Trenger hjelp til å vite hva jeg skal gjøre

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg sliter litt med å forstå situasjonen og mine egne følelser.

Jeg har nettopp kommet ut av ett forhold, og veldig nylig ble jeg kjent med en ny fyr. Han hadde også ett helt ferskt brudd, men han fortalte at det ikke plaget han så mye da det var for det beste.

Vi begynte å rote og date litt, men vi var begge klare på att det kom ikke til å kunne bli noe mer enn vennskap med fordeler. Da ingen av oss er klare for dette enda.

Men, så begynte han å komme med "confessions" i fylla om at han begynte å bli forelsket i meg, og at han likte meg veldig godt.

Jeg avviste disse så godt jeg kunne, da jeg var skikkelig dypt nede i "avviklingsfasen" til min x. Og sa klart fra om at det i alle fall ville bli lenge til jeg ville kunne gå inn i noe nytt.

Det som så skjer, er det merkelige. Han og eksen ender opp i en stygg krangel, og det hele endrer opp med at hun jenta blokkerer han og nekter å snakke med han. Han føler hun har missforstått det han ville, og innser nå at han vil ha henne tilbake. Men han har ingen mulighet til å kontakte henne.

Nå er han nesten konstant deprimert og sutrer over dette (noe jeg syns er merkelig med tanke på alt han sa om at han var lei av henne osv når vi ble kjent, men mulig dette var for å få sjans på meg (noe som han prøvde på heeelt i starten.)).

Men nå merker jeg at dette plager meg skikkelig. Og hver gang vi nå henger sammen, så klarer jeg ikke la være tenke på at han skulle ønske hun var der i stedet for meg. Og jeg tenker på han hele tiden, og skulle ønske det var noe han jeg kunne gjøre for at han skulle føle seg bedre. Han har også nesten helt sluttet å snakke om andre ting, tidligere snakket vi sammen hele tiden. Nå kan jeg sitte bare stirre på navnet hans på facebook og lure på hva han gjør uten å tørre spørre. Vil jo ikke mase heller. Jeg skjønner jo at det måtte avta en god del, da vår tidligere rekord var 16 t snakking sammenhengende.

Men han er også blitt veldig avvisende, og noen ganger får jeg inntrykk av att han ikke liker meg. Men så plutselig er han kjempe hyggelig og viser interessere igjen.

Jeg vet vi ikke har noen fremtid. Men, er jeg forelsket? Eller er det bare at jeg "trenger" han, og at plager meg at han egentlig trenger noen andre?

HVA GJØR JEG?

Anonymous poster hash: ec24c...088

Anonymous poster hash: ec24c...088

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Mm. Det lure er såkalart å forlate hele greia. Problemet er at jeg klarer ikke... Det gjør så vondt. Jeg tenker konstant på han. Og jeg vet jo hvor vi egentlig står. Men likevel ikke. Det gjør så vondt. Og jeg vet (mer eller mindre) at det ikke blir han å eksen igjen. Han har skikkelig rotet det til, og hun har ny type. Men likevel ikke trygg. Ønsker også å være der for han som en venn. Han har ikke så mange venner her, og det har ikke jeg heller. Desuten kommer han nok til å flytte til utlandet iløpet av ikke lange stunda, og føler jeg i alle fall vil ha illusjonen av dette frem til det skjer... ts

Anonymous poster hash: ec24c...088

[Gjest Evel]

Jeg ville holdt meg langt unna han. Ihvertfall såpass at jeg kunne tenke klart igjennom alt. Han har jo egentlig sagt han vil tilbake til henne og da er det dette han bør fokusere på og ikke drive på slik med deg.

Jeg tror du kjenner på panikkfølelse fordi om han går tilbake til henne (få en ny sjanse der) så har ikke du noen der lengre. Det er vel mest det som får deg til å surre fantasier om at det kan bli deg og han.

[Gakkepus]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver da jeg er i liknende situasjon. Sitter og stirrer på navnet til mr X uten mål og mening. Hender han er avvisende, hender han sier noe som gir meg håp, hender han ringer meg midt på natta bare for å snakke, så ja, det er utrolig vanskelig. Men som enkelte sier over, gi han rom, det er tydelig at han ikke er over eksen sin, og eller kanskje det faktum at hun har gått videre med livet sitt, er det som har fått hans følelser til å gå litt i spinn... jeg tenker at det beste er å gi dem rom og tid, er det ment, så finner dere en felles vei, er det ikke ment, så gjør dere det ikke...

Pleier alltid å si at det som alltid har vært aldri vil aldri bli alltid.

[AnonymBruker]

Nesten ikke snakket sammen på et døgn nå, og har abstinenser. Han ba meg ut på middag idag, sa nei. Han pleier da å mer eller mindre surve til han får det som han vil. Men nå var det mer sånn, jaja whatever. Kjenner det plager meg da jeg ikke vet hva som ligger bak... veldig kald og avvisende. Dette er ikke noe morro...

Anonymous poster hash: ec24c...088

[AnonymBruker]

Nesten ikke snakket sammen på et døgn nå, og har abstinenser. Han ba meg ut på middag idag, sa nei. Han pleier da å mer eller mindre surve til han får det som han vil. Men nå var det mer sånn, jaja whatever. Kjenner det plager meg da jeg ikke vet hva som ligger bak... veldig kald og avvisende. Dette er ikke noe morro...

Anonymous poster hash: ec24c...088

Ts btw.

Anonymous poster hash: ec24c...088

[Gjest pellepirat]

Hm...for en suppe dette var da (sorry) .

Han ville ha deg, du avviser det (du var/er ikke klar for forhold), han vil ha eksen, du vil ha han som venn,

han ber deg på middag, du sier nei(?),..

om du vil være venn, hvorfor takke nei til middag? da kunne du vært der for han hvis det er det du vil, el dere

kunne pratet ordentlig sammen i stedet for tlf og andre ting.

I tillegg sier du han mest sannsynlig flytter til utlandet, så hvorfor gidde å bruke så mye energi hvis du egentlig ikke er interessert i fyren? La han heller være i fred og la han ordne opp i problemene sine, og rådet om å holde deg unna situasjonen er nok det beste. Så får du tid til å legge det forrige forholdet bak deg, og slipper å involvere deg så mye.

[AnonymBruker]

Er en suppe rett å slett ja. Det er så mye rundt som jeg kunne fortalt men da hadde jeg drevet på i evigheter. Jeg ønsker foreløpig kun å være enn venn, fordi jeg er ikke klar for ett nytt forhold enda. Men vi har hengt sammen nesten hver dag siden vi møttes. Og han har tatt med meg ut på middag og drinker utallige ganger. Innimellom er han interessert i meg, andre ganger sitter han bare med telefonen sin og syter. Problemet er at jeg tror jeg har mer følelser enn jeg burde, siden dette gjør meg så veldig vondt. Han kan f.eks sitte holde meg i hånden si han er glad i meg, og plutselig sitter han nærmest griner over eksen igjen. Har også vært inne på tanken om han rett å slett bare spiller. Synes hele greia er merkelig. Og jeg taklet fint være mentor og en venn. Men føler nå at jeg får for lite tilbake for det. Han orker nærmest ikke snakke om annet. Og jeg skjønner ikke hvordan han klarer å gå fra så super happy til så depresiv.

Jeg hadde ikke lyst til å si nei til middag, men jeg vet ikke om det er bra for meg. Vet ikke hva intensjonene hans er med det, og er redd han egentlig bare bruker meg. Fordi han vet at ting er endre seg fra starten. Og jeg har fortalt han att jeg nok er mer glad i han enn jeg burde. Ts

Anonymous poster hash: ec24c...088

[Testosteron]

Det som så skjer, er det merkelige. Han og eksen ender opp i en stygg krangel, og det hele endrer opp med at hun jenta blokkerer han og nekter å snakke med han. Han føler hun har missforstått det han ville, og innser nå at han vil ha henne tilbake. Men han har ingen mulighet til å kontakte henne.

Nå er han nesten konstant deprimert og sutrer over dette (noe jeg syns er merkelig med tanke på alt han sa om at han var lei av henne osv når vi ble kjent

Han er ikke over henne. Han er ikke villig til å gi slipp på henne selv om hun tydeligvis har fått nok av ham. Det er nok lenge til han kommer over henne, og du bør kutte ham ut slik at du blir kvitt de emosjonelle bindingene du allerede har fått til ham. Du bør innse at det er ikke deg, men henne han vil ha.