Jeg vil gifte meg, han er nølende

[AnonymBruker]

Trenger bare å lufte litt tanker her for å se om jeg er helt på bærtur. Jeg er samboer på 6.året med en mann i forsvaret. Pga hans reising det neste året, til farligere strøk, ønsker jeg at vi er gift mtp det juridiske - forsikringer og alt dette her. Jeg har sagt at vi godt kan gå ned på tinghuset og gjøre det alene, vi trenger heller ikke fortelle det til noen. Men han er likevel nølende til dette. Jeg kjenner jeg blir passe irritert av dette, her skal jeg sitte hjemme mens han deltar i krig, og så gidder han ikke være med å signere noen tullete papirer engang. Er jeg urimelig om jeg stillet er ultimatum?

Anonymous poster hash: 76981...3f3

[Løvefrøken]

Vanskelig det der. Har vært samboer med en i samme situasjon, men vårt forhold var endel ferskere på det tidspunktet. Derfor kan jeg bare delvis sette meg inn i dine tanker... Men jeg forstår din side. Men å sette et ultimatum... tror du det er veien å gå? Er du villig til å miste ham pga dette? Kanskje du kan lage en skikkelig helaften og fri skikkelig?

[AnonymBruker]

Har dere felles barn? Da syns jeg at det er veldig lurt at dere gifter dere, men lurt å ikke mase. Luft det for han noen ganger med en hyggelig tone og kanskje han da tenker på det og går med på det.

Anonymous poster hash: 5c725...dd1

[AnonymBruker]

Du kan ikke tvinge fyren til å gifte deg med deg... Og atpåtil bli sur fordi han er nølende? Hørtes veldig kontrollerende ut.

Anonymous poster hash: 9a344...bd2

[AnonymBruker]

Høres ut som dere må ha en skikkelig prat. Kanskje dere ender med å gå fra hverandre? Bra dere ikke har barn i alle fall.

Anonymous poster hash: faa0d...c66

[skreppamedleppa]

Det er bare til å stille et ultimatum det. Men du risikerer å slå opp med han. Om et liv sammen med han er verdt mindre enn et bryllup så tenker jeg at det kanskje ikke er en god ide å gifte seg i utgangspunktet, men om det er noe du føler sterkt for så er det jo bare til å stå på krava. For min del hadde jeg både blitt såret og skuffet om typen hadde ment et giftermål gjekk foran det å dele livet sitt med meg. Eller jeg hadde blitt glad, glad fordi jeg tidsnok fikk oppdage hvor lite jeg og forholdet betydde for han, at han satt et giftermål fremfor å leve sammen med meg og at jeg slapp å investere tid, følelser, kjærlighet og ømhet på noen som ikke ønsket det men bare vil bli gift uavhengig av med hvem.

Men igjen det er ditt valg, stå på krava om det er det som betyr noe.

Endret 28. mai 2014 av skreppamedleppa

[Missblack]

Kanskje han føler at han blir for bundet av giftermål? Kanskje han er av den typen som bare ikke vil gifte seg uansett hvem det skulle være med? Kanskje han mener det er for tidlig? Kanskje han ikke tror han vil ende opp med deg? Mange spørsmål, men det enkleste er å spørre ham hvorfor og forklare skikkelig. Kanskje også få med at det ikke KUN er pga det praktiske at du ønsker å gifte deg med ham, men også fordi du elsker han og vil dele livet med ham? Evt bare lufte tankene en liten stund til, og ved mindre han sier NEI uansett- stell i stand en romantisk kveld og ta et lite "uformelt" frieri?

[AnonymBruker]

Forholdet er ganske tynt om du må stille ultimatum på noe slikt. Kanskje ikke rart han har sine betenkeligheter rundt giftemålet?

Anonymous poster hash: 9f040...839

[AnonymBruker]

Kanskje han egentlig ikke er så ille forelsket i deg at han vil ta deg med til alteret..?

Anonymous poster hash: 19bc2...650

[Timza]

Trenger bare å lufte litt tanker her for å se om jeg er helt på bærtur. Jeg er samboer på 6.året med en mann i forsvaret. Pga hans reising det neste året, til farligere strøk, ønsker jeg at vi er gift mtp det juridiske - forsikringer og alt dette her. Jeg har sagt at vi godt kan gå ned på tinghuset og gjøre det alene, vi trenger heller ikke fortelle det til noen. Men han er likevel nølende til dette. Jeg kjenner jeg blir passe irritert av dette, her skal jeg sitte hjemme mens han deltar i krig, og så gidder han ikke være med å signere noen tullete papirer engang. Er jeg urimelig om jeg stillet er ultimatum?

Anonymous poster hash: 76981...3f3

Det virker jo som om du er mer interessert i godene i å være gift enn hans risiko der nede.

[skreppamedleppa]

Kanskje han egentlig ikke er så ille forelsket i deg at han vil ta deg med til alteret..? Anonymous poster hash: 19bc2...650

Å elske noen har ingenting med ekteskap å gjøre,en kan like gjerne snu denne tanken og si: er du trygg på forholdet og elsker noen nok så trenger du ikke et å bli ført til alters, ergo bare de som er utrygge på forholdet føler de må gifte seg.

Eller vi kan si som sant er at mennesker har forskjellig syn på ekteskap, noen ønsker sterkt å gifte seg andre ikke, ts ønsker å stille et ultimatum, med andre ord om han ikke gifter seg gjør hun det slutt, høres det ut som forelskelse og kjærlighet fra hennes side? Neppe..

[AnonymBruker]

Å elske noen har ingenting med ekteskap å gjøre,en kan like gjerne snu denne tanken og si: er du trygg på forholdet og elsker noen nok så trenger du ikke et å bli ført til alters, ergo bare de som er utrygge på forholdet føler de må gifte seg.

Eller vi kan si som sant er at mennesker har forskjellig syn på ekteskap, noen ønsker sterkt å gifte seg andre ikke, ts ønsker å stille et ultimatum, med andre ord om han ikke gifter seg gjør hun det slutt, høres det ut som forelskelse og kjærlighet fra hennes side? Neppe..

Ut fra det Ts skriver og måten det blir skrevet på er dette et eksempel på at man gifter seg bare for å gifte seg. Som hun selv sier ville det vært ok mht det juridiske, at hun kaller papirene for "tullete papirer" og ville hatt det helt fint med å holde det hemmelig for resten av verden.

Hadde jeg hatt jobben hans og hatt en slik partner som det ventende hjemme på meg, hadde jeg tenkt meg om mer enn 2 ganger. Og derfor synes jeg det var korrekt å skrive som jeg gjorde.

Jeg har vært sammen med en befal når styrker ble sendt ut til et nylig krigsrammet område. Sitte med en klump i halsen hver gang nettavisene skrev om bomber og dødstall, eller når noen ukjente ringte til meg (Kanskje noe hadde skjedd han?!).

Så skjønner jo greia til ts. Forskjellen ligger bare i at han så på ring og ville fri, mens jeg gjorde det slutt fordi jeg ikke maktet å ha han der. Tanken på å nekte han noe som han likte å jobbe med var like grusom, så jeg satt han fri.

Anonymous poster hash: 19bc2...650

[Timza]

Han ønsker vell ikke at hun skal arve 50% av det han har tjent. Kanskje han har noen unger fra tidligere forhold som han heller ønsker at de materielle tingene går til. Skjønner det godt når TS kan finne på å komme med et ultimatum som det der.

[AnonymBruker]

Ut fra det Ts skriver og måten det blir skrevet på er dette et eksempel på at man gifter seg bare for å gifte seg. Som hun selv sier ville det vært ok mht det juridiske, at hun kaller papirene for "tullete papirer" og ville hatt det helt fint med å holde det hemmelig for resten av verden. Hadde jeg hatt jobben hans og hatt en slik partner som det ventende hjemme på meg, hadde jeg tenkt meg om mer enn 2 ganger. Og derfor synes jeg det var korrekt å skrive som jeg gjorde. Jeg har vært sammen med en befal når styrker ble sendt ut til et nylig krigsrammet område. Sitte med en klump i halsen hver gang nettavisene skrev om bomber og dødstall, eller når noen ukjente ringte til meg (Kanskje noe hadde skjedd han?!).Så skjønner jo greia til ts. Forskjellen ligger bare i at han så på ring og ville fri, mens jeg gjorde det slutt fordi jeg ikke maktet å ha han der. Tanken på å nekte han noe som han likte å jobbe med var like grusom, så jeg satt han fri. Anonymous poster hash: 19bc2...650

Vel da synes jeg helt ærlig at det er like greit å sette han fri først som sist når det er tydelig at det er det hun vil. Å gi folk et ultimatum på denne måten da høres det ikke ut som annet enn en dårlig måte å slå opp med folk på. Å gifte seg bare for å gifte seg for å få godene om noe skulle skje eller å leve sammen med den man elsker? Det er tydelig hva ts selv mener så for å være ærlig så ser jeg ikke vitsen med ultimate hennes da, hennes egen tankegang har selv satt et ultimatum for forholdet hennes.

For all del, jeg skjønner at det er en fryktelig vanskelig situasjon,; å sitte hjemme å frykte det verste mens den man elsker er en helt annen plass, i en helt annen situasjon men å få noen nærmest til å tvangsgifte seg fordi noe kan skje i måren og da må forsikringen være i orden det har ikke så mye verken med forelskelse å gjøre som du nevnte av en eller annen grunn eller en grunn til å inngå ekteskap i det store og hele.

Anonymous poster hash: 55160...2bd

[skreppamedleppa]

Vel da synes jeg helt ærlig at det er like greit å sette han fri først som sist når det er tydelig at det er det hun vil. Å gi folk et ultimatum på denne måten da høres det ikke ut som annet enn en dårlig måte å slå opp med folk på. Å gifte seg bare for å gifte seg for å få godene om noe skulle skje eller å leve sammen med den man elsker? Det er tydelig hva ts selv mener så for å være ærlig så ser jeg ikke vitsen med ultimate hennes da, hennes egen tankegang har selv satt et ultimatum for forholdet hennes.

For all del, jeg skjønner at det er en fryktelig vanskelig situasjon,; å sitte hjemme å frykte det verste mens den man elsker er en helt annen plass, i en helt annen situasjon men å få noen nærmest til å tvangsgifte seg fordi noe kan skje i måren og da må forsikringen være i orden det har ikke så mye verken med forelskelse å gjøre som du nevnte av en eller annen grunn eller en grunn til å inngå ekteskap i det store og hele.Anonymous poster hash: 55160...2bd

Dustete ab knapp...

[AnonymBruker]

Kanskje ekteskapet betyr mer for han enn deg? Han synes kanskje det er kynisk og ekkelt at du vil gifte deg bare i tillfelle han dør!

Anonymous poster hash: c1012...cd6

[Commander]

Trenger bare å lufte litt tanker her for å se om jeg er helt på bærtur. Jeg er samboer på 6.året med en mann i forsvaret. Pga hans reising det neste året, til farligere strøk, ønsker jeg at vi er gift mtp det juridiske - forsikringer og alt dette her. Jeg har sagt at vi godt kan gå ned på tinghuset og gjøre det alene, vi trenger heller ikke fortelle det til noen. Men han er likevel nølende til dette. Jeg kjenner jeg blir passe irritert av dette, her skal jeg sitte hjemme mens han deltar i krig, og så gidder han ikke være med å signere noen tullete papirer engang. Er jeg urimelig om jeg stillet er ultimatum?

Anonymous poster hash: 76981...3f3

Vi veit ikke grunnen men noen forslag fra en mann som har vært i lignende situasjon.

"Alle" menn veit at bryllup er en stor greie for mange kvinner. Kvinner veit ofte hvordan det skal være fra 12 års aldrer. I prinsippet er det bare for mannen og pusse tennene , møte opp og svare ja.

Kanskje han VIL at du skal ha det store bryllupet, ikke bare sorenskriveren fordi det ikke var tid til noe annet. Han føler at du fortjener mer.

Dere har vært sammen i 6 år veit ikke hvor gamle dere er men ofte er ikke folk 100% klare til giftermål før nærmere 30. Det er en prosess. Og det har INGENTING med at de venter på den rette, som noen av og til resonerer seg frem til.

Ikke alle føler seg komfortabel i å være brudgom og mittpunktet. Noen har litt angst for å feile, ikke få det til perfekt med alt som skal klaffe. Mat, taler, utrikkningslag, samle familie (kan være ille nok), lokale , fotograf, musikk osv. Mye pes. For så å bli sammenlignet med det fantastisk morsomme brylluppet som de andre var på i fjor. Man har mange høye forventninger (til seg selv). Å treffe med julegaver kan være ille nok, bryllup er mye værre .

1000 grunner til vente til økonmi og tiden er riktig.

Han regner ikke med å bli drept i int.ops, de færreste blir det. At han ikke planlegger med det er forståelig.

[Bettina82]

Forstår deg godt jeg. Etter å ha vært samboere i 6 år tenker jeg at det må være noe galt med forholdet om den ene parten har så motforestilling mot å gifte seg. Høres ikke ut som du krever noe annet enn tilstedeværelse når papirene signeres, så det er ikke noe å skylde på der heller..

[Commander]

Jeg har vært sammen med en befal når styrker ble sendt ut til et nylig krigsrammet område. Sitte med en klump i halsen hver gang nettavisene skrev om bomber og dødstall, eller når noen ukjente ringte til meg (Kanskje noe hadde skjedd han?!).

Så skjønner jo greia til ts. Forskjellen ligger bare i at han så på ring og ville fri, mens jeg gjorde det slutt fordi jeg ikke maktet å ha han der. Tanken på å nekte han noe som han likte å jobbe med var like grusom, så jeg satt han fri.

Anonymous poster hash: 19bc2...650

Pakk det inn i bomull og spray med parfyme. Men å dumpe en mann som er sendt ut i internasjonale operasjoner er pill råttent.

Å bli dumpa og bli sitte alene med tankene i et telt langt ute i ørkene uten noen som helst mulighet til å kunne få svar eller reparere situasjonen er emaptiløst.

Sette han fri. javel.

Hvis det funker for deg som rettferdigjøring så er det vel OK,

[AnonymBruker]

Etter seks år vet man om man vil gifte seg eller ikke. Han vil åpenbart ikke gifte seg og så må TS innrette seg etter det.

Anonymous poster hash: e3845...51b