Overreagerer jeg?

[Supermia]

Hei,

Jeg er 30, kjæresten min er 38 - vi har vært sammen i 2 måneder og kjent hverandre i 6 mnd. Han ble såret av kjæresten han hadde først i livet og hatt andre i ettertid, men ikke klart å komme på bølgelengde med dem, han sier at med meg er det som med hun første og han har veldig tro. (alt det gode og "elsker deg" blir mulig for ham, ikke det med såringen.)

Han sier vi ska være sammen alltid og at det er oss og alt det der, men vi er forskjellige. Han er kjærlig og klapper og koser på meg, han kysser meg, vi har sex og alt det der, men han sier ikke at han er glad i meg, elsker meg, gir meg ikke komplimenter og slikt.

Han sier han er veldig trygg i forhold, og han sier ting som "når jeg er trygg på ei dame så vet jeg at det er oss, tuller ikke rundt og vet jeg kan være trygg på hu" , "viktig å spare på snakk, ellers blir det ingen mening i det, vil at det skal bety noe".

Vi bor ikke sammen, men jeg har bodd hos ham siden vi ble sammen - spør noen oss om vi har 'flyttet sammen alt' sier han ikke noe og jeg føler jeg må ta 'støyten' for det hele og må forklare og forsvare. Han sier leiligheten vår og vi skal pusse opp sånn og slik - så jeg er jo inkludert...

Tenker at han kanskje egentlig er litt usikker. At han vil noe, men ikke tør være den som sier det. Han sier jo "hjem til oss" og slikt... Vi er enda Nye for hverandre - kan jo være at jeg (typisk jente) overanalyserende og leser mer inn i det hele enn det som trengs.

Jeg vil jo ikke være for pushete heller, vil bo med han (og det har jeg jo strengt tatt gjort i 2 mnd nå), men føler alltid jeg må sjekke om han er hjemme før jeg kommer. Han sier "du må jo bare komme og gå som du vil" - men jeg er så redd for å begå overtramp og at han føler seg invadert. Vil ikke minste ham. Men vil ikke være sånn på tå heller. Vet ikke hvordan jeg skal ta det opp heller. Sa jeg hadde vært på visning og da sa han "var det fint" og litt overfladisk og det ble ikke noe særlig prat. Har spurt "vil du ha barn" og hatt litt barnepraten med ham uten at jeg egentlig vet hva han vil der heller. Han vil, men ikke på en måte. Blir gal av dere mannfolk! :-P

Hvordan liker dere menn at vi tar ting opp? Ting som kanskje er litt vanskelige eller alvorlige?

Damer: Hvordan ville dere gått frem her?

Jeg VET jo at det beste er å hoppe i det og bare få det gjort og ta konsekvensene av det hele - er han "nei" av seg så blir det litt kjipt, men alt får over. Og er han "ja" av seg så vet jeg jo 'hvor skapet står' og hvor forholdet er på vei.

Takk for svar og beklager litt rotete skrivig og tanker og surr, mye kaos i hodet mitt :-P

Han snakker alltid veldig varmt om kollegaer (damer) - sååå bra dame, sååå flink, dyktigste, etc etc. Og snakket også om en eks at hun var så bra og hadde lært ham så mye bra - dette er sikkert helt greit så lenge en har avsluttet det hele og det ikke ble dem, men jeg trenger vel ikke høre om det? Han svarte "det er jo gode mennesker ellers hadde jeg jo ikke vært med dem før, men vi passet bare ikke sammen som par, de er jo alikevel bra mennesker". Jeg vet han snakker bra om meg til folk også.

Endret 26. mai 2014 av Supermia

[Contempt]

Høres ut som han er en kar som vil ta det rolig. Dere har tross alt vært sammen i 2 små måneder, så det at du "bor" med han allerede er nesten litt uvanlig, etter min mening. Jeg ville prøvd å ikke overtenke for mye her, og bare gitt han den tiden han trenger. Selvfølgelig se an langs veien. Hvis han virker like "nølende" etter 2 nye måneder, hadde jeg nok prøvd å snakket mer med han om det. Tror det er riktig å ikke være for "pushy" på det her tidspunktet, spesielt mtp. at det blir du som flytter inn hos ham.

[Supermia]

Hei igjen og takk til deg Contempt :-)

Han ble veldig såret at første kjæresten og klarer ikke slippe noen inn og der sliter jeg for jeg er utårlmodig og vil bare ta vare på ham og være her for ham, vet liksom ikke alltid helt hva godt jeg kan gjøre for ham.

Har LITT lyst å banke det inn i hodet på ham at vi har alle blitt såret på et tidspunkt eller flere, men en kan ikke "gi opp livet" omtrent "bare" for det. Jeg er ikke som henne, jeg er ikke som andre, andre er ikke som meg, vi er alle forskjellige - kjipt å bli dømt for noe som andre har gjort.

Han er veldig avslappet og har det ikke travelt med noe. Ikke at jeg har det travelt med ekteskap og barn og alt det der, men jeg har det "travelt" med å starte livet vår sammen.

Forhold skal alltid være så vanskelig tydeligvis :-P

Jeg skal ta rådet ditt, skal la det gå to mnd til også ser jeg :-)

Endret 27. mai 2014 av Supermia

[Missblack]

2 mnd er veldig lite, det kommer nok etter hvert skal du se!

[Supermia]

2 mnd er veldig lite, det kommer nok etter hvert skal du se!

Hyggelige deg "Missblack" - nå kan jeg senke skuldrene litt :-) Alltid godt å høre fra andre (selv om det ER logisk) når en står midt oppi noe.

Takk! :-)

[AnonymBruker]

Han sier vi ska være sammen alltid og at det er oss og alt det der, men vi er forskjellige. Han er kjærlig og klapper og koser på meg, han kysser meg, vi har sex og alt det der, men han sier ikke at han er glad i meg, elsker meg, gir meg ikke komplimenter og slikt.

Vi bor ikke sammen, men jeg har bodd hos ham siden vi ble sammen - spør noen oss om vi har 'flyttet sammen alt' sier han ikke noe og jeg føler jeg må ta 'støyten' for det hele og må forklare og forsvare. Han sier leiligheten vår og vi skal pusse opp sånn og slik - så jeg er jo inkludert...

Først: det finnes mange måter å utrykke kjærlighet på. Jeg er som typen din. Jeg kan si "jeg elsker deg" med sjel og overbevisning til en fremmed på bussen. Ord betyr nada, handling alt. Han kan selvsagt både respektere og forstå at du trenger ord, men han kommer aldri til å trenge dem selv. Det bør du bare godta, eller så ender dere begge i et surt forhold. (Å elske noen etter 2 mnd er dessuten i overkant..)

Deretter: hva er det du må forsvare? Og hvorfor? Ovenfor hvem? Om han er en sindig kar så er ikke "bor dere sammen" nødvendigvis noe han føler at han må svare på. Å møte et spørsmål en selv synes er uforskammet med stillhet er helt ok. Kanskje bør du bare slutte å forsvare? Et voksent menneske trenger nemlig aldri å forsvare hvem det bor hos. Her er nok du den usikre. Han fremstår mer som en taus klippe.

Dere har vært sammen 2 mnd sier du. Dere er milevis unna avklaringer, kanskje så mye som et års tid.

Om du synes det er viktig mtp alder og slikt så få klart frem at du vil ha barn og at dersom han ikke vil ha barn i det hele (du bør faktisk ikke spørre om han vil ha) så er det uaktuelt å fortsette forholdet. Andre ting du synes er viktig bør du avklare på samme måte. Slik er jeg, sier du. Ikke krev svar, bare formidle. Han må få dele i eget tempo.

Anonymous poster hash: 61c83...5d8

[sunflower]

Kul ned, slapp av, nyt nyforelskelsen og stress litt mindre

[Supermia]

Først: det finnes mange måter å utrykke kjærlighet på. Jeg er som typen din. Jeg kan si "jeg elsker deg" med sjel og overbevisning til en fremmed på bussen. Ord betyr nada, handling alt. Han kan selvsagt både respektere og forstå at du trenger ord, men han kommer aldri til å trenge dem selv. Det bør du bare godta, eller så ender dere begge i et surt forhold. (Å elske noen etter 2 mnd er dessuten i overkant..)

Deretter: hva er det du må forsvare? Og hvorfor? Ovenfor hvem? Om han er en sindig kar så er ikke "bor dere sammen" nødvendigvis noe han føler at han må svare på. Å møte et spørsmål en selv synes er uforskammet med stillhet er helt ok. Kanskje bør du bare slutte å forsvare? Et voksent menneske trenger nemlig aldri å forsvare hvem det bor hos. Her er nok du den usikre. Han fremstår mer som en taus klippe.

Dere har vært sammen 2 mnd sier du. Dere er milevis unna avklaringer, kanskje så mye som et års tid.

Om du synes det er viktig mtp alder og slikt så få klart frem at du vil ha barn og at dersom han ikke vil ha barn i det hele (du bør faktisk ikke spørre om han vil ha) så er det uaktuelt å fortsette forholdet. Andre ting du synes er viktig bør du avklare på samme måte. Slik er jeg, sier du. Ikke krev svar, bare formidle. Han må få dele i eget tempo.

Anonymous poster hash: 61c83...5d8

Tusen takk for veldig bra svar. Og ja - jeg er nok den usikre. Jeg har et veldig dårlig forhold bak meg, så er derfor veldig var av meg. Jeg tar med meg det du skriver og tar stilling til det slik, jeg ser det litt annerledes nå, så vi far bare ta det I hans tempo - han er like stor del av forholdet som meg, så jeg må senke skuldrene og ta hensyn til ham også.

Takk :-)

[Supermia]

Kul ned, slapp av, nyt nyforelskelsen og stress litt mindre

Jobber meg dit ;-)