Sosial status har ekstremt mye å si i en partner!

[AnonymBruker]

Heisann! Jeg har alltid vært en jente som har valgt kjæreste ut i fra følelser, og ikke ut i fra jobb, status, eller økonomi. Med andre ord: med hjertet og ikke med hjernen.

Når jeg møtte min nåværende samboer hadde han ingen jobb, minimalt med penger, og mer eller mindre ingen venner. Han er ikke fra Norge, men likevel fallt jeg for hans sjarm og hans gode hjerte. Lite visste jeg den gang hvor mye faktisk økonomi, jobb og sosial status har å si.

I dag sitter jeg her i leiligheten vi eier sammen, ensom. Kjæresten min har fått seg jobb og er borte store deler av dagene (skift arbeid). Han har ikke fått venner siden vi møttes 3 år siden, så all sosial aktivitet må skje igjennom meg.

Mine venninner og bekjente har valgt menn ut i fra følelser samt sosial status, økonomi og jobb. De har aktive liv i dag med mye som skjer i hverdagen. De har alltid venner å omgjenge seg med og har aldri dager hvor de sitter mutters alene. De blir alltid invitert på fest, turer og andre eventer. Det, nettopp fordi de valgte en mann med stor vennekrets og sosial status. Har man en mann med stor vennekrets, så får man automatisk noen venner igjennom han (andre kjærestepar).

Jeg føler nesten at jeg blir straffet for å valgt en mann uten disse kriteriene. Jeg som valgte med hjertet og så bort i fra status, penger og venner sitter igjen ensom omtrent hver kveld. Greit nok har jeg mine egne venninner, men det er begrenset hvor mye jeg kan være med de da de har veldig mange planer hver uke.

Er det noen her som har gjort det slutt med en mann fordi han er for lite sosial, eller har for få venner?

Jeg ser bare på hvordan mine venninner har det nå. Det er reiser, båtturer, hytteturer og alt annet gøy hele tiden. Nettopp fordi de har en stor vennekrets.

Anonymous poster hash: 5a382...c41

[AnonymBruker]

Ok. Jeg liker også penger :D

Anonymous poster hash: 6b48a...fcc

[AnonymBruker]

Dette har ikke nødvendigvis med sosial status, økonomi og penger å gjøre men kan være at han er mindre sosial enn de andre mennene til venninnene dine. Husk at han også ikke er fra Norge, da kan det være vanskeligere for mange å gli inn like enkelt som de som er herfra. Det kommer jo an på hva han ønsker selv. Trives han slik det er nå? Leter han aktivt etter venner? Hvilke sosiale aktiviteter bedriver han ellers?

Husk også at det ikke er alt som kommer til overflaten blant dine venner. Selv om alt ser fett ut på overflaten er det nesten aldri det, det er alltid noen som har en del skjeletter i skapet som de ikke viser til omverdenen.

Anonymous poster hash: 153c6...f1d

[Gjest extra]

Heisann! Jeg har alltid vært en jente som har valgt kjæreste ut i fra følelser, og ikke ut i fra jobb, status, eller økonomi. Med andre ord: med hjertet og ikke med hjernen.

Når jeg møtte min nåværende samboer hadde han ingen jobb, minimalt med penger, og mer eller mindre ingen venner. Han er ikke fra Norge, men likevel fallt jeg for hans sjarm og hans gode hjerte. Lite visste jeg den gang hvor mye faktisk økonomi, jobb og sosial status har å si.

I dag sitter jeg her i leiligheten vi eier sammen, ensom. Kjæresten min har fått seg jobb og er borte store deler av dagene (skift arbeid). Han har ikke fått venner siden vi møttes 3 år siden, så all sosial aktivitet må skje igjennom meg.

Mine venninner og bekjente har valgt menn ut i fra følelser samt sosial status, økonomi og jobb. De har aktive liv i dag med mye som skjer i hverdagen. De har alltid venner å omgjenge seg med og har aldri dager hvor de sitter mutters alene. De blir alltid invitert på fest, turer og andre eventer. Det, nettopp fordi de valgte en mann med stor vennekrets og sosial status. Har man en mann med stor vennekrets, så får man automatisk noen venner igjennom han (andre kjærestepar).

Jeg føler nesten at jeg blir straffet for å valgt en mann uten disse kriteriene. Jeg som valgte med hjertet og så bort i fra status, penger og venner sitter igjen ensom omtrent hver kveld. Greit nok har jeg mine egne venninner, men det er begrenset hvor mye jeg kan være med de da de har veldig mange planer hver uke.

Er det noen her som har gjort det slutt med en mann fordi han er for lite sosial, eller har for få venner?

Jeg ser bare på hvordan mine venninner har det nå. Det er reiser, båtturer, hytteturer og alt annet gøy hele tiden. Nettopp fordi de har en stor vennekrets.

Anonymous poster hash: 5a382...c41

Sorteringssamfunnet - Lippestads ord gir gjenklang.

[AnonymBruker]

Skal du skylde på valg av mann for at ikke ditt liv er like sosialt? For noe tull. Finn på noe selv og gjør en forandring!

Anonymous poster hash: 7e3fc...928

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at mye kan se veldig glansfullt ut på utsiden, men det er det nok veldig også. De har i vært fall alltid noe å finne på sammen med andre.

F.eks ¨Kari¨ var ikke så veldig populær (hater å si det ordet), men ble sammen med en populær mann som hadde en stor og god vennekrets. Nå i dag har Kari fått mange nye venninner igjennom hans venner og de sitter sjeldent alene sammen en kveld. Det er reising, båtturer og byliv og det som er hver helg. Hun nyter virkelig hennes nye liv, takket være mannen hennes.

TS

Anonymous poster hash: 5a382...c41

[AnonymBruker]

Veldig spesielt å klandre kjæresten for at du ikke har de vennene du ønsker. Du får legge mer energi i å skaffe de da hvis du er såå keen på å få være med på båtturer og byliv.

Anonymous poster hash: 8dc59...747

[AnonymBruker]

Skal du skylde på valg av mann for at ikke ditt liv er like sosialt? For noe tull. Finn på noe selv og gjør en forandring!

Anonymous poster hash: 7e3fc...928

Ehh.. Det er vel ganske logisk at om man har en partner som har stor vennekrets, så får man automatisk mer venner og ett mer sosialisert liv kontra om man er sammen med en mann som ikke har noen?

Anonymous poster hash: 5a382...c41

[AnonymBruker]

Veldig spesielt å klandre kjæresten for at du ikke har de vennene du ønsker. Du får legge mer energi i å skaffe de da hvis du er såå keen på å få være med på båtturer og byliv.

Anonymous poster hash: 8dc59...747

Jeg klandrer ikke bare kjæresten min for dette. HERREGUD!! Jeg sier at det har mye å si om en partner har stor vennekrets eller ikke. Det er jo logisk!

Anonymous poster hash: 5a382...c41

[teit1]

Skaff deg en hobby, så gjør du din egen vennekrets litt større

[Gjest Idollet]

En kan jo selv være mer sosial, men det hjelper jo selvsagt med en mann som er sosial og kan ta en med på ting. Uansett hvor kynisk man høres ut, er det jo godt med en partner med litt gryn i tillegg.

[Eriks]

Ehh.. Det er vel ganske logisk at om man har en partner som har stor vennekrets, så får man automatisk mer venner og ett mer sosialisert liv kontra om man er sammen med en mann som ikke har noen?

Anonymous poster hash: 5a382...c41

Kan ikke si noe imot det, men om du er oppegående sosialt selv så har du nok av venner uansett. Du får komme deg ut av leiligheten og skaffe deg noen flere venner. Man trenger ikke en mann for å oppnå det.

[AnonymBruker]

Ehh.. Det er vel ganske logisk at om man har en partner som har stor vennekrets, så får man automatisk mer venner og ett mer sosialisert liv kontra om man er sammen med en mann som ikke har noen?

Anonymous poster hash: 5a382...c41

Nei, det er ingen selvfølge.

Anonymous poster hash: 7e3fc...928

[makkapakka]

moroa tar slutt engang for de fleste og egentlig var vel ikke alt så forbanna morsomt hele tiden heller

[Gjest Dude91]

Jeg klandrer ikke bare kjæresten min for dette. HERREGUD!! Jeg sier at det har mye å si om en partner har stor vennekrets eller ikke. Det er jo logisk!

Anonymous poster hash: 5a382...c41

Venner greier du å skaffe deg selv, hvis du vil. Det er eventuelt ikke partnerens dilemma.

[AnonymBruker]

Kan ikke si noe imot det, men om du er oppegående sosialt selv så har du nok av venner uansett. Du får komme deg ut av leiligheten og skaffe deg noen flere venner. Man trenger ikke en mann for å oppnå det.

Men det er måte på hvor mye jeg kan dra med kjæresten min på jenteturer osv. Jeg har heller aldri funnet en mann som har kommet godt overens med kjæresten min. Det at kjæresten min ikke er norsk, ei har et god nettverk skremmer mange tydeligvis.

ts

Anonymous poster hash: 5a382...c41

[AnonymBruker]

Venner greier du å skaffe deg selv, hvis du vil. Det er eventuelt ikke partnerens dilemma.

Jeg har venner. Med de er jo ofte opptatte med sine implusive og spennende liv. De har ikke tid eller plass til å ta med oss over alt. De har nok venner, og trenger liksom ikke oss slik vi trenger dem.

Anonymous poster hash: 5a382...c41

[Gjest Idollet]

Men det er måte på hvor mye jeg kan dra med kjæresten min på jenteturer osv. Jeg har heller aldri funnet en mann som har kommet godt overens med kjæresten min. Det at kjæresten min ikke er norsk, ei har et god nettverk skremmer mange tydeligvis.

ts

Anonymous poster hash: 5a382...c41

Hvor kommer kjæresten din fra da? Om han har turban, sverd og hva det skulle være. Så kan jeg forstå det, men vanlige siviliserte mennesker ... Da kan han få venner.

[AnonymBruker]

moroa tar slutt engang for de fleste og egentlig var vel ikke alt så forbanna morsomt hele tiden heller

De har det i vært fall mer morsomt enn vi har det inne hver bidige helg Kan vel egentlig bare si at det føles som at livet våres passerer uten vi får gjort så mye gøy. (Ja, vi finner på ting i lag og av og til sammen med andre, men ikke like ofte jeg skulle ønsket)

ts

Anonymous poster hash: 5a382...c41

[AnonymBruker]

Hvor kommer kjæresten din fra da? Om han har turban, sverd og hva det skulle være. Så kan jeg forstå det, men vanlige siviliserte mennesker ... Da kan han få venner.

Han er fransk, og dårlig i norsk. Til tross for at han har vært her i snart 5 år. I tillegg har hans kamerater en tendens til å bare fordufte. De forsvinner en etter en. Så han sitter i dag igjen med ingen...

Ts

Anonymous poster hash: 5a382...c41