Hvordan klarer dere å drite i hva andre syns?

[AnonymBruker]

Hele livet har jeg alltid brydd meg om hva andre syns om meg. Det gjelder utdanning, kjærester, venner, utseende osv. Det er sykt slitsomt, for jeg vet nesten ikke hva jeg vil selv lenger. Jeg er så opptatt over hva alle andre tenker, livredd for at noen ikke skal like meg, at jeg glemmer meg selv.

Hvordan kan jeg lære meg å gi faen???

Anonymous poster hash: 01fe1...587

[Sylvari]

Man må man bare bestemme seg for det. Enklere sagt enn gjort kanskje, men det blir lettere og lettere.

[Snowblind]

Du skal ikke leve for alltid og folk glemmer fort. Man tror ofte at om man gjør noe dumt/feil så kommer alle til å huske det lenge, men folk har mer en nok med seg selv.

[Gjest Peaches]

Du skal ikke leve for alltid og folk glemmer fort. Man tror ofte at om man gjør noe dumt/feil så kommer alle til å huske det lenge, men folk har mer en nok med seg selv.

Godt svar

[AnonymBruker]

Man kan ikke drite i hva andre synes, uten å bli overfokusert på hva andre synes.

Hvis man virkelig vil drite i hva andre synes, så må man kunne lytte, se og respektere andres meninger uten å dømme.

Man vet best hvem man er selv, og vet man ikke det lenger, så er det kanskje ikke rart at man tar innover seg alt andre synes.

Anonymous poster hash: f03b5...b20

[Suss81]

Hvor gammel er du TS? Min erfaring tilsier at man gir mere og mere faen jo eldre man blir.

[AnonymBruker]

Jeg er 20 år, men føler jeg har bare blitt verre og verre

ts

Anonymous poster hash: 01fe1...587

[AnonymBruker]

Jeg var slik før, helt til jeg bare kom til et punkt der jeg faktisk måtte gi faen. Jeg brydde meg alt for mye hva andre syntes om spesielt utseendet mitt og valg av kjærester. Det var vel i 18 års tiden jeg begynte å gi faen. Gikk for første gang uten sminke offentlig (siden jeg begynte å bruke sminke da, rundt 7. klasse) og la ut bilde av meg selv uten sminke (fikk utrolig mye positiv respons!!). For meg gikk dette med å bry seg for mye på utseendet. Men også da jeg var på den "fjortisperioden" og var opptatt av å ha kjæreste, brydde jeg meg veldig om hva andre synes om han osv... Nå har jeg funnet meg en utrolig flott og fantastisk mann, han har aldri vært noe populær sosialt sett, men JEG passer sammen med han, det er det viktigste!

Anonymous poster hash: 2b021...4a5

[Suss81]

Jeg er 20 år, men føler jeg har bare blitt verre og verre

ts

Anonymous poster hash: 01fe1...587

Jeg brydde meg også veldig mye om hva andre syntes når jeg var på din alder. Om jeg ikke husker feil så hadde jeg sluttet å bry meg når jeg ble 25-26, så det ordner seg etterhvert

[Gjest snoopy_93]

Jeg begynte å gi faen i hva andre synes da jeg flyttet hjemmefra. Man finner jo før eller siden ut at man er sin egen lykkes smed.. Hadde jeg fortsatte å bry meg og føye meg etter hva andre synes og mener hadde jeg mulig ikke vært her den dag i dag.

[Petra75]

Hvor mye tenker du selv på hva andre gjør, har på seg, hvilke valg de tar, osv? Ikke så mye, kanskje?

Jeg tar i hvert fall utgangspunkt i det - at andre er like lite interessert i meg og mitt som jeg er i dem. Jeg innså for lenge siden at man ikke kan bli likt av alle - slik man heller ikke kan like alle andre.

[AnonymBruker]

Jeg er 33 og er fortsatt sånn! Ikke så mye på valg av ting, men på utseende og ting jeg sier og gjør. Skulle ønske jeg kunne si meg enig i at det blir bedre med alderen, men...

Anonymous poster hash: af89a...e9d

[Sapientia]

Jeg har aldri brydd meg nevneverdig om hva andre synes om mitt utseende, min kjæreste, mine interesser osv

Det betyr ikke at jeg totalt driter i hva de av nære relasjoner synes. Jeg tar deres meninger til etterretning og gjør det som er rett for meg, noe som relativt ofte ikke samfaller med hva de mener.

Men så har jeg også sjelden blitt presset til å være noe annet enn hva jeg er, jeg har nesten alltid blitt respektert som den jeg er av de menneskene som betyr mest for meg.

[OPIgirl]

Jeg er over 50 og gir blaffen i hva andre synes om meg. Hvis noen ikke liker meg, hva jeg foretar meg osv, er det deres problem. Ikke mitt. Så dess eldre man blir, desto mere for man blanke.

Det føles herlig og befriende.

[NoFuss]

Man må man bare bestemme seg for det. Enklere sagt enn gjort kanskje, men det blir lettere og lettere.

Jepp, og det blir lettere og lettere med årene, syns jeg. Jeg var mer sår på hva andre mente om meg da jeg var yngre, nå er jeg ikke så opptatt av det og tenker at uansett hva vi gjør så er det alltid en eller annen som har en mening om det og er ganske avslappet på det området.

[Gjest Whitestripes]

Jeg er 20 år, men føler jeg har bare blitt verre og verre

ts

Anonymous poster hash: 01fe1...587

20 er jo veldig ung. Dette med å gi litt mer blaffen, kommer med alder og erfaring. Dessuten er det sånn at en ikke kan gjøre alle til lags, og det er heller ikke noe mål. Den som skal være fornøyd med dine valg er du selv.

[skreppamedleppa]

Jeg ønsker ikke å ligge på dødsleie og innse at jeg har ødslet bort hele livet mitt på andres meninger som i realiteten betyr minimalt. Kun jeg er sjefen i eget liv, kun jeg lever livet mitt og at andres meninger skal bety mer for meg enn hva jeg selv gjør vel da føler jeg at jeg gjør meg selv veldig ubetydelig, det er jeg ikke. Noen vil alltid mene at klærne jeg går i er stygg, at sveisen jeg har er grusom, kroppen min er turn off, kjæresten min er kjip, utdanningen min er lite å skryte av, men å la seg behandle som en dørmatte av andres meninger, der andre får tråkke over hele deg er ikke løsningen på å leve et godt liv.

Man må bare lære seg å gi f. "Just do it" For hvorfor skal naboen sin mening om deg bety mer for deg enn din egen? Hvorfor betyr det noe for deg hva klassedama på rimi mener om deg?

Noen sin mening betyr selvsagt mer enn andres, typen sin mening om meg betyr langt mer for meg enn hva noen sin ( alle sin) mening på kg f.eks, men de menneskene som betyr noe i livet ditt ønsker også det beste for deg, det beste for et menneske er nok selvtillit til å stå på egne bein i situasjoner som kreves det.

Det er nok som i sangen til Tron Viggo: "Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa ikke vri deg unna ikke være likeglad, ikke late som du ikke mente det du sa, ikke si som andre du må tenke sjæl".

Jeg liker ikke folk som er pleasere for en hver pris, folk som bryr seg for mye om andres godkjenning til å være seg selv. Så hos meg hadde ikke du blitt likt, ser du en kan ikke please alle.. Da synes jeg det er langt bedre med folk som er ærlig i sin sak: her er jeg, dette er mitt liv og jeg føler ikke for å unnskylde meg selv, mine valg, min smak og mitt liv for deg" Stå opp for deg selv, hvorfor gjøre seg så liten at andre kan tråkke på deg?

Det er DU og ikke naboen som skal elske din kjæreste, leve med han i gode og onde dager, våkne med sovne med han, hva faen slags rolle spiller det om ikke andre synes han er digg? Det er du og ikke jeg som skal trives i jobben din, det er du og ikke jeg som skal like klærne du går med, det er du og ikke klassedama på rimi som skal like håret ditt, vennene dine etc.

Ps; et av mine yndlings sitater kommer fra kurt cobain;

I'd rather be hatet for Who I'm than loved for hwo I am not.

Endret 27. mai 2014 av skreppamedleppa

[Tarsan97]

Det har nok med alderen og gjøre. Du er ikke 40 tipper jeg

Slapp bare heeeeelt av. Du kan ikke gjøre alle til lags, det er regel nr. 1. Det kommer av att alle andre og er ulike. Så liker noen det du gjør eller sier, så er det dømt til att andre ikke liker det. Sånn er det med allt.

Av det ser vi da att det ikke er så mye rett og galt som en kanskje tror. Mye kommer an på øyet som ser.

Derfor er mitt rpd til deg å følge samvittigheten din og høre på magefølelsen. Hver gang du føler du dreit deg litt ut, så tenk deg att du tar opp en liten notisbok der du noterer den lille hendelsen som " uvurderlig nyttig erfaring". Fikk du ikke den, kan du heller ikke korrigere.

Jeg f.eks staver feil hele tiden, men jeg tar opp liksom notisboken min og noterer " kompenserer med glimrende innhold "

Og, ta ikke livet så kjempealvorlig da. Det meste renner ut i ingenting å tull uansett.

[esmer]

Jeg mener det ikke er riktig å drite i hva andre syns om deg. Selvfølgelig bryr jeg meg om hva andre tenker om meg, forskjellen er at jeg bryr meg om hva menneskene jeg er glad i syns om meg og mine valg

[-Missi-]

Som flere her sier det kommer mer med alderen når du er mere trygg på deg selv og har mer livserfaring. Start med å gjøre noen grep i livet ditt, tenk over hva DU vil, begynn å stå opp for dine meninger og stol på at du selv er go nok. Lær deg å gi litt faen rett og slett, ikke tenk så fælt men gjør det som føles naturlig for deg. fake it till you make it, kan tenke meg at du feks ikke har så stor selvtilitt siden du er redd for å skille deg ut og bryr deg for mye om hva andre synes. Prøv å snakke positivt til deg selv, og tør å feile!

så håper jeg du har noen litt gode personer i livet ditt som kan støtte deg litt i å " finne deg selv". Tenk over hvordan DU som person er, og hvem du vil være i fremtiden. Ta skritt som fører deg i riktig retning. Selv babysteps teller