Jeg blir sjikanert av den nye dama til eksen

[AnonymBruker]

Kort om situasjonen her: Da eksen min for syv år siden traff en ny dame, flyttet jeg ut og kjøpte meg ny bolig ikke langt unna, slik at vårt felles barn kunne fortsette på samme skole og samarbeidet ellers skulle være så greit som mulig.

Den nye damen flyttet inn relativt raskt.

For meg var skilsmissen bra. Livet med eksen var til dels krevende, da han har personlighetsforstyrrrelser og blant annet var svært kontrollerende.

Jeg har det bra nå, veldig bra.

Men jeg skulle ønske at eksens dame kunne roe seg litt, og jeg aner ikke verken hva jeg gjør galt eller hvordan jeg skal kommunisere med henne på en vettug måte...

Hun tåler overhodet ikke at jeg har kontakt med eksen - og, tro meg - det er ikke snakk om å ha kontakt utover det helt minimale i forhold til det barnet vi er foreldre til begge to.

Jeg kan ikke ringe til ham eller sende en sms med et spørsmål eller for å gi en beskjed eller snakke med ham når vi treffes for eksempel på et arrangement uten at det renner inn med sjikanøse sms'er og mailer straks. Om jeg må kjøre datteren innom for å hente glemte ting i løpet av den uka hun bor hos meg, så er det nok til å lage et voldsomt spetakkel. Hun vil ikke se meg ved huset, og hun vil overhodet ikke at jeg har kontakt med eksen min.

Jeg ga fort opp å argumentere, det nyttet ikke.

Jeg har snakket med eksen min og gitt uttrykk for at jeg mene det er viktig at vi samarbeide mer enn vi gjør om datteren vår, noe han er enig i, men som han synes er vanskelig fordi samboeren hans reagerer så voldsomt.

Nå har jeg helt sluttet å svare på meldinger og mailer, men jeg hilser på henne og snakker høflig til henne når vi møtes.

Jeg ønsker ikke annet enn å ha et bedre samarbeid med faren - er det noen som har erfaring fra noe tilsvarende?

For ordens skyld; jeg troller ikke. Dette er enn historie fra virkeligheten.

Anonymous poster hash: 965c4...4eb

[Gjest Evel]

Forhold deg kun til barnefar, men la det skinne igjennom at ytterligere smser og mailer vil bli politianmeldt. Da får hun nok noe å tenke på.

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg hadde det akkurat som du. Hun svarte aldri på noe av det, og etter hvert gikk det heldigvis over. Hvor lenge har det pågått?

Anonymous poster hash: 5d780...0c0

[AnonymBruker]

TS her; til siste svar - det har pågått i syv år... Jeg svarer som sagt ikke, men velger å hilse og å henvende meg høflig til henne når vi møtes.

Anonymous poster hash: 965c4...4eb

[AnonymBruker]

TS her; til siste svar - det har pågått i syv år... Jeg svarer som sagt ikke, men velger å hilse og å henvende meg høflig til henne når vi møtes.

Anonymous poster hash: 965c4...4eb

Oj!! Merker barna noe til hennes holdning mot deg? I så fall mener jeg å ha lest i en annen tråd her at man f.eks kan be barnevernet om veiledning/hjelp. Kanskje hun ville forstå alvoret og at det faktisk går ut over barna da? Ellers ville jeg vurdert å anmelde, slikt hadde jeg ikke funnet meg i i årevis. Etter syv år burde hun jo ha forstått at det at dere har barn sammen betyr at dere til en viss grad MÅ ha kontakt.

Anonymous poster hash: 5d780...0c0

[Meline37]

Kort om situasjonen her: Da eksen min for syv år siden traff en ny dame, flyttet jeg ut og kjøpte meg ny bolig ikke langt unna, slik at vårt felles barn kunne fortsette på samme skole og samarbeidet ellers skulle være så greit som mulig.

Den nye damen flyttet inn relativt raskt.

For meg var skilsmissen bra. Livet med eksen var til dels krevende, da han har personlighetsforstyrrrelser og blant annet var svært kontrollerende.

Jeg har det bra nå, veldig bra.

Men jeg skulle ønske at eksens dame kunne roe seg litt, og jeg aner ikke verken hva jeg gjør galt eller hvordan jeg skal kommunisere med henne på en vettug måte...

Hun tåler overhodet ikke at jeg har kontakt med eksen - og, tro meg - det er ikke snakk om å ha kontakt utover det helt minimale i forhold til det barnet vi er foreldre til begge to.

Jeg kan ikke ringe til ham eller sende en sms med et spørsmål eller for å gi en beskjed eller snakke med ham når vi treffes for eksempel på et arrangement uten at det renner inn med sjikanøse sms'er og mailer straks. Om jeg må kjøre datteren innom for å hente glemte ting i løpet av den uka hun bor hos meg, så er det nok til å lage et voldsomt spetakkel. Hun vil ikke se meg ved huset, og hun vil overhodet ikke at jeg har kontakt med eksen min.

Jeg ga fort opp å argumentere, det nyttet ikke.

Jeg har snakket med eksen min og gitt uttrykk for at jeg mene det er viktig at vi samarbeide mer enn vi gjør om datteren vår, noe han er enig i, men som han synes er vanskelig fordi samboeren hans reagerer så voldsomt.

Nå har jeg helt sluttet å svare på meldinger og mailer, men jeg hilser på henne og snakker høflig til henne når vi møtes.

Jeg ønsker ikke annet enn å ha et bedre samarbeid med faren - er det noen som har erfaring fra noe tilsvarende?

For ordens skyld; jeg troller ikke. Dette er enn historie fra virkeligheten.

Anonymous poster hash: 965c4...4eb

Dette minner jo om hvordan jeg har det med min eks . Eksen sin dame takler ikke at jeg har kontakt med han på telefon, sms eller i virkeligheten anngående barna. Men hun godtar mail. Det er helt sykt spør du meg! Sykelig sykt!

[Kontormus]

Jeg syns nå din eks er temmelig svekling da, og får det ikke helt til å stemme at han skal være kontrollerende? Hans nye samboer bidrar jo ikke med annet enn å gjøre det vanskelig for foreldrene, som i sin tur går ut over barnet.

Slikt burdte han ikke finne seg i. Herregud, kvinnfolk...

[Gjest snoopy_93]

Wow, det hadde jeg ikke godtatt og jeg hadde nok gjort det lyn klart for både kvinnemennesket og eksen at videre drittmeldinger vil bli anmeldt og at jeg er på vei til å kontakte barnevernet for veiledning.

Dette er da noe barna fort kan ta skade av?