Jeg skal gjøre det slutt...

[AnonymBruker]

Jeg startet en tråd her i forgårs tror jeg det var, angående at kjæresten min har brukt tjenesten Myfreecams. Jeg visste at han hadde konto der, men har unngått å logge inn på den. Har visst det i flere måneder. Logget inn i forgårs, og jeg har aldri opplevd et sånt sjokk jeg fikk da. Han hadde logget inn et par ganger i løpet av de tre siste månedene. Jeg sammenlignet tiden på chattene hans med Facebookmeldinger oss imellom, og han har vært pålogget de gangene jeg har hatt det som verst. Jeg sliter psykisk, jeg har vært syk i snart 6 år, jeg har gått på hundre forskjellige medisiner sikkert de siste årene og i løpet av de 2 årene jeg og min har vært sammen har jeg byttet mye. Jeg går til psykolog og sliter alvorlig med meg selv. Jeg sliter for det meste med depresjon, men også angst. Store svingninger. Når jeg har dårlige dager har jeg et levende mareritt pågående i hodet mitt.

Kjæresten og jeg har hatt problemer siden et halvt år etter vi ble sammen. De første månedene var fantastiske, vi hadde det så fint! Etterhvert gikk det sakte men sikkert til helvete. Utroskap oppstod fra begge parter, som et resultat av løgn og svineri. Han løy for meg, om at han hadde ei annen jente på si. Det ble ingen fysisk kontakt mellom dem PÅSTÅR han, men det kom nøye frem i Facebookmeldingene at han hadde klådd på henne. For hva jeg vet kan de ha hatt sex også. Han drev også med andre ulumskheter mens han "holdt på med henne", men det er en annen sak. Jeg var utro "tilbake", jeg greide ikke mer, han reiste bort på jobb et par uker og jeg gikk til sengs med en annen. Jeg trodde det kom til å bli slutt uansett, alt gikk jo så dårlig. Utroskapet slet MYE på meg, jeg slet mye med at jeg selv hadde vært utro og jeg har såvidt kommet meg over det. Han har så og si glemt hele greia. Han forsto at han fortjente det, men han har ikke visst noe anger over at han var utro mot meg (ja, jeg kaller det utroskap når han klår oppetter ei anna jente og skriver til henne at hun er rådeilig osv, og at han ikke vil reise og heller være hjemme med henne, at han besøker henne i skjul osv).

Vi har snakket så mye om ALT. Prøvd å ordne opp. Jeg har prøvd så godt jeg kan å stole på han. Men han lyver, lyver og lyver. Han lyver om alt. ALT! Jeg vet ikke lenger hva som er sant, hva jeg skal tro på. For et halvt års tid siden gikk ting til helvete IGJEN, for hundrede gang - og vi snakket blant annet om utroskap. Jeg mente at camchat på nettet, altså sånn MFC tjeneste, er i grenseland. Jeg tåler ikke sånt og hadde blitt veldig lei meg og såret om jeg hadde funnet ut at han brukte slike tjenester. Han var HELT enig, slikt er fælt og er virkelig i grenseland, ja. Han drev IKKE med sånt og kunne aldri tenke seg det heller, han forsto godt at jeg ikke likte slik.

Etterhvert gikk vi gjennom enda en krangel, jeg snoket på tingene hans og fant mye rart. Jeg hadde en stygg magefølelse på at han drev på med noe han ikke skulle, men han nektet og sa at han hadde ikke gjort noe galt. Jeg gikk gjennom loggen på PC'en hans - han har sittet i 2-3 timer og sett på porno mens jeg satt rett ovenfor han (PC-skjermen hans vender bort fra meg så jeg ser ikke hva han ser på)........... Jeg sa tidlig i forholdet at porno er OK, det er IKKE noe problem, så lenge han ikke ser på det mens jeg er i samme rom. Der går grensen for meg. Han dro ikke pikken til det eller noe han bare så på for se på. Det har jeg bustet han i flere ganger også..

Så når jeg snoket fant jeg også i mailen hans, innloggingsinformasjon til MFC kontoen hans. Jeg logget inn, men han var bare basic medlem, ingen logg. Så jeg tenkte at han kanskje ombestemte seg, at han ikke ville bruke slike tjenester. I forgårs logget jeg inn igjen etter dårlig magefølelse... Han har brukt den 2 ganger i mars, 2 ganger i april og 2 ganger nå i mai. Han har også kjøpt slike tokens, betalt andre jenter for å strippe for han, kommandert dem til å gjøre ting. Skrevet ting som "du har perfekt rumpe, "elsket det der", "så sexy du er" osv.... Tid, dato osv er loggført, og han har vært innlogget der når jeg har vært i min egen leilighet. Den ene gangen hadde han sittet å sett på de kjerringene i 4 timer!!!, mens jeg lå i min egen leilighet og gråt, skadet meg selv og hadde det helt forferdelig, det skjedde en stor omveltning i livet mitt og psyken min taklet det ikke så godt. Vi hadde så vidt meldet MENS han satt å så på de jentene. :'( En annen gang hadde han også vært pålogget mens han pratet med meg, han sa til meg at jeg spilte.. Og han har vært pålogget i flere timer hver gang. :'(

Det gjør så uendelig vondt. Jeg trodde ikke i min villeste fantasi at han faktisk ville gjøre det der, når han vet hva jeg syns om det. Men det viser nok en gang at han lyver så det renner. Jeg aner jo ikke om han har vært fysisk utro, det har han sikkert, men han sier det bare ikke. Han lyver om så mye at nå vil jeg gå. Jeg orker ikke mer, forholdet har egentlig vært ødelagt i ett år allerede, men jeg har prøvd for harde livet å få det til å fungere, men han prøver ikke, vil ikke, gjør det bare verre. Tror ikke jeg finner ut av noe som helst. Ja, jeg er kontrollfreak, men det er pga han har løyet så mye som han har for meg, han sier aldri sannheten og jeg har alltid funnet sannheten ved å for eksempel sjekke meldingene hans. Der står alt og jeg kan konfrontere han med sannheten, da blir han taus og sur. Så innrømmer han det, men viser ikke anger, som om "det der er helt normalt"... JEG liker det ikke, og han vet det. Men likevel gjør han det.

Han tar meg for gitt, respekterer meg ikke, jeg har vært så snill jeg kan, hjulpet han SÅ mye, både økonomisk og i det daglige liv. Mange, mange tusen har jeg brukt på han. Han sliter økonomisk, har ikke jobb, ikke billappen, han har et helvete pågående med NAV i skrivende stund. Jeg hjelper så godt jeg kan, og jeg får ikke et takk tilbake. Ingenting. Bare surmuling. Han er sint hele tiden, og de få gangene han er glad, vil han bare ha sex. Jeg orker ikke ha sex med han lenger pga jeg tror ikke han tenner på meg. Han sier hele tiden at han tenner på meg, komplimenterer meg noe helt enormt.... Men jeg er lubben. Jeg har pupper. Damene han sitter å ser på hele tiden er 18 år gamle, tynne som noen stilker, uten pupper, asiatere osv. Hvordan kan han tenne på meg når han BARE ser på slike jenter? Det er obviously preferansene hans, men han nekter å innrømem det, sier bare at han liker meg for den jeg er og that's it.

Jeg har grått kontinuerlig i en times tid nå, hørt på musikk som minner om oss to når vi hadde det fint. Tenkt nøye over hva som er rett og hva jeg egentlig burde gjøre. Snakket mye med mamma om det som er veldig forståelsesfull og som gir meg rådet "ikke kast bort livet". Og jeg har bestemt meg for at det ikke går noen vei lenger. Jeg kommer aldri i mitt liv til å stole på han igjen. Han har ødelagt tilliten min til han, og jeg har fortrengt de vonde følelsene for å slippe å føle meg såret og lei meg. Det har endt med at jeg har fortrengt følelser FOR han. Jeg elsker han, men jeg vil ikke være sammen med han. Jeg vil ikke leve resten av livet mitt med han. Det jeg har sett og lest av ting han har skrevet til andre jenter, på MFC osv, jeg kommer aldri til å glemme det. Hver gang han kaller meg pen tenker jeg "jaha, hvem har du sett på nå", og jeg føler han vrir om utseendet mitt til noe som ikke ligner meg. At han ser på meg annerledes enn hvordan jeg ser ut, om noen skjønner.

Det store problemet er at han har ting pågående i livet sitt nå som ikke er så bra. Han har hatt mye dritt med både familie, jobb, NAV og slikt, og det er ikke så veldig bra nå. Ting begynner å gå i orden, men jeg er en del av alle planene, det krever mye av meg. Og nå skal jeg komme å servere han den talen, at jeg vil gjøre det slutt. Jeg vil jo egentlig ikke gjøre det slutt, jeg vil at vi skal finne ut av ting og løse opp problemene våres, at han skal forandre seg og slutte å lyve, men jeg kan ikke forandre at han lyver. Dessverre. Om han er villig til å virkelig prøve, om han legger seg flat og innrømmer sine feil, så kanskje, men sjansen er liten. Løpet er allerede kjørt, men det er sårt ettersom jeg har ofret så mye, og det er så mye som må ryddes oppi. Han har mye dritt som pågår nå, og så skal jeg i tillegg gjøre det slutt, jeg kjenner allerede at den dårlige samvittigheten sniker seg på, men jeg er så lei!! Jeg vil ikke leve i et forhold der jeg ikke føler meg elsket og tilsidesatt av porno, eller egentlig nakne damer og kvinnfolk generelt. Jeg vil ikke være sammen med noen som lyver til meg hele tiden, som kjefter og smeller på meg når jeg er deprimert og lei meg og helst vil være i fred. Før kunne han trøste meg, la meg gråte på skulderen hans, det skjer ikke lenger, han driter i meg fullstendig. :'(

Jeg VET at jeg må gjøre det slutt. Men jeg greier ikke vente. Jeg skal snakke med han om det i dag, men jeg er redd jeg kommer til å overgi meg, ombestemme meg og prøve på nytt. Det gjør jeg hele tiden. Vi har hatt så mange diskusjoner, krangler osv, der jeg bare sitter og gråter og gråter og ikke aner mine arme råd. Hvor han kjefter og smeller, mener at jeg er urimelig, frekk, at jeg ikke tenker på han i det hele tatt... Men tenker han på meg, da? Han har siden vi så og si ble sammen ignorert det faktumet at jeg er syk, jeg reagerer annerledes på ting, litt mer voldsomt, jeg sliter med depresjon og kan uten grunn plutselig bli deprimert, jeg er VELDIG opptatt av lojalitet og ærlighet, og han eier ingen av delene. Jeg kan ikke stole på han da han lyver så det renner.

Måtte bare få det ut, jeg har hundre tusen sommerfugler i magen og jeg får ikke snakket med han før i kveld. Jeg aner ikke hva som skjer, om det blir slutt, om vi fortsetter å prøve.. Jeg har gitt han så mange sjanser, men han gjør noe "nytt" hver gang som ødelegger, som han ikke mener er et problem. I tillegg har han blitt nazi på å slette ALT, meldinger, telefonsamtaler, facerbookmeldinger, er ikke aktiv på facebook lenger (var det veldig mye før). Så jeg vet jo ikke hva han driver med, for han sletter jo alt som om det er noe han skjuler... Han vet at jeg vet hva som er galt og ikke galt, jeg overreagerer ikke om jeg for eksempel ser han har pratet med ei venninne. Men han vet at det han gjør er feil, derfor sletter han det.

Jeg føler meg så dum og teit, skamfull, som har latt meg utnytte det siste året.. Jeg tror ikke han er sammen med meg fordi han elsker meg, selv om jeg håper på det. Vi har det så herlig sammen når vi begge har null bekymringer i livet, når vi har det fint, vi har alltid noe å snakke om, ler mye sammen.. Men det har blitt for lite av det. Sex har vi ikke lenger, jeg føler meg så forjævlig at jeg nekter å vise meg naken for han, for noen måneder siden kunne jeg gå frem og tilbake splitter naken i leilgiheten og ikke tenke på det..

Måtte som sagt få det ut, jeg forstår det bare ikke. Hvorfor gjør han slikt? Hvorfor skal han såre meg på den måten? Hele tiden lyve? Jada, jeg skulle jo egentlig ikke visst noe av det jeg vet - men sannheten kommer frem en dag, og jeg vil ikke være i et forhold som er basert på pur løgn. :'(

Anonymous poster hash: d660e...b3b

[sophh]

Herregud, jeg fikk vondt inni meg av å lese dette. Han har jo absolutt null respekt for deg. Du fortjener så mye bedre, og jeg er sikker på at du kommer til å finne en snill og respektfull mann som behandler deg hundre ganger bedre! Håper du klarer å gjøre det slutt så fort som mulig, og at du klarer å bryte all kontakt. Det kommer til å være ubeskrivelig vondt i starten, men etter hvert så ser du nok at du har det mye bedre uten han. Lykke til, håper alt ordner seg!!

[Gjest Blomsterert]

Du kan ikke fortsette å være sammen med

ham. Du blir ikke friskere av det,for å si det sånn. Håper du gjør slutt nå,for selv om det gjør vondt,så slipper du å hele tiden bli servert løgner og bli behandlet respektløst.

Tro meg! Du får det bedre på siktog det fins så mange bedre menn! Gjør deg selv en tjeneste og tenk kun på deg selv. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet ovenfor

ham. Ikke etter hva du forteller her.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som dere begge er like ille!!

det kan ikke akkurat være en fryd å være sammen med en psykotisk dame som snoker gjennom tingene og attpå til har vært utro..

best for begge parter å gå hvert til sitt

Anonymous poster hash: 53aff...6da

[Berit]

Lykke til!

[Gjest Blomsterert]

Jeg synes det høres ut som dere begge er like ille!!

det kan ikke akkurat være en fryd å være sammen med en psykotisk dame som snoker gjennom tingene og attpå til har vært utro..

best for begge parter å gå hvert til sitt

Anonymous poster hash: 53aff...6da

Så tøft av deg å diagnostisere andre som anonym. Tar av meg hatten !

[Ferny]

Så tøft av deg å diagnostisere andre som anonym. Tar av meg hatten !

AMEN.

Lykke til trådstarter! Jeg tenker nok at dersom tilliten er borte, så er det på tide at du også går. Noen ganger er det lurt å høre på moren sin, hun er den som vil deg aller best.

[AnonymBruker]

Løp og ikke se deg tilbake. Savn er normalt, ikke ta det som et tegn på at dere bør prøve igjen. Lagre det du skrev her på pcn din, lag en liste om hvor stor drittsekk han er, og les det om du føler du angrer. Bestem deg for at slik vil du ikke ha det igjen, du er verdt mer enn dette.

Du har gjort det du har kunnet, han har ikke respekt for deg, og dere har ingen tillit. Dere har ingenting å bygge videre på, og jo fortere du kommer deg unna jo fortere kan du få det bedre igjen.

Ønsker deg alt godt, håper det ordner seg. Jeg har også vært sammen med en løgner, og det blir aldri bedre. Jeg gjorde det slutt etter altfor lenge, det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det før.

Anonymous poster hash: f1f87...d94

[MajorasMaske]

Når du selv har latt forholdet gå adundas så kan jeg ikke si annet enn at kjæresten din fortjener så mye bedre enn deg.