Rådløs

[julibrud 2004]

Huff, jeg går med nerver her om dagene. Vielsen er om 1 mnd og en dag. Men bestefaren til mannen kjemper en dødfødt kamp med lungekreft. Vi håper han overlever til over bryllupet...

Midt i alt dette går vi rundt å planlegger bryllupet for fulle mugger. Men hva om han går nå løpet av disse ukene. HAr prøvd å snakke med mannen min om dette, men han lukker seg helt for emnet om vi skal fortsette planene våre hvis ulykka kommer eller ikke. HVis han velger å ville utsette planene respekterer ejg han og godtar dette. Fordi bestefaren står han vanvittig nært. Han er også som en sønn for dem i familien. Han har tilbrakt alle ferier og høytider hos dem, til han flyttet hjem tild eda han var 16 år.. Siden har han blitt her i bygda. mye pga besteforeldrene.

Men synes det er litt ekkelt å å ikke vite hva man skal foreta seg hvis han dør før bryllupet... Jeg er en organisator. elsker timeplaner og hater overaskelser.. Og må for en gang skyld stå helt uten å vite hva man skal gjøre ved det ene eller det andre..

Ville bare lufte litt ut.. Er vel ikke så mye å gjøre med dette i utgangspunktet. Bestefaren fikk diagnosen i april.. Så dette har gått utrolig fort..

[nessi]

Huff da, dette var trist å lese.

Jeg synes du bare skal planlegge videre, og satse på at uansett om han overlever til dagen deres eller ikke, så kan dere få en fin dag. Jeg er sikker på at bestefaren vil at dere skal få deres dag uansett.

[Wayah]

Trøste fra meg

Min helt mista sin bestefar for bare ett år siden, nettopp til lungekreft. Det gikk lang tid, faktisk godt over ett år fra han fikk diagnosen til han døde. Det varierer jo veldig etter hvor sent de får diagnosen.

Håper han holder ut så lenge som til bryllupet deres, både for deres og hans skyld. Men om så ikke skulle skje, tror jeg dere må diskutere hva dere vil gjøre etterpå. Det er umulig å vite hvordan en føler før en er oppi situasjonen, det blir enklere for dere begge å bestemme dere da tror jeg.

Lykke til i alle fall.

[Gjest MrsL]

Det var forferdelig å høre. Slikt er ikke godt uansett. Jeg ville imedlertid fortsatt å planlegge for jeg tror at en bestefar ha ville sett bryllupet gjennomført uansett.

[Gjest Tex]

Slik var det for oss også, min svært kreftsyke onkel kom mest sannsynlig ikke til å leve til etter bryllupet. Dagene gikk og jeg ble mer og mer nervøs.

I ettertid tenker jeg at det er absolutt ingenting du kan gjøre fra eller til.

Du får bare sørge for å være klar til gjennomføring dersom det viser seg at han fremdeles er her når dagen kommer.

Min onkel døde søndag, femten dager etter bryllupet vårt.....

[Holly Hobbie]

Min onkel døde søndag, femten dager etter bryllupet vårt.....

Saa trist. Men dere var hvertfall forberedt. :trøste:

[9na]

Til både Tex og julibrud: :trøste:

[julibrud 2004]

Takker for svar og støtte.. Vi planlegge som vanlig, men skjer det før så blir vi å ta det opp med bestemora. Hvis hun ikke føler det er forferdelig med å gjennomføre bryllupet så går vi for det. Det blir så vanskelig å ev. avlyse det så sent uabsett, da 90%av gjestene kommer langveisfra.. Men får håpe på det beste..

Oh Tex en klem fra meg

[Lissemor]

Om han skulle dø før bryllupet,og ikke sånn bare RETT før,er det vel fint med en gledens dag oppi sorgen.....?Man har jo lov å smile selv om man er trist,en kan dog føle seg glad.Og med kreftsyke mennesker,på slutten,ja da håper man mest at de skal få dø,og slippe smertene.

Synes det er fint at dere planlegger som vanlig.Lykke til!

[Gjest Tex]

Jeg tror ikke jeg ville klart å gjennomføre et bryllup dersom onkel var død men ikke begravet bryllupsdagen. Det er noe med at man ikke skal feste før den døde er stedt til hvile......

Men jeg er spesielt følsom for sånne ting, vi er bedt i 40 års lag nå til helgen og jeg kommer ikke til å gå fordi min onkel ikke er gravlagt ennå, selv om det er min manns fødselsdag i tillegg (det er ikke hans selskap, da)

Men på den annen side er det forferdelig vanskelig å få hele greia utsatt, spesielt dersm man har stort selskap og masse gjester.

Jeg er glad vi slapp unna å ta en avgjørelse på det...

[Holly Hobbie]

Vi hadde faktisk en lignende situasjon i vaar familie for noen aar tilbake da brodrene mine konfirmerte seg. Mammas kusine, som var som en ekstra bestemor for oss, en naer venn av min far og som en storesoster for mamma, laa for doeden og det var kjempetrist aa ikke kunne ha henne i selskapet. Men i pappas tale ble hun hyllet paa en veldig rorende maate, og det foltes som vi hadde festen delvis til aere for henne. Hun elsket aa samle familie og venner til festlig lag, og hun ville at vi skulle feire guttene paa ordentlig vis. Det vil sikkert din kjaeres bestefar ogsaa, Julibrud, selv om det sikkert blir litt saart for dere. Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort i din situasjon - jeg tror jeg hadde gjennomfoert bryllupet som planlagt dersom han fortsatt lever, hvis han doer rett foer hadde jeg kanskje gjennomfoert vielsen men avlyst stort selskap etterpaa og heller hatt den store bryllupsfesten noen faa maaneder senere. Men her tror jeg dere maa folge hjertene deres, og gjoere hva som foles riktig for dere. Men for all del snakk om det naa, slik at dere har en plan B!

Haaper det ordner seg paa beste maate.

:trøste: