Vanskelig

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg skriver dette på riktig sted, men prøver likevel.

Jeg er en person som sliter enormt med å kose meg i livet og ta en dag av gangen. Jeg setter meg ekstremt hårete mål før jeg i det hele tatt har fullført det jeg driver med først. Noen eksempeler:

- jeg hadde som mål å kjøpe leilighet, nå har jeg kjøpt og er allerede i gang med neste målet om å nedbetale leiligheten på 10 år (jeg er 22...) Forbereder meg på å jobbe masse og ikke ha så mye sosialt liv

- ferdig med bachelor neste år, er i gang med å planlegge master, utvekslingssteder etc (før jeg i det hele tatt har fullført bachelor)

- har vært sammen med kjæresten min i 3,5 år, planlegger giftermål, barn osv selv om det ikke er før langt frem i tid

Jeg stresser så sinnsykt mye med livet mitt, skal alltid konkurrere med meg selv og hige etter det beste. Hadde som mål å gå ned i vekt 8 kg, klarte det og nå har jeg nytt mål.

Føler alt hele tiden skal være en konkurranse og det med meg selv ... Noen som kjenner seg igjen og vet om noen tips til hvordan jeg kan roe meg ned og kose meg i nuet? Jeg er jo bare 22 år...

Anonymous poster hash: 19eb9...ade

[Gjest ashanti]

Jeg skulle faktisk ønske jeg hadde halvparten av viljestyrken din ihvertfall. Jeg er i slutten av tyveårene og har ikke oppnådd halvparten av det du har Det er jo ikke nødvendigvis noe galt eller negativt med å ha ambisjoner, ha klare mål og jobbe for å oppnå dem. Du lykkes jo i det også.

Skjønner at det kanskje har gått litt langt, eller at du føler det selv, at det bare er stress. Jeg tenker at du ihvertfall bør senke kravet ditt om å nedbetale leiligheten din på 10 år, det er nå du er i tyveårene. Jeg tror du kommer til å angre veldig hvis du sitter der som 32 åring og egentlig ikke har opplevd noe i tyveårene fordi du var for opptatt med å jobbe, jobbe og jobbe for å betale ned lånet ditt. Du burde finne på sosiale ting med vennene dine, reise så mye du kan og leve litt, spesielt siden dere allerede er i planlegging av barn (selv om det var noen år frem i tid).

[Odin-Den-Enøyde]

Kanskje ikke mye til tips, men...Livet er nå, ikke siden.

Veldig bra å sette seg mål og ha ønsker om hvordan ting skal være i fremtiden, men livet er uforutsigbart, mye kan skje og planer kan gå rett i dass.

Hadde planer om så mye selv, men livet fikk en brå vending etter en ulykke. Nå har jeg lært å være glad for det jeg har og nyte livet som det er akkurat nå.
Det ble kanskje ikke som jeg hadde tenkt, men det gjør ingenting, livet er jammen godt likevel selv om jeg ikke aner hva som venter rundt neste sving

Slapp av, ikke sett livet på vent. Du som er så ung må jo virkelig benytte sjansen til å kose deg nå

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar

Jeg vil gjerne nyte her og nå og kose meg med kjæreste, venner og familie. Vet aldri hva som kan skje i morgen. Men jeg har en slags "sperre" i hodet mitt, jeg MÅ trene til den perfekte kroppen, jeg MÅ lese til gode karakterer, jeg MÅ jobbe for å betale ned leiligheten. Jeg skulle ønske jeg kunne slappe mer av, kose meg og nyte livet. Har alltid også en superstreng oversikt over halve året (!) i forbindelse med lesing, skole, jobb og trening samt sosial samvær, men det glir bort i alt det andre. Føler jeg mister meg selv og har alltid en uvel følelse, er aldri fornøyd med meg selv. "Åja, fikk en B. Hvorfor fikk jeg ikke A? Jeg må konte!" Dette er et eksempel. Har ikke noen rundt meg som forventer jeg skal mestre alt og være best i alt jeg gjør, mine nære vil bare at jeg skal ha det bra og slappe mer av.. Men det klarer jeg jo ikke. Nå er jeg ferdig med over halvparten av eksamene og stresser med resultatene, får ikke sove om natten fordi jeg er redd for å få dårlig karakter / stryk og ikke komme inn siste året. Hat også tatt førerkortet, nå vil jeg plutselig ha båtlappen også..

Dette kan ikke være normalt? Gråter meg selv i søvn på nattetid fordi jeg er misfornøyd med meg selv.

Anonymous poster hash: 19eb9...ade