Historien om kvinners usikkerheter og manglende selvtillit rundt menn.

[Gjest Leo Nardo]

Kjære kvinner.

Hvorfor er ikke så viktig, selv om jeg har mine mistanker, men jeg hadde aldri særlig hell med kvinner i ungdomstiden. Min generelle selvtillit og særlig rundt kvinner var ganske lav den gang. Dette kunne manifestere seg på ulike måter, men jeg var som regel meget nervøs og usikker og det kunne aldri falle meg inn at en kvinne kunne like meg, selv om det ikke var noe jeg heller kunne ønske.

I ettertid ser jeg jo at det faktisk var flere kvinner som likte meg og viste interesse selv den gang, men jeg var min egen verste fiende og var ikke i stand til å se det selv.

I lys av dette kunne det aldri falle meg inn å tenke at en kvinne kunne være nervøs rundt meg og sannsynligvis heller ikke rundt andre menn heller. For meg fremtonet hun seg som perfekt både utvendig og innvendig. Aldri i livet om hun hadde noen usikkerheter når det gjaldt menn. Altfor lenge var jeg så fokusert på mine egne usikkerheter og mangler at jeg totalt overså hennes perspektiv.

I voksen alder har jeg selvsagt lært at dette er sludder og jeg vet litt mer om kvinner nå enn den gang. Er det en ting jeg har lært av Kvinneguiden er det hvor usikre og dårlig selvtillit enkelte kvinner har rundt menn. Mye har jeg lært i det virkelige liv og jeg har også observert kvinner være tydelige nervøse rundt meg (og noen har også innrømmet det), men man får en ekstra innsikt rundt dette her inne som er vanskeligere å få i det virkelige liv.

Særlig det at kvinner kan finne på å totalt ignorere en mann de liker var en stor åpenbaring for min del. En kvinnelig bruker grovt sitert om hvordan hun oppfører seg rundt en mann hun liker: "Unngår han og ser vekk."

Og en annen kvinne krisemaksimerer fordi hun har ønsket han hun liker lykke til på eksamen.

I utgangspunktet hadde jeg tenkte å stille et spørsmål her, men jeg vet ikke om jeg har et, men føl dere velkomne til å dele deres syn eller perspektiv på saken.

Forresten er ikke dette på noen måte kritikk av kvinnen. Se heller på det som folkeopplysning. Jeg kan garantere dere at dette er et perspektiv svært mange menn er blinde for.

Endret 27. mai 2014 av Leo Nardo

[Gjest Leo Nardo]

Det gikk forresten nettopp forbi en ung kvinne på skolen som jeg har lagt merke til. Når hun er alene ser hun alltid veldig kald og til og med sur ut, men når jeg ser henne sammen med vennene sine er hun alltid leken og smilet sitter løst.

Nok et eksempel på hva jeg antar kan være sjenanse og til og med dårlig selvtillit, men som lett kan misoppfattes som at hun er sur, overlegen og uoppnåelig.

[Lirael]

Det du beskriver her er nok svært vanlig. Altså at man som ung føler at det annet kjønn har alt. Selvfølgelig kan kvinner bli usikre og nervøse rundt menn de liker godt - da vil man jo gjøre alt for å gjøre best mulig inntrykk og man vil absolutt ikke drite seg ut.

Tror nok også mange unge jenter(tenåringer først og fremst), ville blitt ganske paff om de visste hvor mange gutter som sliter med å være sjenert rundt jenter, prestasjonsangst, komme for tidlig, størrelsen osv osv... Jeg husker da jeg var i den alderen. Mange av guttene virket så tøffe og brautene, at det ikke alltid var like lett å huske på at mange skjulte usikkerhet.

[spektralkatt]

jeg vet ikke hvordan fortiden din har vært, men jeg har en følelse av at du kan komme til å ha en god del hell med kvinner i framtiden.

[AnonymBruker]

Særlig det at kvinner kan finne på å totalt ignorere en mann de liker var en stor åpenbaring for min del. En kvinnelig bruker grovt sitert om hvordan hun oppfører seg rundt en mann hun liker: "Unngår han og ser vekk."

Og en annen kvinne krisemaksimerer fordi hun har ønsket han hun liker lykke til på eksamen.

Jeg skrev et innlegg om nettopp dette i en annen tråd her. Jeg er en sånn som unngår en fyr jeg i utgangspunktet er superinteressert i, men for min del handler det om selvtilitt og usikkerhet rundt mitt eget utseendet. Syntes det er mye lettere å vise interesse via sosiale medier (Facebook) og da har jeg lettere for å hoppe i det når vi møtes etter at han har skjønt at jeg er interessert også, fordi da vet jeg på en måte allerede at han er litt interessert.. (hvis han har vist interesse tilbake selvsagt).

Når jeg selv er betatt av noen slår det meg aldri at han kan være usikker og være på samme måte som meg, rett og slett fordi jeg stort sett faller for de høylytte, brautende karene som kjenner "alle" og som fremstår som en med veldig god selvtilitt..

Ang det med hun som krisemaksimerte pga hun ønsket han lykke til på eksamen, var ikke det fordi han ikke svarte? Vi jenter er jo opplært til at hvis en fyr ikke lar høre fra seg, så er han ikke interessert, så jeg skjønner henne godt jeg.. når jeg ikke har fått svar av noen jeg har sendt melding til har det vist seg at han ikke var så interessert og egentlig holdt på med flere og hadde funnet ut at han likte en annen bedre..

Anonymous poster hash: 34f07...e35

[AnonymBruker]

Jeg er usikker overfor menn jeg er interessert i. Har vært det hele livet, og er ikke ung lenger. Handler vel om at man er veldig sårbar og har et skjørt selvbilde. Nå er jeg såret av en mann og vil bare gjemme meg og ikke møte noen igjen.

Anonymous poster hash: 81cba...6f3

[AnonymBruker]

Forekommer det ikke at menn ignorere, eller lar være å svare, en kvinne han liker? Spør fordi jeg lurer.

Anonymous poster hash: fdd68...84b

[Gjest ashanti]

Forekommer det ikke at menn ignorere, eller lar være å svare, en kvinne han liker? Spør fordi jeg lurer.

Anonymous poster hash: fdd68...84b

Svare på SMS/melding tenker du?

[AnonymBruker]

Svare på SMS/melding tenker du?

Ja, for eksempel.

Anonymous poster hash: fdd68...84b

[Gjest ashanti]

Ja, for eksempel.

Anonymous poster hash: fdd68...84b

Hm, umulig å ha en fasit på det. Men jeg innbiller meg at det hører til sjeldenhetene isåfall. I hvertfall når det er snakk om sms/melding, og ikke ansikt til ansikt. Hvis han liker en dame og hun sender han melding, så vil jeg tro han er keen på å svare ja.

Endret 27. mai 2014 av ashanti

[Gjest Faerunpedia]

Jeg var veldig slik du beskriver i tenårene og begynnelsen av tjueårene, men det bunnet mest i at jeg ikke følte meg bra nok. Jeg har heldigvis vokst det av meg.

[Gjest .-L-.]

Jeg var også slik. Vet at det var jenter som likte meg på vidergående og ungdomskolen, men jeg var så sjenert og kunne ikke flørte i det hele tatt.

Husker jenten jeg likte i første klasse på vidergående satt seg ned vedsiden av meg en gang når jeg så på en serie på datarommet. Vi hadde sett på hverandre i flere måneder, men ingen av oss turde å gjøre noe Når hun satt seg ned vedsiden av meg stivnet jeg helt, klarte ikke å si noe Til slutt gikk hun og jeg følte meg så dum! Etter det fikk jeg noen oppgitte blikk når vi gikk forbi hverandre helt til jeg omsider klarte å tvinge frem et hei.

Var vel 18 når jeg og nerdegjengen fant ut at vi skulle lære oss å flørte Morsomt å tenke tilbake på.

Endret 28. mai 2014 av .-L-.

[Gjest Leo Nardo]

Takk for eders svar, kjære kvinder (og menn).

Føler jeg burde ha skrevet noe mer, men akkurat nå er jeg bare trett.

Forekommer det ikke at menn ignorere, eller lar være å svare, en kvinne han liker? Spør fordi jeg lurer.

Anonymous poster hash: fdd68...84b

Da må han enten være veldig usikker eller har lest The Game og prøver å være uoppnåelig fordi han håper at det skal maksimere mulighetene sine.

Personlig gjør jeg det i hvert fall ikke. Men jeg kan tenke meg at meldinger kan bli glemt eller at noen oppfatter en melding som en som ikke trenger svar, mens motparten går utålmodig og venter på ett.

Igjen, menn er meget ulike og minst like usikre som kvinner kan være, så man vet aldri.

[Cordelia]

Omtrent som å lese om meg selv i tenårene. Guttene kunne jo ikke like meg. Hender enda jeg får noen tilbakefall i en alder av 33.

Og selfølgelig kunne en ikke la gutten merke at en likte en. Da kunne han jo tro du trodde du var noe.

Off!

[Gjest Evel]

Denne tråden var et lyspunkt her på kg

[Gjest BettyBoop]

Det gikk forresten nettopp forbi en ung kvinne på skolen som jeg har lagt merke til. Når hun er alene ser hun alltid veldig kald og til og med sur ut, men når jeg ser henne sammen med vennene sine er hun alltid leken og smilet sitter løst.

Nok et eksempel på hva jeg antar kan være sjenanse og til og med dårlig selvtillit, men som lett kan misoppfattes som at hun er sur, overlegen og uoppnåelig.

Jeg tror jeg framstår sånn..

[Purple Diamond]

Jeg tror jeg framstår sånn..

Me too...

[AnonymBruker]

Me too...

Da er vi tre!

Anonymous poster hash: 196e7...ceb

[AnonymBruker]

SAmme her! Jeg er også sånn som unngår menn jeg syns jeg attraktive og er interesserte i

Anonymous poster hash: 0e11d...595

[Gjest Leo Nardo]

Denne tråden var et lyspunkt her på kg

Hvordan det egentlig?

Jeg tror jeg framstår sånn...

Me too...

Da er vi tre!

Samme her! Jeg er også sånn som unngår menn jeg syns jeg attraktive og er interesserte i

Det var vel en av dere fire jeg så da.

Akkurat dette her er utvilsomt den største lærdommen jeg har fått her inne - at de perfekte, ufeilbare og uoppnåelige kvinnene faktisk kan være noen totale nervevrak og egentlig til og med like de mennene som heller oppfatter de som arrogante og uinteresserte.

Noen mistanker får man kanskje i det virkelige liv også, men det er bare mistanker og kvinner flest snakker ikke høylytt om sånt og særlig ikke om de ikke kjenner deg. I tillegg har jeg ikke hørt venninnene mine snakke særlig om sånt heller. Derfor har det vært veldig interessant å lese svart på hvitt hva kvinner faktisk skriver her inne rundt temaet.

Nå har jeg en helt annen forståelse for kvinnen og hver gang jeg ser en kvinne som kanskje ikke sprudler, så er jeg forsiktig med å la heuristikkene mine ta over og er klar over at ting kanskje ikke er akkurat som de ser ut ved første øyekast.

Akkurat nå er det en ung pike jeg liker veldig godt på universitetet (les: avstandsforelskelse). Vi har alltid smilt og sett på hverandre når vi møtes, men når jeg bestemte meg for å si hei til henne for første gang, så virket det som hun ble satt ut og senere så det ut som om hun kanskje unngikk meg. Hun virker ganske sjenert og forsiktig.

Automatisk tenker jo jeg, og særlig ettersom jeg selv liker henne, at hun sikkert ikke er interessert og kanskje unngår meg fordi hun ikke er interessert, men skal jeg tro dere kan jo det motsatte være tilfellet.

Endret 29. mai 2014 av Leo Nardo