hvordan trene opp dårlig språk?

[AnonymBruker]

Fikk beskjed i dag at barnet vårt har dårlig språk, er snart 3 år og det er kun de som kjenner h*n godt som skjønner hva h*n sier. Hvordan kan vi hjelpe annet enn å lese bøker og snakke mye/gjenta riktig ord for det som blir sagt...?

Anonymous poster hash: 8b6e1...7f2

[AnonymBruker]

Hvordan er språkforståelsen? Skjønner hn hva dere sier? Er dere sikker på at hn ikke hører dårlig?

Vi har et barn som snakket veldig dårlig. Var veldig sen med språket og fram til ca 3 år svarte han bare med ett eller to ord når han snakket. Men språkforståelsen var veldig bra, så vi var ikke veldig bekymret.

Og så helt ut av det blå begynte han å snakke som en foss rett etter treårsdagen. Ordene kom plutselig på rekke og rad, og nå et halvt år senere snakker han ganske bra. Noe uttale er dårlig, men det er himmel og hav i forskjell i løpet av kun noen måneder.

Vi leser mye bøker og oppfordrer han til å snakke om det han ser. Vi snakker generelt mye om hva som helst, forteller om ting og tang, snakker om hva vi gleder oss til, osv. Rim, regler og sang har også vært mye til hjelp.

Ellers har mye gått på hans egne premisser. Vi oppfordrer til fortelle oss om ting, men det får være opp til han når han ønsker å si ordene. Vi spør mye om helt dagligdagse ting for å få ham til å snakke mer. Han får ta valg selv og må da si hva han vil f.eks vi spør hvilken bukse han vil ha på og må da si om ham vil ha den røde med biler eller den blå med tog.

Vi øver på konkrete og ganske enkle ting som å telle, lære fargene, ulike former, ulike pålegg, hva heter de ulike disneyfigurene, osv. Oppfordrer ham til å snakke og fortelle om lekene sine.

Tv og bøker hjelper oss mye da vi ber han om å fortelle hva som skjer og hva de gjør. Tegning og maling også, vi spør om hva han vil vi skal tegne og han forteller oss hva han tegner.

Vi leker med ham og at figurene snakker sammen, dette lever han seg veldig inn i.

Vi bruker rett og slett bare hverdagen og lek til å snakke massevis om!

Er ganske morsomt nå når han har begynt å snakke mer og forteller oss om tanker han har!

Håper du kanskje får noen tips dere kan bruke videre. Jeg følger med på denne tråden for å få noen tips selv:)

Anonymous poster hash: 35f39...110

[Frisørdama]

.

Endret 27. mai 2014 av Frisørdama

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 8b6e1...7f2

Takk for svar, språkforståelsen er bra og det er ikke noe galt med hørselen. Det er mye "prat/babling" bare ikke særlig forståelig desverre.

Anonymous poster hash: 8b6e1...7f2

[AnonymBruker]

Fikk beskjed i dag at barnet vårt har dårlig språk, er snart 3 år og det er kun de som kjenner h*n godt som skjønner hva h*n sier. Hvordan kan vi hjelpe annet enn å lese bøker og snakke mye/gjenta riktig ord for det som blir sagt...?

Anonymous poster hash: 8b6e1...7f2

Det hørtes bra ut å lese mye og snakke med han. Men sånn jeg forstår deg er det uttalen, og ikke dårlig ordforråd som er problemet?

Anonymous poster hash: bef32...d10

[Tante-Sofie]

Høres ut som det er dårlig uttale som er hovedproblemet. Virker det som om han forventer at andre skal forstå hva han sier? Dersom barnehagen tok dette opp med dere, burde de jo kommet med forslag til hva dere kan gjøre for å bedre det også.

Dere bør drive med motorisk trening for munnen. La ham drikke av sugerør, kjøp gjerne sånne som er lange i plast og med snurrer og vrier på, for ekstra trening. Blås såpebobler. Oppmuntre til å gjøre grimaser forran speilet eller kameraet. La ham tygge tyggegummi. Øv på å plystre. La ham si vokalene og holde dem lenge, type aaaaaaa, eeeeeee, iiiiiii mens dere viser tydelig hvordan dere åpner munnen, drar leppene til siden osv.

[AnonymBruker]

Fikk beskjed i dag at barnet vårt har dårlig språk, er snart 3 år og det er kun de som kjenner h*n godt som skjønner hva h*n sier. Hvordan kan vi hjelpe annet enn å lese bøker og snakke mye/gjenta riktig ord for det som blir sagt...?

Anonymous poster hash: 8b6e1...7f2

Dere må (vennlig men bestemt) rette på og kreve at barnet repeterer det dere sier. Barn har ikke instinktivt norsk språk men prøver ut lyder fortløpende. De sier dermed hva som helst og retter det nødvendigvis ikke selv.

Altså: om barnet sier "babu" om bil og dere foreldre legger godviljen til og forstår så fortsetter barnet å si "babu" inntil gjevnaldrende (eller andre voksne) påpeker at de ikke forstår. Først da forstår barnet at babu er feil. Så den kjappeste metoden vil nok være å fastslå at "babu" ikke er et ord, og å late som dere ikke forstår hva barnet sier og hva det vil.

Tenkt eksempel: barnet sier "hna ha ditte" (som skal bety at barnet vil ha sylte - husk at barn lydhermer, og at det dermed tar mange repetisjoner før "sylte" kommer ut rett: tenk på det som om du skulle spille en sang etter gehør).

Så følger dere opp med (start lavterskel) med "hva vil du ha sa du?" Barnet gjenntar. Til slutt må du forstå før barnet blir frustrert, og da sier du klart og tydelig "Sylte" og ber om at barnet gjenntar.

Det hjelper lite at du snakker, leser og retter dersom ikke barnet også må forme ordet. Så lek pappegøyeleken. Du sier, barnet er ekko.

Anonymous poster hash: 32168...a20

[Lou Salome]

Jeg har misforstått med vilje. Når barnet sier: jeg dytta! Og jeg vet hun mener "Spruta!"Spør jeg: Hva sa du? Hun: Dytta! Jeg : Dytta du? :"Nei puta! "Åja, SPRUTA du!, jeg trodde du sa dytta, det hørtes ut som dytta, skjønner du". (Men på en vennlig måte, med smil og tøys).

[Muscae]

Det kommer mange tips her til hvordan man kan "tvinge" barnet til å snakke rett, men i enkelte av disse eksemplene er det kun fokus på rett uttale, og dermed kommer det viktigste, nemlig den mellommennesklige dialogen, i bakgrunnen. Klarer barnet å gjøre seg forstått på andre måter? Enkelte barn blir veldig frustrerte dersom man ikke forstår, og dermed stopper dialogen der, mens andre barn er løsningsorienterte og kan ta deg i handa og vise hva de mener, eller bruke kroppsspråket til å gjøre seg forstått.

At du skal "leke dum" og ikke forstå barnet når det prøver å kommunisere, vil kanskje føre til at barnet ikke synes det er gøy å kommunisere med deg, barnet vil melde seg ut, og dermed stopper kommunikasjonen. Da er det mye bedre at barnet får mange og gode erfaringer med at språk og kommunikasjon er givende, slik at det ønsker å delta.

Støtter forslagene om å trene opp munnmotorikken, du fikk mange gode tips over her, og jeg vil også tilføye å blåse med sugerør i en kopp med zalovann. Det er en fin aktivitet ute, som barna synes er veldig morsom.

Du kan også ha egne språkstunder, der fokuset ligger på lek med språket. Bruk feks bokstavrim (eller hva det nå heter - Trollet Tambar tok en tromme") og "lytt ut" lydene. T-t-t-t-t-trollet t-t-t-t-t-tambar osv. Da får du fokus på hvilke lyder som kommer først. Kan også jobbe med vokalene, som nevnt over. Sangen om tre små kinesere er veldig fin å jobbe med vokaler.

Sang og musikk er en viktig del av språkstimulering, ikke bare for å samle begreper, men også for å jobbe med språkets oppbygging. Språket består også av rytme og setningsmelodi, og gjennom varierte musikkopplevelser får barnet trening i nettopp dette.

[Muscae]

Og noe som jeg tar for å være selvsagt, du skal ikke rette på barnet, men utvide det barnet sier, ved å bruke riktig ord, og gjenta det tilbake til barnet.

Eks:

B: Pyyyy

V: Ja, se. Der var det et fly høyt oppe på himmelen.

B: pyyy

V: Ja, det er et fly, lurer på hvor det skal hen?

og så fortsetter samtalen med kanskje flyet skal til Kreta, der vi var i fjor, eller besøke tante og onkel i Tromsø. Dere skjønner greia...

Feil:

B:Pyyy

V: Mamma skjønner ikke hva du mener

B: Pyyy *peker i lufta*

V: Det heter fly. Kan du si FFFFFFly?

B: Pyyyy

V: FFLY: FFLY.

B:Pyyy

Og så stopper samtalen der, og det hele var veldig lite givende for begge parter...

[Tante-Sofie]

At du skal "leke dum" og ikke forstå barnet når det prøver å kommunisere, vil kanskje føre til at barnet ikke synes det er gøy å kommunisere med deg, barnet vil melde seg ut, og dermed stopper kommunikasjonen. Da er det mye bedre at barnet får mange og gode erfaringer med at språk og kommunikasjon er givende, slik at det ønsker å delta.

Jeg er enig i dette og ville absolutt ikke lekt dum eller påpekt feil uttale hos et så lite barn. Han uttaler ikke ordene feil fordi han ikke gidder å snakke riktig, og om mamma, pappa og alle andre begynner å påpeke det, fører det bare til frustrasjon og kanskje også at han snakker mindre. Språk skal være gøy.

Og det er direkte feil at det ikke hjelper at mamma snakker, leser og synger, det er faktisk tvert om stor hjelp. Språkinnlæring handler om lydherming, men først må de lære seg å gjenkjenne de ulike lydene. Og barn som hører forskjellene vil også forsøke å rette på seg selv, det er kun hos babyer vi ser utprøving av tilfeldige lyder.

Endret 28. mai 2014 av Tante-Sofie

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 8b6e1...7f2

Tusen takk for alle svar. Vi skal jobbe fremover (på en morsom måte) og tar til oss tips herfra

Anonymous poster hash: 8b6e1...7f2

[AnonymBruker]

Jeg har fått samme kommentar om mitt barn fra barnehagen. Hun er 2 og et halvt år. Forståelsen er veldig bra og hun forstår omtrent alt jeg sier til henne. Hun klarer også å peke på riktige gjenstander som jeg sier navnet på. "Problemet " er uttalen, og at hun har en del "egne" ord på omtrent alt. Jeg forstår språket hennes, men det gjør jo ikke utenforstående.

Jeg har fokus på å aldri si at hun uttaler eller det hun sier er feil.. Hvis hun for eksempel sier " Dætt dætt gæsj" ( fuglen har bæsja), så svarer jeg " Å ? Har fuglen bæsja, hvor har den bæsja hen , da?". Altså, jeg gjentar det hun sier med de korrekte ordene. På den måten viser jeg at jeg forstår hva hun vil si, og at hun får høre hva det heter på ordentlig.. Jeg prøver dessuten å forlenge setningen hennes ved å legge på noen ekstra adjektiver, verb osv.

Anonymous poster hash: 03690...ec9

[Ruth_87]

Hei!

Jeg har ei datter som har veldig uklart språk. Det er bare jeg som forstår henne og de nærmeste. Men hun har flott språk forståelse.

Barnehagen anbefalte oss å kontakte Bredvett Kompetansesenter da datteren min var 3 år. Der ble hun utredet og fikk på vist sjult ganaspalte. Dette er en liten ting som er medfødt hos min datter, der hvor ordene ikke er klare - selv om hun snakker. Jeg skal ikke fortelle hele reisen vår. Jeg sier ikke at det er samme ting som det som dere sliter med, Men forteller om min erfaring. I så fall så ikke ta barnet deres til en vanlig lege for å skjekke dette. Skjult ganespalte er noe som er skjeldent, og Bredttvet er best der. Fast legen min sa at datteren hadde ingen sjult ganespalte og alt var i orden. I dag er hun operet og får oppfølging på Bredtvett Men her burde i så fall barnehagen reagert. Jeg ble født med samme greia.

Bare min erfaring.

[AnonymBruker]

Lat oss si dere spiser frokost og du spørr hva han vil ha. Om barnet peker, ber du han si hva det heter, elle eventuelt si "skal du ha leverpostei?" Om det er det han peker på. Bare husk å sett ord på ting. Barn lærer hele tiden

Anonymous poster hash: dce58...475

[Jade]

Fortsett å snakke masse.

Går han i barnehage? Vi har opplevd at snakkeferdighetene har kommet i rykk og napp, og at det spesielt i ferier har løsnet mye. Kanskje pga at de ikke må dele hver voksen med så mange barn da

[AnonymBruker]

Hvem er det som har sagt at dere skal trene opp språket til 3-åringen?

Sånn generelt så skal man ikke rette på barns feil når de er så små, så her er det viktig å ikke trene på den måten, men gjøre til en lek. Lek med munnen, kanskje er det motorikken som ikke er som den skal? Lek med ord og lyder. Klapp i hendene for å få til stavelsene. Les mye til barnet, snakk mye. Bruk språket rett og slett.

Og om dere ikke har vært i kontakt med logoped, så kan det kanskje være en idé å samtale med en logoped og høre hva han/hun vurderer.

Ser at Bredvedt er nevnt (eller Statped sørøst som det heter nå). Et fint sted å henvende seg til, evnt. så har de også en nettside som kan være fin å kikke på. Skjult ganespalte er bare én av mange strukturelle avvik i selve taleapparatet som kan gi språkvansker hos barn.

Anonymous poster hash: 73071...779

[Dyregod]

Bruker barnet smokk? Dette er i hvert fall veldig ødeleggende for uttalen så den må isåfall bort med én gang.

Det er viktig at man ikke hele tiden påpeker at barnet uttaler feil da dette kan påvirke selvbilde og motivasjon til barnet. Det er viktigst å være gode språkforbilder for barnet og være flink til å få barnet til å uttale ord uten å bare si "den". Hvis barnet går i barnehage kan de starte TRAS (Tidlig registrering av språk). Dette er et pedagogisk verktøy for å observere, kartlegge og iverksette tiltak dersom det er nødvendig.

Dette er noe som kan tas opp med pedagogisk leder på avdelingen.

[AnonymBruker]

Og noe som jeg tar for å være selvsagt, du skal ikke rette på barnet, men utvide det barnet sier, ved å bruke riktig ord, og gjenta det tilbake til barnet.

Eks:

B: Pyyyy

V: Ja, se. Der var det et fly høyt oppe på himmelen.

B: pyyy

V: Ja, det er et fly, lurer på hvor det skal hen?

og så fortsetter samtalen med kanskje flyet skal til Kreta, der vi var i fjor, eller besøke tante og onkel i Tromsø. Dere skjønner greia...

Feil:

B:Pyyy

V: Mamma skjønner ikke hva du mener

B: Pyyy *peker i lufta*

V: Det heter fly. Kan du si FFFFFFly?

B: Pyyyy

V: FFLY: FFLY.

B:Pyyy

Og så stopper samtalen der, og det hele var veldig lite givende for begge parter...

Dette kan slå veldig feil ut fordi ordet som barnet sliter med å lære seg å si riktig forsvinner når det er blandet inn i så lange setninger.

Kommer kanskje veldig an på barnet, men vil tro at det beste er å svare så kort som mulig slik at ordet kommer tydelig frem.

Har selv et barn med forsinket språk og dårlig uttale og vi har lært at vi skal svare veldig kort slik at han ikke tror det heter alt som svares med i setningen.

Eksempel:

Han: buu (bil)

Jeg: der er bil

Resultat: han begynte å si "DææhBuu" fordi jeg alltid svarte med "der er bil". Han trodde da at bil het "der er bil".

Jeg tenkte lite over det før, men vi så jo tydelig at han ikke klarte å sortere ut ordet ut fra de andre ordene i setningen så nå svarer vi bare tydelig med det ordet han sa. Ikke på en måte så det høres ut som om vi retter bestemt på han, men på en måte som forteller han at vi skjønte hva han sa. Når han får høre det riktige ordet gjentatte ganger så klarer han tilslutt å forme det riktig selv. Han skjønner nemlig ikke at han sier det feil.

Jeg sitter ikke på noe fasit her, men det ligger noe i det jeg sier. Mitt barn har en alvorlig utviklingsforstyrrelse så er mye forsinket på de fleste områder (ikke bare språk og språkforståelse) så der er ikke sikkert dere vil trenge like mye trening med deres barn som vi må.

Syns du med fordel kan snakke med barnehagen om dette og høre om dere kan få litt hjelp. De i bhg kan også jobbe med dette.

Anonymous poster hash: c945a...a28

[Muscae]

Jeg sitter ikke på noe fasit her, men det ligger noe i det jeg sier. Mitt barn har en alvorlig utviklingsforstyrrelse så er mye forsinket på de fleste områder (ikke bare språk og språkforståelse) så der er ikke sikkert dere vil trenge like mye trening med deres barn som vi må.

Anonymous poster hash: c945a...a28

Barn med tilleggsdiagnoser trenger man selvsagt å tilpasse språkopplæringen deretter. Friske barn på snart tre år klarer å skille ut et ord i en setning, og de skal også lære seg setningsoppbygging. Det lærer de gjennom naturlig bruk av setninger. Å forkorte setningene og fordumme språket er å gjøre barna en bjørnetjeneste.

"der er bil" er ikke en naturlig setning. "Der er det en bil" er korrekt. Nå kjenner jeg ikke til ditt barn, og der er det du som er eksperten, men jeg ville tolket "dæææh buuu" som en tidlig to-ordssetning, og det er en naturlig del av spåkutviklingen hos et normalt utviklet barn. Kan det være at ditt barn også har startet å sette sammen ordene der og bil, selv om han uttaler det i ett ord?

Edit: eller "der er en bil"

Endret 31. mai 2014 av Kjemi