AnonymBruker Skrevet 27. mai 2014 #1 Skrevet 27. mai 2014 Kjæresten min er verdens søteste og snilleste når vi to er sammen. Vi er 23 begge to og har vært sammen i rundt et år. Men når han er med kompiser så blir det mye kødde-humor. Jeg visste at han var sånn da vi ble sammen (har kjent hverandre i maange år) og aksepterer egentlig at noe av humoren er litt barnslig - så lenge han faktisk tar ansvar for andre ting i livet (han har en bra jobb og kan så absolutt være alvorlig hvis han må), men samtidig så merker jeg at grensen blir nådd når han kommer med humor på min bekostning. For eksempel kan han finne på å på fest si ting som at han håper på å få masse matches på tinder eller at han håper at det er bra bitches på byen... Jeg og alle som hører på vet jo egentlig at han tuller, for han har ikke tinder en gang og er ganske tøffel på byen (som regel blir han lei etter 1 time og kommer hjem til meg og sover istedet). Han ser ikke problemet i å si litt småteite ting av og til så lenge jeg og alle de som hører på vet at det bare er tull, men jeg føler likevel at det blir litt respektløst i lengden, i alle fall hvis han først kommer i det humører og gjerne lirer fra seg en 4-5 sånne kommentarer på rappen. Han vet at jeg ikke liker det, og av og til så tror jeg til og med at han gjør det for å få en form for oppmerksomhet. Samtidig så klarer han ikke å innrømme at det i det minste er litt dårlig gjort. Svaret hans er alltid det samme - at jeg visste hva slags humor han hadde FØR vi ble sammen og derfor visste hva jeg gikk til. Jeg er litt enig i den, men samtidig så skjønner jeg ikke hvorfor han på død og liv ikke kan justere seg litt når han vet at jeg ikke synes det er sånn kjempegøy. Selv om jeg er kjempelykkelig i forholdet ellers så tar jeg meg selv i å tenke at jeg neimen ikke er sikker på hvor lenge jeg kommer til å orke dette. Det tærer litt på følelsene mine for han. Jenter: hvor mye humor tåler du på din bekostning? Anonymous poster hash: 9ef0b...38a 1
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2014 #2 Skrevet 27. mai 2014 Jeg kan tåle mye, men ikke hvis det er i situasjoner der jeg faktisk er usikker på meg selv. Da sier jeg ifra til han etterpå, "dette var ikke greit for meg". Så vet han det til neste gang, og sier unnskyld. Han mener ikke noe vondt i det, det er bare jeg som er ekstra hårsår på enkelte ting. Jeg syns typen din burde ta hensyn til deg når du føler det sånn! Anonymous poster hash: ed6c9...499
Arianna Skrevet 27. mai 2014 #3 Skrevet 27. mai 2014 Her går den typen humor begge veier, men dette var noe vi snakket mye om før vi ble sammen, for å unngå nettopp denne situasjonen. Må si at det er veldig respektløst av han å ikke respektere dine grenser for når du blir såret, da er det ikke en grei unnskyldning at "du visste hva du gikk til". Jeg hadde tatt meg en skikkelig alvorsprat med ham, forklart at dette faktisk går ut over følelsene dine for ham, og at han enten får begynne å vise litt respekt for dine grenser, eller godta at det faktisk kanskje ikke kommer til å ende så bra. Man er tross alt ikke i et forhold for å bli tråkka på, og pressa ned i grøfta - heller tvert i mot!
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2014 #4 Skrevet 27. mai 2014 Hadde ikke reagert på det. Men spørs om han sier det for å håne deg eller for å være morsom. Hadde kjæresten min sagt på fest at han håpte på gode tindermatches så hadde jeg bare sagt Lykke til, jeg har allerede fått en del match allerede. Anonymous poster hash: 45011...163
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2014 #5 Skrevet 27. mai 2014 Men er det humor på din bekostning eller er det selvironi, når han ikke har tinder og ikke er et utelivsmenneske? Anonymous poster hash: 6a954...1bc
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2014 #7 Skrevet 27. mai 2014 Men er det humor på din bekostning eller er det selvironi, når han ikke har tinder og ikke er et utelivsmenneske? Anonymous poster hash: 6a954...1bc i utgangspunktet så kødder han jo med seg selv - i og med at han snakker om ting som HAN vil gjøre, og HAN har lyst på osv. Men jeg føler jo så absolutt at det toucher borti forholdet vårt/meg i og med at tingene han prater om enten ER utroskap eller nærme. Ofte når folk småflirer av det han sier så ser de ofte på meg og enten trekker på skuldrene eller spørr i en køddete tone "Hva tror du om dét Ida?" - så på den måten føler jeg jo at jeg må velge mellom å enten flire med eller bli irritert. Nå har det seg sånn at jeg liker en del lavpannehumor selv, men ikke til enhver tid og ikke nødvendigvis foran andre - jeg synes det går en forskjell der. Foran andre så føler jeg at jeg ikke kan si i fra om at han skal slutte heller, for da blir det jo awkward stemning. Om han sier eller gjør noe rart mens vi er tosammen så kan jeg på en måte si i fra når noe går for langt eller jeg ikke er i humør. Anonymous poster hash: 9ef0b...38a
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2014 #8 Skrevet 29. mai 2014 Kjæresten min er helt lik, dog er jeg mann. Men det er faktisk som regel kun når vi er med _mine_ venner. Hun er langt i fra en sjenert person, men kan kanskje ha noe med å gjøre at hun vil være morsom blant mine venner? Det går som regel greit og jeg kan le med. har tross alt litt selvironi! Allikevel kan det av og til bli litt mye. For et par uker siden hadde vi en kveld ute med flere venner av meg og deres kjærester, og da gikk hun altfor langt. Endte med at jeg sa høyt under middagen "Ok, nå irriterer du meg noe helt jævlig, kan du stoppe"? Ble en del frustrasjon fra henne mot meg når vi var alene etterpå, at hun syntes det var flaut å bli kjeftet på foran di andre. Jeg gikk kanskje litt langt, hva synes dere? Anonymous poster hash: 802bc...f0b
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2014 #9 Skrevet 29. mai 2014 Dette høres ut som dama mi! Men det er faktisk som regel kun når vi er med _mine_ venner. Hun er langt i fra en sjenert person, men kan kanskje ha noe med å gjøre at hun vil være morsom blant mine venner? Det går som regel greit og jeg kan le med, har tross alt litt selvironi! Allikevel kan det av og til bli litt mye. Minner meg om et par uker siden hadde vi en kveld ute med flere venner av meg og deres kjærester, og da gikk hun altfor langt. Den ene ramsen etter den andre med spøker på bekostning av meg. Endte med at jeg sa høyt under middagen "Ok, nå irriterer du meg noe helt jævlig, kan du stoppe"? Hun var ganske sint på meg da vi endelig var alene. (det var visst flaut for henne) Hva synes dere? Anonymous poster hash: 802bc...f0b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå