Jeg er psykisk knekt, hvordan hjelpe seg selv før evt psykolog?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en kvinne på 25 år som for 2 år siden forlot en mann som fikk seg en klikkings på fylla. Opptil flere ganger. Han var en uffatelig snill mann men så gjorde alkoholen noe med han. Første gangen han klikket var han kjempe full og han trodde at noen skulle ta han og han måtte ta de før det var for sent osv. Han ble redd men forstod at han snakket bare tull. Neste gang 6 måneder senere skulle han bare i garasjen en tur, han var full men så såg jeg at bilen hans kjøre i stor fart ut på veien. Han var da altså kjempe full. Heldigvis kom han hjem og var kjempe glad for at han ikke ble tatt, han forstod ikke hva som gikk av han.

Jeg vurderte å gå ifra han allerde da, men syntes synd på han fordi han slet med mange problemer og jeg ville ikke ødelegge mer for han ved å dra.

Neste og siste gang jeg orket å bo under samme tak med han var da han kom hjem fra byen, full som vanlig. Han klikket totalt, dro med etter håret, tvang meg å ha sex med han og truet med å slå meg.

Jeg rømte. Pakket tingene mine neste gang han var ute og slik kom jeg meg ut av dette.

Dessverre sitter det langt inni sjelen det han gjorde. Han sliter sikkert selv med det men jeg føler jeg sliter mest nå i ettertid.

Det har nemlig gått to år siden og jeg er fullstendig knekt. Jeg er redd han vil komme og plage meg eller i værste fall ødelegge meg. Han truet aldri og de "overfallene" han fikk gjorde meg usikker på hva mer han kunne ha gjort hvis ikke jeg hadde gått min vei.

Jeg trenger hjelp å bearbeide det. Jeg trenger hjelp.

Jeg er bekymret 24/7 for at han skal dukke opp. Selv om det er snart 2 år siden snart. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne vonde sirkelen...

Ts..

Anonymous poster hash: a1e67...084

[AnonymBruker]

Du går til fastlegen og sier det du skriver her. Så får du henvisning til noen å snakke med. Lykke til!

Anonymous poster hash: 4825d...414

[AnonymBruker]

Reis på ferie et sted han ikke vet om, gjerne en hytte i 14 dg eller mer, kjøp inn alt du trenger slik at du ikke trenger å være sosial, gå i naturen, skriv ned alle tanker og følelser i en bok, gråt, tillat deg å bearbeide ting.

Anonymous poster hash: aa58b...499

[AnonymBruker]

Litt vanskelig å reise på hytten når jeg har både kjæreste og jobb. Men ideen var ikke dum:) tusen takk.

Jeg vet ikke om jeg trenger å være redd han lenger, det er der problemet ligger nå tror jeg.. Ts

Anonymous poster hash: a1e67...084

[AnonymBruker]

Det viktigste du kan gjøre nå er, foruten det du allerede har gjort - forlate ham og kunne være trygg i diitt eget hjem - er å ta vare på deg selv som best du kan gjennom nok søvn, godt kosthold, mosjon (gjerne yoga), kontakt med andre. Det er ekstremt viktig at du følger opp dette - ustabilitet her gjør deg veldig sårbar for angst, uro og eventuelle flashbacks.

Vær obs på at en del av frykten kan være relatert til ditt eget sinne - mot ham, eller andre. Så det å jobbe med å bli trygg på å være sint, sette grenser, er også bra.

Dette er en god selvhjelpsbok for folk som har vært utsatt for overgrep: https://www.tanum.no/_livssyn/selvutvikling/8-keys-to-safe-trauma-recovery-babette-rothschild-9780393706055

Og så hjelper det ofte å snakke med noen og få delt hva du har vært gjennom.

Hei.

Jeg er en kvinne på 25 år som for 2 år siden forlot en mann som fikk seg en klikkings på fylla. Opptil flere ganger. Han var en uffatelig snill mann men så gjorde alkoholen noe med han. Første gangen han klikket var han kjempe full og han trodde at noen skulle ta han og han måtte ta de før det var for sent osv. Han ble redd men forstod at han snakket bare tull. Neste gang 6 måneder senere skulle han bare i garasjen en tur, han var full men så såg jeg at bilen hans kjøre i stor fart ut på veien. Han var da altså kjempe full. Heldigvis kom han hjem og var kjempe glad for at han ikke ble tatt, han forstod ikke hva som gikk av han.
Jeg vurderte å gå ifra han allerde da, men syntes synd på han fordi han slet med mange problemer og jeg ville ikke ødelegge mer for han ved å dra.
Neste og siste gang jeg orket å bo under samme tak med han var da han kom hjem fra byen, full som vanlig. Han klikket totalt, dro med etter håret, tvang meg å ha sex med han og truet med å slå meg.
Jeg rømte. Pakket tingene mine neste gang han var ute og slik kom jeg meg ut av dette.
Dessverre sitter det langt inni sjelen det han gjorde. Han sliter sikkert selv med det men jeg føler jeg sliter mest nå i ettertid.
Det har nemlig gått to år siden og jeg er fullstendig knekt. Jeg er redd han vil komme og plage meg eller i værste fall ødelegge meg. Han truet aldri og de "overfallene" han fikk gjorde meg usikker på hva mer han kunne ha gjort hvis ikke jeg hadde gått min vei.
Jeg trenger hjelp å bearbeide det. Jeg trenger hjelp.
Jeg er bekymret 24/7 for at han skal dukke opp. Selv om det er snart 2 år siden snart. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne vonde sirkelen...

Ts..

Anonymous poster hash: a1e67...084

Anonymous poster hash: ebd1d...628

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke noe særlig trygg. Det hjelper ikke på heller. Jeg tenker for mye på han og det han har gjort og at han gjør det gjerne igjen og kanskje enda verre ting.

Jeg sliter med å tenke på noe annet. Det er utrolig vanskelig. Nå har meg og nye kjæresten min kjøpt oss hus så er ikke noe trygg nei. Redd for hva mer som kan gå gale. Bekymret, urolig og redd. Lei ikke minst. Sliten.

Ts

Anonymous poster hash: a1e67...084