Svært mye krangling. Trenger råd.

[AnonymBruker]

Min mann og jeg krangler veldig mye.

Vi kan krangle om alt mulig, men vender stadig tilbake til et par tema, noe som er veldig ødeleggende. Han vet hvilke knapper han skal trykke på, og det samme gjør jeg. Vi har snakket om at dette er veldig slitsomt og tungt for forholdet, likevel skjer det gang på gang på gang.

Vi krangler sjelden i edru tilstand, men etter et par glass vin skal det lite til.

Hvem har hovedskylden for dette? Det er faktisk sjelden jeg som begynner.

Min mann blir ofte sur/provoserende når han drikker. Jeg føler at han tar alle frustrasjonene hans fra jobben og andre ting ut på meg.

Som regel teller jeg til ti når han setter i gang, men dersom jeg er trøtt/i dårlig humør/har tatt meg noen glass selv, så finner jeg meg ikke i alt pisspreiket hans, for å si det rett ut. (La meg si med en gang at det selvsagt hender at jeg starter det hele, men det er svært sjelden, tør jeg påstå. Og dette sier jeg ikke fordi jeg tror jeg er perfekt, for det er jeg overhodet ikke.)

Jeg oppdaget for en stund siden at han hadde lange nattlige samtaler med en annen kvinne. Jeg har også sett tekstmeldinger som antydet noe mer enn "bare gode venner".

Min mann hevder dette bare er dumme meldinger skrevet i fylla, men dette gjør meg veldig usikker. Når vi krangler, kan jeg rippe opp i dette, for det ble så klart krise da jeg ble klar over dette. For meg er det et svik at han hadde kontakt med en dame som er begeistret for ham. (For det e hun, hun sa det til meg selv, da jeg snakket med henne på telefon mens min rødvinsbeduggete mann satt og flirte i sofaen klokken fire om natten!!! Snakk om surrealistisk opplevelse!!! "Jeg er veldig, veldig glad i din mann")

Min mann soler seg litt i glansen av at hun liker ham, merker jeg. Og han liker å påpeke hvor "flott" andre syns han er.

Damen bedyret at det ikke var noe mellom dem, men tvilen var sådd i meg, og det føltes selvsagt nedverdigende å måtte snakke med det kvinnemennesket "in person". Hun fikk meg til å føle meg sær som reagerte på samtalene med min mann (som ikke var av den typen der barndomsvenner mimrer om svunne tider, men av en helt annen karakter, ispedd kjærlighetærklæringer.)

For meg er det irrelevant om det er alkohol som gjør at man utveksler slike samtaler og meldinger. Det er uansett et svik. Tilliten blir brutt.

Jeg snakker ikke på den måten med noen av mine mannlige venner. Og hadde jeg gjort det, hadde det klikket for min mann, det har han selv innrømmet.

Min mann har lovet at han skal kutte kontakten med denne kjerringa (ja, jeg kaller henne det).

Jeg vet ikke hva jeg gjør dersom så ikke er tilfelle.

Ser man bort fra all kranglingen, har vi det veldig godt sammen, ironisk nok.

Det er vel dersom vi har holdt sammen i mange år.

Men kranglingen sliter på forholdet.

Vi har alltid blitt venner og funnet ut av det dagen derpå, men for hver gang vi krangler, sås det en tvil i meg. Skal livet være sånn? Fylt med krangling?

Vi sier fæle ting til hverandre når vi krangler.

Han rakker ned på meg, både utseendet, jobben, resten av familien min etc.

Og jeg tar igjen ved å slenge kommentarer, og da spesielt om det voksne barnet hans, som han har fra et tidliegere forhold, og som verken min mann eller jeg har et spesielt godt forhold til. Jeg vet det er stygt gjort, men når han begynner med sin drittslenging, så svarer jeg med samme mynt der jeg vet det sårer mest.

Hvor lenge kan vi satse på at en veldig god hverdag overveier disse kranglene?

Jeg skulle gjerne hatt synspunkt på dette.

Hilsen en som er lei av å krangle

Anonymous poster hash: 60b93...87d

Anonymous poster hash: 60b93...87d

[AnonymBruker]

Dere trenger profesjonell hjelp. Det høres ut som begges oppførsel er så på viddene at om dere skal være sammen må dere få noen til å hjelpe dere, og gi dere reredskaper i forhold til hvordan dere skal snakke til hverandre.

Nå skjønner ikke jeg hvorfor dere er sammen i det hele tatt da. Et forhold blottet for alt som heter tillit og respekt er det dere har. Det høres ut som det er et ALT annet enn sunt forhold.

Anonymous poster hash: 94a87...0ce

[Gjest]

Høres ut som om alkohol ikke fungerer for dere. Dere burde begge slutte å drikke.

Samt selvsagt få hjelp til å rydde opp i problemer, få kommunikasjonen på beina, osv.

[Suss81]

Hvorfor drikker dere sammen når det tydeligvis ikke klaffer? Dere burde snakke sammen å se hvordan alt utvikler seg edru en stund fremover før dere drikker sammen igjen.

[Gjest Blomsterert]

Dere får jo bare slutte å drikke da når det alltid blir krangling?!

[ekkoet]

Prøv å diskutere kranglene edru.

Si de tingene du sier her. At det er dårlig gjort av deg å trekke inn sønnen hans, men at du gjør det fordi du føler at han rakker ned på deg, utseende, familie osv.

Jeg håper at dere da kommer frem til at dette er ting dere ikke mener å si, dere sier dem i affekt for å såre den andre. Bli enige om at disse tingene er off limits i krangler.

Og som man sier, å slutte å drikke er en løsning, selv om jeg stiller meg tvilende til at det er et alternativ for dere.