Psykisk mishandling av voksen sønn - hva kan vi gjøre?

[PaperFlower]

Slekta vår er i en litt vanskelig situasjon. Vi har ei dame som har en sønn(litt over 40 år!) som bor hjemme hos seg. Han har bodd der hele livet, da han alltid - i følge henne(/han får ikke lov å snakke, da hun alltid svarer for ham) - er for syk og dårlig til å gjøre noe selv.

De er veldig paranoide, og sier at folk stjeler posten deres, folk overvåker de, og at noen er ute etter å ta de. Eller, moren sier det. Sønnen gjør og føler seg slik moren sier han gjør og føler seg. Med andre ord: hun har full kontroll over ham, i tillegg til å hjernevaske ham helt.

Han har ingen venner, og snakker bare med moren sin. De går ikke ut annet enn for å gå til butikken og tilbake. Av og til besøker de moren hennes/mormoren hans, men sønnen er alltid igjen hjemme. Der får han ikke lov å åpne døra, fordi noen kan komme å ta han - sier moren.

Vi har snakket med familielegen vår om dette, og han sier at det rett og slett er en psykopat vi har med å gjøre, som har hjernevasket sønnen sin helt.

Hadde dette vært noen under 18 år, kunne vi veldig lett ha tatt kontakt med barnevernet og fått ordnet det. Problemet er at vi har med en voksen mann som har blitt ødelagt av moren sin, og som ikke har noe liv. Vi tenker på om han kanskje sitter hjemme på rommet sitt og håper at noen kan komme og hjelpe ham? Han fikk lov å gå bort å leke med andre da han var liten (så lenge han bare spiste maten moren sendte med ham, og ikke gjorde noe som kunne være farlig i det hele tatt), men det har bare blitt verre og verre med årene.

Spørsmålet mitt er hva i all verden skal vi gjøre? Han er jo noen som blir psykisk mishandlet! (Det er veldig mange andre situasjoner jeg kan forklare som beviser dette, men vil ikke at moren skal ende opp med å finne hva jeg har skrevet og klikke enda mer, derfor vil jeg helst ikke gå inn på det.) Men problemet er at han er en godt voksen mann, og vi kan ikke akkurat tvinge en stor 40-åring ut av huset sitt og inn i et nytt hus.

Om vi klarer å overbevise politiet til å gå dit, kommer moren (kanskje) til å åpne døra. Hun kommer til å si at ingenting er galt. Sønnen kan kanskje få lov til å komme til døra hvis politiet forlanger det, men han kommer til å si at alt er i orden - fordi moren sier alt er i orden.

... Blir så oppgitt og synes så synd på sønnen som er helt ødelagt, at vi vet bare ikke hva vi kan gjøre.

(Kan forresten legge til at far aldri har vært inn i bildet, og han har ingen søsken. Bare halvsøsken, på far sin side - som han uansett ikke får lov til å ha noen kontakt med.)

[Gjest M1A]

Vet du bakgrunnen for at ingen gjorde noe for 30-40 år siden?

Har mannen noen diagnose?

[PaperFlower]

Akkurat hva som skjedde, eller ikke skjedde, for 30-40 år siden kan jeg dessverre ikke si så mye om, da jeg er i feil generasjon og bare har vært her i 20 år. Men jeg går ut ifra at han ikke var så ille da han var yngre. Som jeg sa er dette noe som har forverret seg opp igjennom årene. Han likte å gå på kino, få besøk, gå på besøk, og snakke med oss andre i slekta. Men sakte men sikkert har det bare blitt mindre og mindre kontakt. Og nå er det ingen kontakt å få med sønnen. Bare moren.

Såvidt jeg vet så har ikke sønnen en diagnose, ikke som jeg vet om. Men det kan jeg spørre de andre i slekta mi om. Har det noe å si...? Han er uansett syk med det moren sier han er syk med, så det kan i grunnen være alt mulig mellom himmel og jord.

[Chloe-]

Dette er å gripe etter et halmstrå, men hva med å prøve å umyndiggjøre han? Vet det er en innviklet og vanskelig prosess, men da hadde han eventuelt fått en annen verge enn moren.

[PaperFlower]

Er det garantert at han får en annen verge enn moren? Går det ikke automatisk på moren?

[AnonymBruker]

Men denne mannen må en gang i tiden ha gått på barneskole, ungdomsskole og vgs. Da må han ha gått ut av døra hver dag, kanskje hatt fritidsaktiviter og venner?

Hvordan var han som 10 åring og 15 åring?

Anonymous poster hash: 36c96...735

[AnonymBruker]

Akkurat hva som skjedde, eller ikke skjedde, for 30-40 år siden kan jeg dessverre ikke si så mye om, da jeg er i feil generasjon og bare har vært her i 20 år. Men jeg går ut ifra at han ikke var så ille da han var yngre. Som jeg sa er dette noe som har forverret seg opp igjennom årene. Han likte å gå på kino, få besøk, gå på besøk, og snakke med oss andre i slekta. Men sakte men sikkert har det bare blitt mindre og mindre kontakt. Og nå er det ingen kontakt å få med sønnen. Bare moren.

Såvidt jeg vet så har ikke sønnen en diagnose, ikke som jeg vet om. Men det kan jeg spørre de andre i slekta mi om. Har det noe å si...? Han er uansett syk med det moren sier han er syk med, så det kan i grunnen være alt mulig mellom himmel og jord.

Det (eneste) du kan gjøre er å ringe kommunen og fortelle det du forteller her. Har han en diagnose så alvorlig at den umyndiggjør han så ville med overveldende sannsynlighet "systemet" vært inne i bildet da han var i skolealder, men det er mulig de kan ta kontakt og tilby han en kommunal bolig så han får en fot utenfor huset.

Men: så lenge han er en myndig voksen så må han selv takke ja.

Anonymous poster hash: 4a983...29b

[Chloe-]

Er det garantert at han får en annen verge enn moren? Går det ikke automatisk på moren?

Det kommer vel an på om noen andre velger å ta ansvaret, og føre en sterk sak mot henne.

[AnonymBruker]

I amerikansk psykologi så kaller de hva den moren gjør mot sønnen "Infantilization"

Du kan lese mer om det her: http://outofthefog.net/CommonBehaviors/Infantilization.html

Anonymous poster hash: 36c96...735

[AnonymBruker]

Er det garantert at han får en annen verge enn moren? Går det ikke automatisk på moren?

Jeg vil tro at det er de nærmeste pårørende, altså moren og evt. faren som da blir verge, uten at jeg skal si det med sikkerhet. Denne moren virker ganske syk og jeg lurer på om det ikke er hun som burde hatt verge...

Anonymous poster hash: 0a55f...837

[PaperFlower]

Men denne mannen må en gang i tiden ha gått på barneskole, ungdomsskole og vgs. Da må han ha gått ut av døra hver dag, kanskje hatt fritidsaktiviter og venner?

Hvordan var han som 10 åring og 15 åring?

Anonymous poster hash: 36c96...735

^Ja, det gjorde han nok. Han var relativt normal da han var såpass ung (med unntak at at han måtte bare spise det moren sendte med ham i plastposer, og han måtte være forsiktig å nesten ikke leke seg, osv..) Men av og til klarte de han var på besøk hos, å få ham til å spise maten deres, og godteri og sånt. Han ble ikke syk og var kjempeglad. Han lekte seg og var helt, helt normal. Men med en gang moren ringte for å høre hvordan det gikk med han, forandret han seg helt og ble med en gang syk, med magesmerter e.l. Men jo eldre han ble, jo mindre kontakt fikk han med andre folk.

Jeg husker fra da jeg var ung, kanskje 10-15 år siden, hadde han allerede begynt å kutte kontakten med omverdenen. Vi fikk nesten ikke komme inn, men jeg husker et par ganger at vi snakket sammen om PC-spill og filmer, osv.

Det (eneste) du kan gjøre er å ringe kommunen og fortelle det du forteller her. Har han en diagnose så alvorlig at den umyndiggjør han så ville med overveldende sannsynlighet "systemet" vært inne i bildet da han var i skolealder, men det er mulig de kan ta kontakt og tilby han en kommunal bolig så han får en fot utenfor huset.

Men: så lenge han er en myndig voksen så må han selv takke ja.

Anonymous poster hash: 4a983...29b

^Det hadde selvsagt vært flott, men som du sa så må han selv takke ja. Så lenge moren er tilstedet, noe hun helt sikkert kommer til å være, blir han nødt til å si nei. Om han sier nei fordi han har lyst til å si nei (pga åresvis med hjernevasking) eller om han sier nei fordi han er redd for at moren skal bli sint, det vet jeg ikke. Men om det hadde vært sånn at kommunen måtte snakke med ham alene hadde det kanskje vært en mulighet der.

[PaperFlower]

Det kommer vel an på om noen andre velger å ta ansvaret, og føre en sterk sak mot henne.

^Hele resten av slekta/familien er veldig oppgitt og frustrert over henne, og vi ønsker sterkt å hjelpe sønnen, så det kan godt hende vi får ordnet noe der.

Jeg vil tro at det er de nærmeste pårørende, altså moren og evt. faren som da blir verge, uten at jeg skal si det med sikkerhet. Denne moren virker ganske syk og jeg lurer på om det ikke er hun som burde hatt verge...

Anonymous poster hash: 0a55f...837

^Om moren blir verge - noe hun i praksis allerede er - vil situasjonen bli enda verre (om det i det hele tatt er mulig) og vi kan kanskje ende opp med å ødelegge det eneste smutthullet vi nå har... :/

Og ja, vi er alle enige om at det er hun som skulle ha hatt verge. Men dette er noe vi ikke klarer å bevise, da moren har blitt klassifisert som psykopat av legen vi snakket med, og psykopater er så og si helt umulig å avsløre da de er veldig flinke til å si de rette tingene som folk vil høre. Hun kan smile til en person, og snu seg og kjefte til den neste i løpet av sekunder.

[PaperFlower]

Tusen takk for linken forresten, skal lese opp om det!

[AnonymBruker]

Huff, det er så ufattelig trist med foreldre som på det groveste mishandler barna sine på den måten og ikke lærer dem evnen til å bli selvstendige og lykkelige mennesker.Han har ikke "nesten" blitt psykisk mishandlet, han har jo det! Å forhindre ditt eget barn i å utvikle seg i takt med jevnaldrende er noe av det verste man kan gjøre fordi man setter barnet sitt i en posisjon der en risikerer å aldri greie å ta igjen de andre. Man frarøver dem muligheten til å bli en noenlunde ansvarlig voksen, til å finne en partner og til evt. å stifte egen familie og man frarøver dem generelt muligheten til å ha et bra liv En dag dør jo også foreldre og da står jo vedkommende alene igjen med stor risiko for å miste fatninga fullstendig. Det er bare helt sykt å ønske barna sine så vondt og hva jeg har lyst til å gjøre med slike mennesker egner seg ikke på trykk.

Sånn det er nå så kan det være vanskelig å komme noen vei i og med at han formelt er langt over myndig alder og vil anses nesten som en middelaldrende voksen av mange. Men jeg ville likevel forsøkt å kontakte f. eks støttegrupper for psykisk mishandlede hvis det finnes noe slik, de vil kanskje kunne gi deg noen råd i riktig retning. Politiet kan også kontaktes for den saks skyld, men jeg tviler på at de kan gjøre noe, da han må gi uttrykk for at han holdes der mot sin vilje for at det skal skje noe, hvilket er tvilsomt når moren utøver så stor kontroll over han. Håper det bare ikke er for sent for han, noe det er stor risiko for at det er. Når man er 40 uten å ha noe selvstendig livserfaring blir det en del vanskeligere.

Anonymous poster hash: e6792...bcc

[AnonymBruker]

Hvordan formulerte legen dette? Dersom dama faktisk er diagnostisert som psykopat og han leste dette opp fra journalen har han jo brutt taushetsplikten. Får hun vite at legen har gjort dette, vil helvete være løs og mannen får det enda verre. Så akkurat det ville jeg holdt tett om.

Anonymous poster hash: 946d2...cd3

[AnonymBruker]

Syntes det er flott at dere vil stille opp hvertfall! en annen mulighet: Kan dere spørre han om han ønsker å f. eks bli med på en ferie når moren hans ikke er hjemme? Det vil kanskje representere en mulighet til å få han vekk, til å snakke litt med kun han fortrolig og kanskje få han til å begynne å innse galskapen. Det er mulig han har blitt så indoktrinert at ingenting fungerer, men det er jo verdt et forsøk.

Ja, en psykopat kommer til å klikke i vinkel over noe slik, det må man bare forvente. Men noen ganger er full krig dessverre det eneste alternativet, om man er villig til å gå inn i det.

Anonymous poster hash: e6792...bcc

[AnonymBruker]

Hvordan formulerte legen dette? Dersom dama faktisk er diagnostisert som psykopat og han leste dette opp fra journalen har han jo brutt taushetsplikten. Får hun vite at legen har gjort dette, vil helvete være løs og mannen får det enda verre. Så akkurat det ville jeg holdt tett om.

Anonymous poster hash: 946d2...cd3

Enig i det, skal man først gå til krig mot en psykopat må man holde kortene tett til brystet, tenke strategisk hele veien og ikke vise noen svakheter som kan utnyttes. Man må holde seg kald, rasjonell og hele tiden tenke et par skritt fremover for å vise at man ikke lar seg kue. Det er tøft å sloss mot en psykopat og ikke alltid verdt det. Men det er ikke umulig å vinne hvis man virkelig går inn for det og allierer seg med andre.

Anonymous poster hash: e6792...bcc

[PaperFlower]

Huff, det er så ufattelig trist med foreldre som på det groveste mishandler barna sine på den måten og ikke lærer dem evnen til å bli selvstendige og lykkelige mennesker.Han har ikke "nesten" blitt psykisk mishandlet, han har jo det! Å forhindre ditt eget barn i å utvikle seg i takt med jevnaldrende er noe av det verste man kan gjøre fordi man setter barnet sitt i en posisjon der en risikerer å aldri greie å ta igjen de andre. Man frarøver dem muligheten til å bli en noenlunde ansvarlig voksen, til å finne en partner og til evt. å stifte egen familie og man frarøver dem generelt muligheten til å ha et bra liv En dag dør jo også foreldre og da står jo vedkommende alene igjen med stor risiko for å miste fatninga fullstendig. Det er bare helt sykt å ønske barna sine så vondt og hva jeg har lyst til å gjøre med slike mennesker egner seg ikke på trykk.

Sånn det er nå så kan det være vanskelig å komme noen vei i og med at han formelt er langt over myndig alder og vil anses nesten som en middelaldrende voksen av mange. Men jeg ville likevel forsøkt å kontakte f. eks støttegrupper for psykisk mishandlede hvis det finnes noe slik, de vil kanskje kunne gi deg noen råd i riktig retning. Politiet kan også kontaktes for den saks skyld, men jeg tviler på at de kan gjøre noe, da han må gi uttrykk for at han holdes der mot sin vilje for at det skal skje noe, hvilket er tvilsomt når moren utøver så stor kontroll over han. Håper det bare ikke er for sent for han, noe det er stor risiko for at det er. Når man er 40 uten å ha noe selvstendig livserfaring blir det en del vanskeligere.

Anonymous poster hash: e6792...bcc

^Støttegruppe var smart, det har jeg ikke en gang tenkt på. Takk! Skal snakke med resten av slekta om det.

Og ja, det er nettopp det at han blir stående helt alene uten noe som helst om noe skulle skje med henne. Men samtidig så er det nesten at en håper at det skal skje, da han tidligere har vist seg å virke mye gladere og friskere når hun ikke er i nærheten. (Har skjedd nesten ved uhell et par ganger at han har blitt sett uten henne i en liten stund, og han er et helt annet menneske.)

Hvordan formulerte legen dette? Dersom dama faktisk er diagnostisert som psykopat og han leste dette opp fra journalen har han jo brutt taushetsplikten. Får hun vite at legen har gjort dette, vil helvete være løs og mannen får det enda verre. Så akkurat det ville jeg holdt tett om.

Anonymous poster hash: 946d2...cd3

Legen vi snakket med var vår lege som familien min har... Eller, det vil si; det er legen til alle i slekta vår unntatt hun og sønnen. Men noen i slekta som har hatt mest kontakt og sett dette aller mest opp igjennom årene snakket med sin lege om det. Hun forklarte hele situasjonen til legen sin og alt som hun har sett at moren har gjort og sagt til sønnen. Da sa legen til henne at dette uten tvil hørtes ut som en psykopat. Men dette var ekstremt vanskelig å faktisk bevise, og det var han som sa at vi kunne nesten gi opp med å prøve å bevise det med, da psykopater er veldig flinke til å si de riktige tingene og hjernevaske folk. Ingen kommer til å finne ut at noe er galt så lenge det er hun som snakker. Og det er det.

(Ble litt komplisert dette med legen, men håper du skjønner det. Hun og sønnen = annen lege. Jeg og resten av slekta vår = en felles lege.)

Endret 27. mai 2014 av PaperFlower

[PaperFlower]

Syntes det er flott at dere vil stille opp hvertfall! en annen mulighet: Kan dere spørre han om han ønsker å f. eks bli med på en ferie når moren hans ikke er hjemme? Det vil kanskje representere en mulighet til å få han vekk, til å snakke litt med kun han fortrolig og kanskje få han til å begynne å innse galskapen. Det er mulig han har blitt så indoktrinert at ingenting fungerer, men det er jo verdt et forsøk.

Ja, en psykopat kommer til å klikke i vinkel over noe slik, det må man bare forvente. Men noen ganger er full krig dessverre det eneste alternativet, om man er villig til å gå inn i det.

Anonymous poster hash: e6792...bcc

^Jo, det er det vi har prøvd før, men som jeg nevnte så får han ikke lov til å åpne døra når hun ikke er hjemme (ikke at han åpner døra om hun er hjemme heller) da hun har fortalt han så mange år at det er noen som er ute etter å ta de og kommer til å skade ham, osv...

Kanskje - men bare kanskje - klarer jeg å få kontakt med moren (da jeg har vært litt ute av bildet i en god del år nå) og dermed kanskje få kontakt med sønnen, og på en måte minne ham på at han går glipp av mye fint her ute i verden, men det gjennstår å se. Må egentlig legge en slagplan sammen med familien før jeg begynner på det.

[AnonymBruker]

^Støttegruppe var smart, det har jeg ikke en gang tenkt på. Takk! Skal snakke med resten av slekta om det.

Og ja, det er nettopp det at han blir stående helt alene uten noe som helst om noe skulle skje med henne. Men samtidig så er det nesten at en håper at det skal skje, da han tidligere har vist seg å virke mye gladere og friskere når hun ikke er i nærheten. (Har skjedd nesten ved uhell et par ganger at han har blitt sett uten henne i en liten stund, og han er et helt annet menneske.)

Legen vi snakket med var vår lege som familien min har... Eller, det vil si; det er legen til alle i slekta vår unntatt hun og sønnen. Men noen i slekta som har hatt mest kontakt og sett dette aller mest opp igjennom årene snakket med sin lege om det. Hun forklarte hele situasjonen til legen sin og alt som hun har sett at moren har gjort og sagt til sønnen. Da sa legen til henne at dette uten tvil hørtes ut som en psykopat. Men dette var ekstremt vanskelig å faktisk bevise, og det var han som sa at vi kunne nesten gi opp med å prøve å bevise det med, da psykopater er veldig flinke til å si de riktige tingene og hjernevaske folk. Ingen kommer til å finne ut at noe er galt så lenge det er hun som snakker. Og det er det.

Bare hyggelig Men ja, det vil være viktig å få han på andre tanker før foreldrene faller bort om man ønsker å hjelpe, for da faller hele verden hans i grus dersom han da ikke har opparbeidet seg annet nettverk.

Slik jeg forstår det har dere i det minste en fordel. Mange i slekta ser ut til å være fullt klar over at hun kanskje lider av psykopati? Jeg skriver kanskje fordi det er en diagnose som kan være vanskelig å sette, men de vet vel at hun ikke er helt god? Det er i så fall en fordel, for en av triksene psykopatene benytter seg av er å henvende seg til mennesker som ikke kjenner hennes egentlige jeg.

Anonymous poster hash: e6792...bcc