Fra kjæreste til samboer, noen som vil dele sine erfaringer?

[Gjest Jon Are]

Jeg har fått meg kjæreste som jeg virkelig er glad i . Vi koser oss sammen og har skikkelig kjærestetid når vi er sammen . Hun har barn, så vi sees kun annenhver uke. Jeg liker å glede meg til hun kommer . Vi går turer, lager mat og har det virkelgi koselig. At jeg ikke har skjønt hvor fint det er å ha kjæreste før!

Men så er det jo sånn at en eller annen gang kommer hverdagen. Jeg vil ikke at den skal komme enda, vi har det jo så fint. Som en naturlig del av forholdet blir det vel sånn at vi flytter sammen. Jeg ser fo rmeg at det kan ta helt knekken på romantikken. Hun er ikke enig der. Plutselig blir det barn som skal taes hensyn til ( de er ganske så store, men likevel)husvask som skal fordeles (nå gjør jeg dette. liker å vaske og pynte til hun kommer) og ikke noen sjanse til å savne og glede seg til uken sammen. Jeg vil jo gjerne prøve dette, men jeg så redd det fine vi har sammen skal gli over i det hverdagslige. Det er ikke ønskelig . Jeg vil ha romantikken , men er det mulig å kombinere dette med samboerskap?

Med hilsen fra:

Jon Are

[AnonymBruker]

Jeg og min kjæreste flyttet sammen etter 3 uker. Vi gjorde masse kjæresteting etter vi flytta sammen. Det eneste som er litt synd er at vi ikke fikk den spenningen tidlig i forholdet, siden vi flyttet sammen så fort. Men ellers angrer vi ikke et sekund. Han har ei jente fra tidligere forhold som er her annenhver helg, og derfor får vi mye alenetid.

Når det gjelder romantikken i et samboerskap så er det til hva en gjør det selv. Det har dabbet av siden vi først møtte hverandre. Min samboer jobber lange dager, og når han kommer hjem kl 19 så forstår jeg at han vil tilbringe tid på sofaen, i stedet for en gåtur, kjøretur osv. Men da er han flink til å si at vi kan gjøre det i morgen kveld fordi han ikke jobber så sent da. Ellers er nok jeg litt mer romantisk enn han er, men jeg har vendt meg til det. Så får heller jeg overrøse han med min romantikk

Ble litt rotete innlegg men!

Anonymous poster hash: 39c96...a1b

[Sapree]

Skal selv flytte sammen med en ny kjæreste og tenker at det blir så klar nye utfordringer både på godt og på vondt, men det er så klart den naturlige progresjonen av ett forhold. Ikke bekymre deg, det er hva en gjør det til selv. Man kan alltids få til hverdags romantikk selv om man bor sammen

[AnonymBruker]

"Hverdagen" kommer uansett. Men hvis du ikke vil bo sammen, vil du ikke bo sammen. Du skal ikke presses til noe slikt.

Vil du ultimat sett gifte deg? Vil du har barn? I så fall vil jo samboerskap komme naturlig en gang.

Jeg vil personlig ikke bo sammen med noen jeg ikke er gift med. Jeg vil at det skal være forskjell mellom det å bare være kjærester og det å vaere gift. At man markerer et skille, ikke bare glir over i noe der alt bare er som før bortsett fra et bryllup og noen papirer.

Anonymous poster hash: 1ea20...c95

[Gjest Heartbeat]

Har hatt noen samboere og må bare si med hånda på hjertet, at JA hverdagen kommer den

Så nå synes jeg det er veldig deilig å bare være kjærester.

Trives faktisk best sånn, for man kan gå oppå hverandre, bli lei osv.. Spesielt om den ene er mer hjemme enn den andre og den ene ikke har venner.

Er dere begge opptatte av hvert sitt av og til og ikke hele tiden er hjemme er forutsetningene bedre for å lykkes

Min erfaring i så fall

[AnonymBruker]

Jeg og mannen drøye samboerskap i tre år vi, fordi vi av erfaring visste at hverdagen da ville komme, og vi nøt heller en lang periode som kjærester. Selv om vi var mye på besøk hos hverandre osv, så var det godt å kjenne på savnet når vi var fra hverandre noen dager. Etter tre år følte vi oss mer enn klare for "hverdagen" også, og det var strålende det også

Ikke noe galt i å holde en stund på kjæresteriet spør du meg

Anonymous poster hash: 3cc7f...201

[Anglofil]

Ja, det vil jeg absolutt si. Faktisk koser jeg meg enda mer nå som vi er samboere. Det er så koselig å kunne lage et hjem sammen. Vi plundrer rundt og koser oss over den fine leiligheten som er "vår". Jeg synes egentlig romantikken bare har økt, og det blir flere muligheter for å være romantiske når man også bor sammen med hverandre.

Jeg synes det er veldig stas, og ingenting er finere enn når hverdagen kommer, vi har kommer hjem fra jobb og jeg lener meg inntil ham og han stryker meg over håret.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Ja, det vil jeg absolutt si. Faktisk koser jeg meg enda mer nå som vi er samboere. Det er så koselig å kunne lage et hjem sammen. Vi plundrer rundt og koser oss over den fine leiligheten som er "vår". Jeg synes egentlig romantikken bare har økt, og det blir flere muligheter for å være romantiske når man også bor sammen med hverandre.

Jeg synes det er veldig stas, og ingenting er finere enn når hverdagen kommer, vi har kommer hjem fra jobb og jeg lener meg inntil ham og han stryker meg over håret.

Mvh Yvonne

Nå har jo ikke dere vært sammen mer enn i fire mnd da, og er fortsatt på det stadiet hvor nyforelskelsen råder over fornuften i mangt og meget. Jeg mener det ikke slemt, men jeg tenker på "hverdagen" når et par har vært sammen en stund og den nyforelsket-følelsen har lagt seg.

Anonymous poster hash: 3a650...a52

[Anglofil]

Nå har jo ikke dere vært sammen mer enn i fire mnd da, og er fortsatt på det stadiet hvor nyforelskelsen råder over fornuften i mangt og meget. Jeg mener det ikke slemt, men jeg tenker på "hverdagen" når et par har vært sammen en stund og den nyforelsket-følelsen har lagt seg.

Anonymous poster hash: 3a650...a52

Men jeg har jo vært samboer før da, da var jeg det i flere år tross alt.

Og helt ærlig så har jeg ikke så er det ikke nyforelskafølelsene jeg føler mest av. De er der selvsagt, men jeg er ikke en som higer etter den intense forelskelsen uansett. Jeg klarer godt å skille dem for å si det sånn.

Mvh Yvonne

Endret 26. mai 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

Som student var det kjempefint å kunne flytte sammen med min kjære, rett og slett fordi eksamensperioden var nær å ta knekken på forholdet mens vi bodde fra hverandre. Ble så lange dager på lesesaler, helger som gikk bort, kveldsvakter på jobb osv at vi sjeldent hadde tid sammen. Nå har vi hverdagen sammen og det er utrolig deilig. Lage middag i lag, se TV, dra på turer, handle, ha besøk av venner SAMMEN.

Men det blir selvfølgelig en annen situasjon når begge jobber? Da har man liksom de 8 timene borte før man er halve dagen sammen igjen. Kanskje man blir lei av hverandre da..

Vi har vært sammen i 4 år, samboere i snart ett, og vi har det veldig bra sammen. Sitter ikke tett i tett oppihverandre hele tiden, for da tror jeg at jeg hadde blitt gal. Noe alenetid trenger man jo.

Anonymous poster hash: 8733c...d92

[AnonymBruker]

Jeg flytter inn på fredag og vi gleder oss noe sinnsykt Her er også barna i bildet og alle gleder seg like mye. Litt skummelt men jeg er 100 % sikker at han er mannen i mitt liv og hvorfor vente ?!

Anonymous poster hash: 2ef3a...622

[Gjest Heartbeat]

Ja, det vil jeg absolutt si. Faktisk koser jeg meg enda mer nå som vi er samboere. Det er så koselig å kunne lage et hjem sammen. Vi plundrer rundt og koser oss over den fine leiligheten som er "vår". Jeg synes egentlig romantikken bare har økt, og det blir flere muligheter for å være romantiske når man også bor sammen med hverandre.

Jeg synes det er veldig stas, og ingenting er finere enn når hverdagen kommer, vi har kommer hjem fra jobb og jeg lener meg inntil ham og han stryker meg over håret.

Mvh Yvonne

Var det ikke dere som hadde bestemt dere for å bare være kjærester etter å ha vært samboere? Eller tar jeg feil av en annen Yvonne

[Anglofil]

Var det ikke dere som hadde bestemt dere for å bare være kjærester etter å ha vært samboere? Eller tar jeg feil av en annen Yvonne

Du tenker nok på min eks. Jeg har ny kjæreste og samboer.

Mvh Yvonne

[Gjest Heartbeat]

Du tenker nok på min eks. Jeg har ny kjæreste og samboer.

Mvh Yvonne

Åja, så koselig

[Lady Grey]

Før eller siden kommer hverdagen for alle som flytter sammen.
For min del flyttet jeg altfor raskt sammen med min eks, og etterhvert ble vi gående oppå hverandre. Ble rett og slett dritlei hele fyren etterhvert, men det hadde nok mye med selve fyren å gjøre også. Ta det rolig, ikke flytt sammen bare for å flytt sammen, ta dere good tid Hørt at mange praktiserer den nye trenden ved å aldri flytte sammen, selv om de er gift, dette skjer også i Norge. Høres merkelig ut for noen, men når jeg var i det forholdet hørtes det fristende ut, haha.

[Jolene]

Skjønner ikke hvorfor folk skal stresse med å flytte sammen så fort de blir kjærester. Nyt kjærestetiden sier nå jeg. Dersom man ser for seg et langt liv sammen må ikke ting skje i dag, det kommer en morgendag også. Selv ventet min kjære og jeg med å flytte sammen til vi hadde vært sammen i over 3 år. Han ville før, jeg nektet. Nektet fordi jeg hadde vært samboer før, og det fungerte absolutt ikke. Var redd for at det samme skulle skje igjen, et nytt samlivsbrudd. Derfor var det viktig for meg å få meg en egen leilighet, bo i kollektiv, i det hele tatt være meg! Nå derimot, etter å ha vært samboere snart 1 år trives jeg. Føler at vi har vokst sammen fremfor hver for oss. Det at vi ventet med å bli samboere har gjort forholdet bedre. Jeg vet hvordan han er og omvendt. Dersom man kan vente, hvorfor ikke gjøre det? Hvorfor ha slikt hastverk med å flytte sammen? Joda, det er koselig å bo sammen, for all del, men tiden man har når man bor hver for seg er viktig den og.

Mitt råd, vent med å flytte sammen til nyforelskelsen har lagt seg og man er trygg på personen. Da vil overgangen mellom kjærester til samboer bli bedre og enklere.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er koselig å være samboere Skal sies at vi begge er veldig opptatt, så noen dager møtes vi bare i døren, eller sitter på hvert vårt rom og leser til eksamen. Men da er det ekstra godt den kvelden vi gjør noe sammen

Vi kysser og klemmer hver dag, bodd sammen 1 år nå. Selvsagt er det perioder hvor det er mindre, men med god kommunikasjon, og at vi klarer å si ifra at "Nå synes jeg vi er litt lite sammen, er litt lite romantiske, ikke tar tid til hverandre", så klarer vi å ordne opp i det.

Anonymous poster hash: fbf29...b4c

[Vinduskarmen]

Snakk mye om hverdagen og forbered hverandre på hvordan dere tror det vil bli. Hold en jevn dialog, og gjør de små tingene i hverdagen til noe koselig. Noe av det beste som finnes er å lage middag mens mannen min tar oppvasken, også får jeg plutselig et kyss på kinnet fordi han synes jeg lager så god mat.

[Gjest Jon Are]

Skjønner ikke hvorfor folk skal stresse med å flytte sammen så fort de blir kjærester. Nyt kjærestetiden sier nå jeg. Dersom man ser for seg et langt liv sammen må ikke ting skje i dag, det kommer en morgendag også. Selv ventet min kjære og jeg med å flytte sammen til vi hadde vært sammen i over 3 år. Han ville før, jeg nektet. Nektet fordi jeg hadde vært samboer før, og det fungerte absolutt ikke. Var redd for at det samme skulle skje igjen, et nytt samlivsbrudd. Derfor var det viktig for meg å få meg en egen leilighet, bo i kollektiv, i det hele tatt være meg! Nå derimot, etter å ha vært samboere snart 1 år trives jeg. Føler at vi har vokst sammen fremfor hver for oss. Det at vi ventet med å bli samboere har gjort forholdet bedre. Jeg vet hvordan han er og omvendt. Dersom man kan vente, hvorfor ikke gjøre det? Hvorfor ha slikt hastverk med å flytte sammen? Joda, det er koselig å bo sammen, for all del, men tiden man har når man bor hver for seg er viktig den og.

Mitt råd, vent med å flytte sammen til nyforelskelsen har lagt seg og man er trygg på personen. Da vil overgangen mellom kjærester til samboer bli bedre og enklere.

Sånn tenker jeg også. Vi har jo bare vært kjærester i litt over et halvt år. Hun blir veldig såret når hun merker at jeg ikke er like entuisastisk. Drar fram hvor mye bedre økonomi vi vil få osv. Jeg elsker jo henne, men jeg vil gjerne være kjærester i en litt lengre periode. Vente til den nyforelskelsen har lagt seg, se hvor vi er da. Jeg har vært singel og aleneboende i mange år, så jeg trenger litt tid på å omstille meg. Det er ikke så lett for henne å forstå det som alltid har vært samboer så og si. Det her er vanskelig. Vi har det så utrolig fint nå, jeg er redd det blir helt ødelagt av samboerskap. Jeg er sikkert litt sær, men vil helst vente i et år til.

Med hilsen fra:

Jon Are

[Jolene]

Sånn tenker jeg også. Vi har jo bare vært kjærester i litt over et halvt år. Hun blir veldig såret når hun merker at jeg ikke er like entuisastisk. Drar fram hvor mye bedre økonomi vi vil få osv. Jeg elsker jo henne, men jeg vil gjerne være kjærester i en litt lengre periode. Vente til den nyforelskelsen har lagt seg, se hvor vi er da. Jeg har vært singel og aleneboende i mange år, så jeg trenger litt tid på å omstille meg. Det er ikke så lett for henne å forstå det som alltid har vært samboer så og si. Det her er vanskelig. Vi har det så utrolig fint nå, jeg er redd det blir helt ødelagt av samboerskap. Jeg er sikkert litt sær, men vil helst vente i et år til.

Med hilsen fra:

Jon Are

Dersom du ikke er sikker på om du vil være samboer, kan det være lurt å vente ja. Begge skal ha et ønske om å bo sammen, ikke kun én av partene. Det blir helt feil. Ja, men får bedre økonomi, men samtidig så har hun et økonomisk ansvar for barn. Mitt råd er å vente, samt kommunisere godt om dette temaet uten sårede følelser