Jeg er andrevalget hans?

[AnonymBruker]

Hei

For ett og ett halvt år siden ble jeg sammen med en fantastisk gutt på folkehøgskolen. Vi hadde det veldig gøy de første månedene. Etter hvert (om våren) begynte han å si fra til meg om ting han ikke var fornøyd med. Dette var f.eks at jeg ikke tok nok initiativ til sex. Jeg selv mente at vi hadde nok sex, og jeg var ofte veldig sår. Han kunne ofte finne på å vekke meg midt på natta, og ha sex meg meg når jeg halvsov. Jeg ble rett og slett veldig sliten av det, i tillegg gikk vi jo på skolen. Jeg mistet mer og mer kontakt med venninnene mine også, så jeg gleda meg egentlig til året var omme, fordi da kunne jeg få litt fred.

Sommerferien kom, og vi holdt fortsatt sammen. Til tider hadde vi det veldig gøy, og vi var veldig forelska. Men plutselig kunne gleden bli snudd om til sorg og depresjon fra hans side. I ene øyeblikket kunne jeg være verdens beste kjæreste, men i det neste øyeblikket kunne han true med å slå opp. Og enda verre, å ta selvmord! Små filleting (som andre venner eller i familien hans sa) ødela han. Jeg prøvde jo å trøste han, men ingenting gikk. Og da ble jeg den store, stygge ulven. Da var det jeg som var dårlig kjæreste. Han gikk faktisk og snakka bak min rygg til andre jentevenner, og de synes så synd på han og de hadde gjort det mye bedre enn meg som kjæreste, fikk jeg høre. Jeg følte meg dårligere og dårligere, og jeg måtte ofte unnskylde meg for ting som jeg ikke gjorde feil.

Jeg ble også "tvunget" til å sende nakenbilder. Jeg likte det ikke, men når han var så deprimert, var det det eneste som funka. Men da var problemet hans at bildene ikke var gode nok, så jeg måtte OFTE ta nye. Dette skjedde ofte midt på natta når jeg ville sove. Og det ble verre. Når vi hadde planlagt en dag jeg skulle reise til han, kunne han komme flere dager før og si: Kom til meg i morgen, ellers er det slutt. Fordi da var han deprimert igjen. Jeg, så dum som jeg var, måtte jo avlyse planene mine og reise til han.

Høsten kom, og han skulle begynne på skolen igjen, mens jeg skulle bo hjemme. Her fikk jeg høre om all oppmerksomheten han fikk fra andre jenter, men at han fortsatt elska meg. Det ble en del krangling, fordi han var fortsatt misfornøyd med meg. Jeg prøvde jo hele tida mitt beste, men ingenting var godt nok. Dette gjorde at jeg tvilte på mine følelser for han. I tillegg likte ikke familien min utviklinga. De merka jo at noe var galt. Så vi slo opp i september, men beholdt kontakten og skulle kanskje bli sammen når vi var mer klar for hverandre. Men en dag sa han til meg at jeg måtte glemme han, for han hadde gjort noe. Han ville ikke si hva det var, men jeg fikk vite i ettertid at han hadde hatt sex med ei på skolen. Dette var rundt 1-2 uker etter at vi slo opp. De ble sammen, og jeg følte meg litt glemt. Han gikk videre så fort.

Men i desember slo han opp med hun, og ringte til meg. Han ville ha meg, gifte seg med meg, få unger med meg osv. Jeg ble så glad, og tenkte at nå er vi klare for hverandre. Vi hadde det veldig fint i noen uker, og jeg ble så forelska fordi jeg kunne se at han hadde forbedret seg mye. Men så sa han at han var skuffa over meg, og han teksta mye med hun på skolen. Så han gikk fra å si "du er den rette" til å ignorere meg på en uke. I tillegg snakka han om seksuelle ting de gjorde. At de fikk til alt i senga, og han trodde at porno var skuespill, men ikke nå lenger...De ble sammen igjen i februar, og er fortsatt sammen nå.

Jeg har fortsatt kjærlighetssorg, for jeg har fortsatt følelser for han og elsker han. Men noen ganger blir jeg sint når jeg tenker på hvordan han oppførte seg mot meg. Andre ganger blir jeg skikkelig trist når jeg tenker på alle de gode minnene våre. For vi hadde det jo utrolig kjekt også, selv om jeg ikke har skrevet så mye om det. Så jeg har flere ganger prøvd å kutte kontakten helt med han, men da har han kjempa og trygla meg om å ikke gå.

Med jevne mellomrom sier han at han savner meg, og han mimrer om de gode minnene vi hadde sammen. Han spør også hva planen min er for fremtiden. Han vil at jeg skal flytte til hjemplassen hans slik at vi kan henge sammen. Han og kjæresten bor maaaange timer unna hverandre, og jeg tviler på om avstandsforholdet deres kommer til å funke. Han sa også at han hadde valgt meg hvis det var jeg som gikk på skolen. Nylig fant jeg ut at han fortsatt har nakenbildene mine, og jeg tror han bruker de også. I tillegg virker det ikke som han vil at jeg skal møte nye gutter. Han sier han er redd for meg, og jeg må være forsiktig, og "du må ikke satse på han". Han har forresten sagt unnskyld for at han ble så sur for filleting når vi var sammen. Han har tydeligvis fortsatt følelser for meg.

Så spørsmålet er: Hva synes dere? Er jeg andrevalget hans? Hvis hun slår opp, så vil han ha meg tilbake? Det er det jeg føler i hvert fall.

Ble kanskje litt rotete innlegg, men håper dere klarer å forstå sammenhengen. Jeg kunne ha skrevet sidevis om dette, men måtte nesten korte ned litt.

Håper å få noen svar

Anonymous poster hash: 300f3...233

Anonymous poster hash: 300f3...233

[Gjest Whitestripes]

Hvem er førstevalget ditt? Deg selv og din egen lykke, eller å lide under denne guttens vaklende følelsesliv? For meg hadde valget vært enkelt. En som elsker deg, oppfører seg ikke sånn.

[Nanami]

Glem denne gutten. Han er barnslig og respekterer deg ikke. Vil du virkelig ha en fyr som hopper fra deg til en annen en og så kanskje tilbake til deg? Bare la han gå. Finn noen som respekterer deg og som elsker hele deg med "mangler" og alt.

[AnonymBruker]

Kom deg vekk!
Slett ham!

Jeg var borte i noe lignende.
Alt var fint helt til forholdet vårt ble offentlig,
og han forandret seg fra natt til dag.
Forholdet varte i fem måneder,
men han hadde et jerngrep om meg nesten et år etter det.
Alt jeg sa ble vrengt i hodet hans,
og jeg kunne ikke si noe lenger uten at det ble feil.
Han truet med å brekke armen min på åpen gate i Oslo,
annen gang hadde han kjørt en kjøttkniv inn i veggen
(moren og søsteren hans fulgte meg til toget,
men p.g.a. ham ble jeg med opp igjen, kan tro jeg angrer).
Han brukte også andre jenter i mot meg.
Da jeg ble sammen med en annen så var det ikke måte på hvordan han skulle ødelegge,
og da tok han nye og henvendte seg til ham.
Endte med at han ikke hadde noe på meg, men var så ille at jeg måtte skru av telefonen den natta.
Våknet til sms og meldinger på nettby og blink om at alt var min feil, hvert fall 15 like,
før det gikk over til unnskyld og Gudene vet hva.
Hadde det ikke vært for han jeg ble sammen med da så aner jeg ikke hva som ville skjedd.

Jeg kjenner igjen mønsteret, så jeg råder deg;
LØP! Og ikke se deg tilbake.

Anonymous poster hash: 224d0...50e

[bippo]

Denne fyren er jo åpenbart ikke noe å samle på. Tenk på deg selv, finn noen som GIR deg noe, i stedet for å tappe deg for krefter. Et forhold skal ikke være så slitsomt. Kutt han ut, finn noen som er deg verdig.

[Leehyori]

Kom deg vekk fra han, løøøøøøøp.

[Kolibrii]

Okei, lat som du er en tilfeldig leser som kom over innlegget ditt. Hva ville du tenkt om en sånn fyr?

Skjønner ikke du gidder la deg bli herset med av en som tydeligvis liker å få både pose og sekk. Føler du deg så lite verdt?

Mener ikke være frekk når jeg spør, men her sitter du å savner en likegyldig drittsekk

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen!

Dere har nok rett hele gjengen. Jeg hadde nok sagt det samme som dere hvis jeg hadde sett innlegget selv uten å være i situasjonen. Jeg bare sliter med å la han gå. Han er ikke min første kjæreste, men han er min første kjærlighet. Men jeg ble nok litt "farlig forelska". Jeg vurderte jo å flytte til hjemplassen hans når vi var sammen i desember, men nå kan jeg glemme det. Det dumme er at jeg fortsatt elsker han, og jeg drømmer av og til om han og fantaserer om fremtida sammen. Når dere leser innlegget så tenker dere sikkert at jeg er helt på jordet. I det siste har jeg tenkt at jeg aldri burde reist til han i desember, for det hadde spart meg for mye smerte. I tillegg har jeg tenkt at jeg aldri burde gått på folkehøgskolen, men gjort er gjort

Jeg tror svarene deres kan hjelpe meg videre. Når jeg savner han, skal jeg innpå her og se

Og til AnonymBruker: Bra du kom deg bort fra han, for det hørtes ikke bra ut i det hele tatt. Det kan minne litt om forholdet vårt faktisk, men han har aldri trua med å skade meg. Men jeg skal ta rådet ditt og andres råd om å gå videre. Jeg vil ha en som elsker bare meg, ingen andre jenter involvert

Anonymous poster hash: 300f3...233

[Vinduskarmen]

Det høres ikke bare ut som at du er andrevalget hans, høres ut som om du er leketøyet hans.

[AnonymBruker]

Det høres ikke bare ut som at du er andrevalget hans, høres ut som om du er leketøyet hans.

Rart...Han sa det samme om meg i høst. Han følte seg som leketøyet mitt.

Men jeg skal ikke godta å være andrevalget til noen. Vi hadde det bra i desember, men jeg merka jo at han savna ho og han sendte jo mange mld fram og tilbake med ho. Det gjorde jo at jeg ble litt sjalu, så jeg sa "jeg håper du aldri går fra meg igjen". Det var visst det som gjorde at han gikk fra meg og til ho. Hadde jeg ikke nevnt det, så hadde vi kanskje enda vært sammen, sa han...Det tror jeg ikke noe på. Han går nok etter den som gir han best sex...og det var ho.

Anonymous poster hash: 300f3...233

[Gjest lurven]

prøv å lese ditt eget innlegg sett utenfra...

du ser vel selv at denne fyren ikke er noe å ha..

Ingen jente er førstevalget hans, det er er kun han selv som er førstevalget hans

[Gjest .-L-.]

Fyren er ekstremt kontrollerende da ts.. Kvitt deg med han og finn en som er normal..

[AnonymBruker]

prøv å lese ditt eget innlegg sett utenfra...

du ser vel selv at denne fyren ikke er noe å ha..

Ingen jente er førstevalget hans, det er er kun han selv som er førstevalget hans

Ja, jeg har lest innlegget sett utenfra, og jeg hadde garantert sagt det samme som dere. Men jeg trenger å høre det fra andre, slik at det kan bli litt lettere for meg å gå videre. Jeg har snakka med et par venninner om dette, og de har kanskje holdt litt igjen i meningene sine. Derfor var det fint å kunne skrive her, og få helt ærlige meninger

Synd at jeg tenker på de gode minnene, for det har nesten tatt knekken på meg. Kjærlighetssorgen har vært helt forferdelig, men den har nok blitt forsterka av at jeg er ganske ensom. Har ingen venninner som bor hjemme for tiden, så har vært mye alene og da går jo tankene automatisk over på han, og at jeg savner han.

Han var så redd for at ho skulle gå fra han her om dagen. "Tenk om ho sårer meg en dag da?" Og da "fiska" han etter svar på om han fortsatt har meg hvis det skjer...Haha

Anonymous poster hash: 300f3...233

[Gjest Malanthor]

Neste gang han kontakter deg sier du "Jeg vil ikke ha noe mere kontakt med deg, ikke send meg melding igjen"

fyren høres ut som en selvopptatt dust.

[AnonymBruker]

Neste gang han kontakter deg sier du "Jeg vil ikke ha noe mere kontakt med deg, ikke send meg melding igjen"

fyren høres ut som en selvopptatt dust.

Sletta han fra Facebook for noen mnd siden, men har hatt kontakt etterpå. Men da er det nesten bare han som har tatt kontakt, enten på melding, Fb eller ringing. Den siste mnd har jeg ikke tatt initiativet til å ta kontakt, og det er da han har sagt at han savner meg osv. Det beste er nok å kutte all kontakt ja.

Anonymous poster hash: 300f3...233

[Gjest constance90]

LØP

[Gjest Minpin]

Han høres fryktelig ustabil ut. Det vil nok være tøft i og med at du fortsatt har følelser for ham, men du bør kutte ham helt ut. Det vil være tungt en stund, men du vil komme over det og kunne fokusere på deg selv og det som gjør deg lykkelig, og etterhvert også satse på en mye mer stabil mann som faktisk respekterer deg.

[Majott]

Jeg håper virkelig ikke at du får noen framtid med han, for den vil bli forferdelig!! Ta det du har opplevd med han til nå, og gang det med minst 10!

Og enda mer hvis dere får barn sammen.

Han manipulerer deg, bruker deg, rakker ned på deg, bruker andre jenter som trusler, sier at "hadde ikke du gjort det, så".....legger altså skyld på deg, og tar ikke ansvar selv for det han gjør.

Nei, løp, ikke se deg tilbake! Ja, det tar lang tid å komme over en tapt kjærlighet, men jobb deg gjennom det. Han her betyr bare hjertesorg og ulykke i framtida. Du kommer aldri til å ha et godt samliv med han, for det er han ikke i stand til.

[Kattli]

Takk for svar

Jeg skal virkelig prøve å gjennomføre dette nå, å kutte kontakten. Har flere ganger sagt at nok er nok, og at jeg vil kutte kontakten. Men han har alltid klart å "lure seg inn" igjen. Første gangen grein han, og trygla meg om å komme tilbake...

Han får det til å høre ut som forholdet deres er perfekt. Perfekt kjemi, perfekt sex og han sa også at ho fiksa han. For han har visstnok ikke hatt selvmordstanker etter at han møtte ho. Får meg til å høres helt forferdelig ut, men...

Ho vet ikke at han fortsatt har følelser for meg. Men de får ha det bra de to da! Så får jeg finne meg en som elsker bare meg

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen!

Dere har nok rett hele gjengen. Jeg hadde nok sagt det samme som dere hvis jeg hadde sett innlegget selv uten å være i situasjonen. Jeg bare sliter med å la han gå. Han er ikke min første kjæreste, men han er min første kjærlighet. Men jeg ble nok litt "farlig forelska". Jeg vurderte jo å flytte til hjemplassen hans når vi var sammen i desember, men nå kan jeg glemme det. Det dumme er at jeg fortsatt elsker han, og jeg drømmer av og til om han og fantaserer om fremtida sammen. Når dere leser innlegget så tenker dere sikkert at jeg er helt på jordet. I det siste har jeg tenkt at jeg aldri burde reist til han i desember, for det hadde spart meg for mye smerte. I tillegg har jeg tenkt at jeg aldri burde gått på folkehøgskolen, men gjort er gjort

Jeg tror svarene deres kan hjelpe meg videre. Når jeg savner han, skal jeg innpå her og se

Og til AnonymBruker: Bra du kom deg bort fra han, for det hørtes ikke bra ut i det hele tatt. Det kan minne litt om forholdet vårt faktisk, men han har aldri trua med å skade meg. Men jeg skal ta rådet ditt og andres råd om å gå videre. Jeg vil ha en som elsker bare meg, ingen andre jenter involvert

Anonymous poster hash: 300f3...233

Du er ikke helt på jordet for jeg hadde det på akkurat samme måte som deg

Man blir litt blind, og når noen manipulerer deg på den måten så begynner man å føle at personen har rett..

Så blir man avhengig fordi han sier mye av de riktige ordene,

men så vet han akkurat hvordan han skal senke deg rett ned igjen og.

Og det er ikke bra!

Jeg håper du kommer deg bort fra ham og finner en som fortjener deg

Om du vil prate så si i fra, så sender jeg deg en melding.

Godt at han ikke har kom seg dit,

for føler mange sånne kan ha en tendens til det.

Anonymous poster hash: 224d0...50e