Bare være med mamma og pappa

[AnonymBruker]

Jeg lagde den tråden som spurte om råd for å få gutten min til å leke mer alene, og tips til meg selv for at dagene ikke skulle virke så lange.

Der kom det tips om å bare være hjemme, uten å planlegge noe, og bare se hvordan dagen gikk. Det ble fokusert mye på at barnet hadde gått av å bare være hjemme med mamma og/eller pappa fordi det ellers er så mye aktivitet.

Men i denne tråden: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=839780&page=2 blir det anbefalt å bosette seg et sted hvor det er barn i gangavstand, slik at barnet slipper å være bare med mamma og/eller pappa, men kan leke med andre barn hele tiden. Det er til og med ei som har bosatt seg i en gate med mye barn, for da kan barna være ute å leke i helger og ferier, fordi det er så kjedelig å bare være sammen med mamma og/eller pappa.

Merkelig hvor ulike svar er i ulike tråder? Jeg ser selv at det er ulike tråder, men at det er så veldig ulike svar overrasker meg litt.

Jeg har ingen link på tråden jeg først henviser til, fordi den er borte.

Anonymous poster hash: 37edb...da2

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man bosetter seg der det er naturlig for en å bo. Om det er langt fra alle andre eller i ei blokk med masse barnefamilier så spiller det ikke så stor rolle. Landet vårt har plass til folk både i by og bygd og det er jo bare flott om folk bosetter seg litt spredt.

Så får jo hver familie løse det "problemet" med å være sosial med andre barn så godt de kan. Noen vokser opp med barn på alle kanter og andre med mindre kontakt med andre. Det blir da folk av begge deler til slutt

Jeg synes vi skal bry oss mindre om å gjøre det riktige og perfekte, og mer om å gjøre det som er naturlig for oss selv.

-og om man har lyst på avkobling i hjemme-hele dagen tilværelsen finnes det jo tilbud som "åpen barnehage", barnetreff

I kommunene eller i regi av den lokale menigheten foreksempel.

Anonymous poster hash: 732d7...b91

[Vera Vinge]

Jeg svarte i begge trådene, men tenkte ikke over det før du påpekte det nå, ts. Det er litt pussig, ja, siden jeg har følelsen av at det var hvertfall en som svarte slik du skriver, altså kanskjenikke helt samsvarende.

Jeg bor selv i et relativt barnevennlig område, egentlig, men med få andre småbarn i vår gate. Jeg syns det er litt synd, men håper at flere barnefamilier kommer etter hvert. Så har jeg nylig vært på besøk hos noen som bor særdeles barnevennlig til. Et slikt skjermet rekkehusområde hvor småbarna flyr ut og inn i hverandres hager og stuer. Selv om det har sine praktiske sider, kunne jeg aldri bodd sånn. For det lydnivået jeg observerte i bakgården der, var på høyde med det i barnehagen. Kanskje av det mer ekstreme, men mange bor jo sånn og anbefaler det til andre. Selv om det ikke innebærer planlegging å leke med de andre barna da, som var noe av det kritikken gikk på i din tråd, ville jeg hvertfall tenkt på skjerming og alenetid for barnet for her snakker man fort overstimulering.

[onyx]

Jeg tenker at det er greit å bo i et område med andre barn. Ikke nødvendigvis fordi jeg mener at småbarn har et enormt behov for kontinuerlig lek med andre, men fordi gåavstand til venner, skole etc er praktisk på sikt.

Jeg har også inntrykk av at mange foreldre med barnehagebarn ofte er veldig snare med å tolke all uro etc som at barnet kjeder seg, uten å vurdere andre alternativer. Min erfaring er at nettopp urolige, klengete, sutrete og oppmerksomhetssyke barn egentlig er slitne og kunne trenger med hjemmetid med foreldrene. Om det skyldes at foreldrene synes det er enklere å sende ungene ut eller til naboen enn å være hjemme eller fordi de undervurderer seg selv som forelder, skal jeg ikke spekulere for mye i, men de fleste småbarn elsker jo å være med mor/far...