Vær så snill og hjelp meg!

[AnonymBruker]

Skal prøve å ikke la dette innlegget bli for langt. Jeg har helt vondt i hodet etter å ha grått så mye, jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i halvannet år, og jeg vil si forholdet er veldig intenst. Fra første stund har det vært oss. Vi har hatt mye opp og nedturer, men vi har alltid stått så utrolig sterkt. Jeg elsker han av hele mitt hjerte, og jeg vet han elsker meg. Vi er så utrolig trygg på hverandre, og så utrolig close. Han er min beste venn og kjæreste.

Huff.

Likevel har jeg den siste tiden følt på at dette ikke er riktig. Jeg vet ikke om jeg ser noen fremtid med han. Det er fortsatt så usikkert. Det er mye med han som jeg går og bekymrer meg for (hannes familie, arbeid, fremtid osv) som drar meg veldig ned. Jeg vet jeg ville fått det bedre om jeg ikke trengte å bekymre meg for dette mer. Han er heller ikke så sosial av seg, og det er tungt å dra på fester, sammenkomster og at han ikke har særlig lyst å være med. Når alle andre sitter der med kjæresten sin, så er jeg gjerne alene. I det siste har han også slitt litt, slik at han gjerne har ville vært en del for seg selv, noe som har resultert i at vi har sett hverandre veldig lite. Vi har snakket mye om det i det siste, hvordan jeg føler meg osv, og han er villig til å kjempe. Han viser det veldig godt også, at han vil ha meg. Men noe i meg har gitt opp... Jeg er helt kvalm. Hva om jeg går fra han og det viser seg å være den største tabben jeg har gjort i mitt liv? Vi har jo så utrolig god kjemi, jeg kan ikke forestille meg å være sammen med noen andre enn han. Men hva om jeg ikke gjør det, og det senere viser seg at vi ikke har noen fremtid. Utsetter jeg bare noe som uansett kommer til å måtte skje?

Jeg er så utrolig lei meg, fortvilet og rådløs bare. Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget en gang.....

Anonymous poster hash: 4d22d...ba2

[Contempt]

Dere burde fortsette å støtte opp den andre, når dere tross alt er så glade i hverandre. Livet består av opp- og nedturer, og som et par må man komme seg gjennom dem sammen. Hvis noe i forholdet er ødelagt, kan det repareres. En trenger ikke å kaste det hele bort. Å være i et forhold er til tider hardt arbeid der en må vise uante mengder tålmodighet. Hvis man elsker personen så er det verdt det.

[siljga]

Jeg tror at dette bare er en liten nedtur i forholdet deres. Kanskje dere kunne prøvd noen form for terapi? Eller bare det å ta dere tid til å snakke med hverandre om livet og ting som surrer rundt dere generelt?

Jeg ser også at du skriver at du har gitt litt opp. Slik føles det ofte for mange. Jeg har selv følt det når ting er kjipe, men jeg har lært at ofte er det egne problemer som du skriver jobb, fremtid, osv som ødelegger deg selv for å se det positive oppi alt. Jeg har da satt med ned og skrevet en liste over ting som er bra og det som er mer negativt. Deretter har jeg skrevet hva som kan forbedres på det som er negativt og gjort en forandring. Dette er noe som krever tid og arbeid, men er absolutt til å anbefale!

Ellers lykke til

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[Gjest]

Er dere veldig unge?

Det høres jo ikke ut som et sundt forhold for deg å være i. Tenk på din egen framtid, hvor du vil med livet ditt.

Kanskje er det den rette som venter der ute, som du ikke ser fordi du alt er sammen med den nåværende.

[AnonymBruker]

Jeg er 21 og han er 23. Jeg sitter bare med verdens største klump i magen akkurat nå. Jeg har vært deprimert en periode (ikke pga han) men er nå på bedringens vei. Jeg er så utrolig glad i han, vil bare at alt skal være bra og fint og at vi for alltid kan være sammen. Men så klarer jeg ikke vite om det er det... Og om det vil fungere i fremtiden. Det er sykt vanskelig å forklare, jeg er forvirret av meg selv...

Ts

Anonymous poster hash: 4d22d...ba2