. Er det så mye å be om liksom..

Anonymous poster hash: d3f0e...5dc

[AnonymBruker]

Jeg kunne lett ha skrevet innlegget ditt selv. Jeg har det akkurat likt i forholdet.

Jeg tar det opp med ham av og til, men det blir ikke bedre.

Selv tolker jeg det som at han synes jeg er en uinteressant person, og ikke er glad i meg lenger.

Anonymous poster hash: 358f1...5a3

[AnonymBruker]

Så "godt" å høre at vi er flere! Jeg skrev nettopp et innlegg med samme tema ("Kjæreste som er dårlig til å lytte og vise interesse for livet mitt"), og vi har ikke vært sammen et år en gang! Helt ærlig synes jeg dette er en kjempestor utfordring og noe jeg ser for meg kan bli en dealbreaker i fremtiden. For meg er samtalene noe av det aller viktigste i et forhold. Samtidig er jeg utolig glad i kjæresten min, og han har mange fine kvaliteter, så det beste hadde jo vært om det fantes en løsning på dette..Dessverre har jeg fo vår del egentlig kommet frem til følgende to konklusjoner:

1) Han er bare ikke interessert nok i meg (jeg er ikke den rette for ham)

2) Dette er et grunnleggende personlighetstrekk ved ham som det ikke er mulig og endre (ergo må jeg selv finne ut om jeg kan leve med en slik kjæreste)

Anonymous poster hash: 789e6...07b

[AnonymBruker]

Jeg kunne lett ha skrevet innlegget ditt selv. Jeg har det akkurat likt i forholdet.

Jeg tar det opp med ham av og til, men det blir ikke bedre.

Selv tolker jeg det som at han synes jeg er en uinteressant person, og ikke er glad i meg lenger.

Anonymous poster hash: 358f1...5a3

Virker som om mange opplever det samme,og det er vel sånn at menn ikke har like stor behov for å snakke om alt som det vi kvinner har,men jeg tolker det i samme retning som deg. Og å prøve å orde opp er håpløst..

Så "godt" å høre at vi er flere! Jeg skrev nettopp et innlegg med samme tema ("Kjæreste som er dårlig til å lytte og vise interesse for livet mitt"), og vi har ikke vært sammen et år en gang! Helt ærlig synes jeg dette er en kjempestor utfordring og noe jeg ser for meg kan bli en dealbreaker i fremtiden. For meg er samtalene noe av det aller viktigste i et forhold. Samtidig er jeg utolig glad i kjæresten min, og han har mange fine kvaliteter, så det beste hadde jo vært om det fantes en løsning på dette..Dessverre har jeg fo vår del egentlig kommet frem til følgende to konklusjoner:

1) Han er bare ikke interessert nok i meg (jeg er ikke den rette for ham)

2) Dette er et grunnleggende personlighetstrekk ved ham som det ikke er mulig og endre (ergo må jeg selv finne ut om jeg kan leve med en slik kjæreste)

Anonymous poster hash: 789e6...07b

Av en eller annen grunn greier jeg ikke å velge om det er nummer en eller to. Jeg har ofte mistenkt at noe mangler,men som sagt ovenfor mange gutter har jo faktisk ikke like stor behov for å prate. Ville bare høre om det var mange av oss,for da kan jeg finne meg i det. Blir jo håpløst å finne en "perfekt " mann,men hvis dette er noe som er grunnlegende for forhold,så blir det litt vanskelig....

jeg har tidligere alltid trodd at han bare er veldig opptatt mann,og det har jeg respektert, Men nå ser jeg jo hva han velger å bruke tiden sin på,og ofte er det bare Internett, og sånt.

Anonymous poster hash: 3d4e3...760

[AnonymBruker]

Dette er hovedårsaken til at jeg vil være alene. Da slipper jeg den vonde følelsen det er å ikke bli hørt eller snakket med. Det er så frustrerende, at jeg heller vil forbli alene. I de forholdene jeg har vært i, så har kommunikasjonen vært nærmest på nullpunktet hver gang etter en tid. Hva er poenget med å være sammen med noen, når man ikke kan ha de gode samtalene med hverandre? Dersom jeg skulle vært i et forhold, så må det være med en som kan fungere både som venn, samtalepartner og kjæreste. Problemet er at de problematiske sidene til en person sjelden viser seg før det har gått litt tid. Folk er for opptatt av å gjøre et godt inntrykk i begynnelsen av forholdet, at det skal mye til å se disse sidene i første omgang.

Ikke vet jeg hvorfor menn blir så lukket når de blir husvarme. Hvorfor ser ikke menn verdien i å ha en kjæreste som er både venn og kjæreste? Mange forhold ville holdt, dersom menn var flinkere til å kommunisere.

Anonymous poster hash: f5e5c...814

[idapia89]

Jeg tror nok dette også kan avhenge av personlighet fremfor kjønn, selv om det selvsagt finnes menn som ikke prater så mye, på samme måte som det også finnes kvinner som ikke gjør det. Min samboer kan prate veldig mye, men jeg har også erfaring med stille menn i tidligere forhold. Så det kan nok variere fra person til person. Men kommunikasjon er veldig viktig i alle forhold, og jeg forstår at det er et savn for deg. Du må selv velge hva du ønsker å gjøre, men det er ikke gitt at du vil oppleve mangel på kommunikasjon i forhold med fremtidige menn. Selvsagt kan det også skje hvis du er uheldig, men det jeg vil si er at menn har nok ulike behov for kommunikasjon. Noen ønsker det like mye som deg TS, mens andre ikke er av den pratsomme typen. Håper det ordner seg for deg

[AnonymBruker]

Jeg tror nok dette også kan avhenge av personlighet fremfor kjønn, selv om det selvsagt finnes menn som ikke prater så mye, på samme måte som det også finnes kvinner som ikke gjør det. Min samboer kan prate veldig mye, men jeg har også erfaring med stille menn i tidligere forhold. Så det kan nok variere fra person til person. Men kommunikasjon er veldig viktig i alle forhold, og jeg forstår at det er et savn for deg. Du må selv velge hva du ønsker å gjøre, men det er ikke gitt at du vil oppleve mangel på kommunikasjon i forhold med fremtidige menn. Selvsagt kan det også skje hvis du er uheldig, men det jeg vil si er at menn har nok ulike behov for kommunikasjon. Noen ønsker det like mye som deg TS, mens andre ikke er av den pratsomme typen. Håper det ordner seg for deg

Tusen takk for bra innlegg:)

Ja, jeg hadde vel en liten håp om at noen skulle si at det finnes menn som ikke er sånn,og at jeg og kjæresten min ikke passer ilag når det gjelder kommunikasjons nivået. For det er helt klart et savn for meg. Jeg ser på som normal mengde kommunikasjon er å kunne snakke litt. Kanskje en time i tlf en gang i uken og i det minste snakke mens vi spiser middag. Jeg har akseptert at han snakker lite til vanlig, men hvis jeg ber om en konkret forandring som for eksempel "legge fra seg mobilen når vi skal spise", så er det vel ikke urimelig av meg å be om det?

Han reagerer ofte med å bare bli gretten pga det og være sånn "fint! så snakk da!" og da er det ikke så gøy plutselig..

Anonymous poster hash: 3d4e3...760

[Timza]

Gi en liste over de tingene du helst ønsker å prate med han om, kanskje det kan være tema/ting han egentlig føler han har hørt mange, mange ganger før og dermed ikke er interessert lengre.

Hvis du f.eks kun snakker om din dag, der den har vært lite innholdsrik bortsett fra vanlige ting, og dette har gjentatt seg hver gang du har "ønsket å snakke" så skjønner jeg fyren. Det er lite interessant rett og slett.

[AnonymBruker]

Gi en liste over de tingene du helst ønsker å prate med han om, kanskje det kan være tema/ting han egentlig føler han har hørt mange, mange ganger før og dermed ikke er interessert lengre.

Hvis du f.eks kun snakker om din dag, der den har vært lite innholdsrik bortsett fra vanlige ting, og dette har gjentatt seg hver gang du har "ønsket å snakke" så skjønner jeg fyren. Det er lite interessant rett og slett.

Ts her.

Dette er en viktig poeng. Jeg har vært sammen med han i 2 år,men vi har kjent hverandre mye lengre og da er det ikke rart at samtaler dabber av. Jeg er sikkert ikke like spennende som det jeg var når alt var nytt. Men nei,jeg snakker aldri om at "i dag tok jeg oppvasken,var ikke mer zalo igjen." Forteller vel hvis det har skjedd noe og hvis jeg har opplevd noe,så er det vel alltid et eller annet tema å snakke om.

Med mine venner snakker jeg sammen hver eneste dag,og det er alltid noe å snakke om. Jeg vet at typen min og jeg er like og har mange like interessert og humor, så det er ikke problemet. Problemet er at han gir så lite tilbake, og da blir det samtalestopper. Det er begrenset hvor mye jeg orker å snakke hvis han ikke følger med eller har tilbakemelding, eller selv kommer med et tema. Så da sitter vi heller der, i stillheten.. Poenget mitt er at det krever rett og slett litt av begge partnere for å holde en samtale gående, og han gjør ikke sin del...

Anonymous poster hash: 3d4e3...760

[AnonymBruker]

ts igjen, et eksempel bare.

For eksempel så ser vi på den samme serien hver for seg, det samme gjør vennene mine.

Når jeg da senere møter vennene mine har vi masse å snakke om,fordi det er en spenningsserie.

men når jeg senere møter han og spør hva han syns om dagens episode(noe jeg vet han interesserer seg for,han har sett alle episoder og lest bøkene) så svarer han "den var grei vel". Jeg biter på og svarer "ja,det syns jeg og,men merket du at X skjedde? hva syns du om det?" da svarer han bare med "rart det. mm." samtalestopper. Ingen meninger, ingen "teorier",ingen : "det var veldig rart! hva syns du om det?"

Anonymous poster hash: 3d4e3...760

[idapia89]

Tusen takk for bra innlegg:)

Ja, jeg hadde vel en liten håp om at noen skulle si at det finnes menn som ikke er sånn,og at jeg og kjæresten min ikke passer ilag når det gjelder kommunikasjons nivået. For det er helt klart et savn for meg. Jeg ser på som normal mengde kommunikasjon er å kunne snakke litt. Kanskje en time i tlf en gang i uken og i det minste snakke mens vi spiser middag. Jeg har akseptert at han snakker lite til vanlig, men hvis jeg ber om en konkret forandring som for eksempel "legge fra seg mobilen når vi skal spise", så er det vel ikke urimelig av meg å be om det?

Han reagerer ofte med å bare bli gretten pga det og være sånn "fint! så snakk da!" og da er det ikke så gøy plutselig..

Anonymous poster hash: 3d4e3...760

Bare hyggelig og det er bare fint å kunne være til hjelp Jeg skjønner godt at du ønsker å snakke litt til vanlig, og synes ikke det er for mye å be om det Det må jo gå an å spise middag sammen uten å sitte på mobilen? Det kan jo være en fin tid for samtaler, hvis begge ønsker det Men hvis han blir sur når du forteller om hvordan du føler det angående kommunikasjonen, så er det vanskelig å få gjort noe med det også. Dere må jo være to om det.

[AnonymBruker]

Ts her. Vil nevne at det var selvsagt ikke sånn når vi ble sammen, og at jeg har prøvd å ta det opp med han uten at noe har skjedd.Vil bare høre om dette er sånn forhold er, eller om det er unormalt og kanskje tegn på at forholdet ikke funker. Anonymous poster hash: 3d4e3...760

Det er ikke alik i mitt forhold, og jeg tror neppe det er normalen. Han burde jo være interessert i deg, ikke mobilen. Det er vel en indikasjon på hvordan et lengre forhold med han blir i fremtiden. Du kan forvente mer av et forhold enn dette. Og du kan neppe forandre han. Så alternativet er enten å gå, eller finne seg i det. Jeg hadde gått.

Anonymous poster hash: 2c486...f1b

[Gjest Heartbeat]

Vi kan prate og å prate om nesten alt. Går aldri tom. Det beste er nok at dere er BÅDE kjærester og venner

Du fortjener noe bedre enn han der. Tror ikke dere passer så bra sammen, nei