Når han har et barn fra før

[AnonymBruker]

Du er 25 år og har møtt en mann og liker han kjempegodt, men han har et 2 år gammelt barn fra før som han ser et par ganger i uken. Eksen snakker han ikke med, og hun lurte han med falske p-piller for å bli gravid, selv om han ikke ville. Fortsetter du eller stikker du?

Anonymous poster hash: b5026...57b

[AnonymBruker]

Falske p-piller? Haha, javel.

Jeg vil ha barn, så det er ikke aktuelt å bli sammen med en som ikke vil ha barn.

Anonymous poster hash: 0ea85...3f0

[AnonymBruker]

Jeg stikker. Den unnskyldningen hans er for drøy.

Anonymous poster hash: f563a...827

[Gjest chisandra]

Han virker barnslig, og jeg ville nok betenkt meg.

Han snakker jo ikke bare dritt om eksen, han unnskylder på en måte det at han har en unge i samme slengen. Ikke bra.

[Gjest New_Girl]

Jeg stikker. Ikke fordi han har barn fra før, selv om jeg hadde vært skeptisk til det også, men fordi han har et trøblete forhold til barnemor. Jeg ønsker ikke å være en del av dramaet.

[Tarsan97]

Falske p-piller hører jo villt ut.

Er det sant er det en forbrytelse det går an og gå videre med om han vil. Det har jo enorme konsekvenser for ham å være med på noe slikt under falske forutsetninger.

Ellers skjønner jeg ikke helt problemet. Ungen hans bør da være ett lite pluss ?

[Pinkee]

Jeg stikker, fordi han ikke snakker med moren til sitt eget barn.

[Biloba]

Falske p-piller hører jo villt ut.

Er det sant er det en forbrytelse det går an og gå videre med om han vil. Det har jo enorme konsekvenser for ham å være med på noe slikt under falske forutsetninger.

Ellers skjønner jeg ikke helt problemet. Ungen hans bør da være ett lite pluss ?

Hennes medisininntak er en privatsak, dette rettsforfølges ikke. Ingen menn bør innbille seg at de har rettigheter der, man må forholde seg til realitetene med at prevensjon kan svikte ved korrekt bruk, ved midlertidig sykdom, ved utilsiktet glemming, eller fordi kvinnen bevisst jukser. Og ut fra det velge å ta sjansen eller bruke kondom.

[AnonymBruker]

Jeg stikker, fordi han ikke snakker med moren til sitt eget barn.

Og hva hvis hadde hatt et godt forhold til henne? Ville du tatt på deg oppgaven som reservemor i en alder av 25 år for en du kunne elske?

Anonymous poster hash: b5026...57b

[Tarsan97]

Jeg stikker, fordi han ikke snakker med moren til sitt eget barn.

Slike brudd han sikkert har vert igjenom kan være svært traumatiske og det er ikke sikkert han er i stand til det rett og slett, men kanskje når tiden går litt.

En forskningsrapport som ble publisert for noen år siden slo fast att gutter/ menn tar samlivsbrudd mye hardere enn kvinner, det kan være litt av det og.

Motsatt kan jeg ikke tenke meg det hadde vert ett problem om jeg traff en jente jeg likte, hun hadde ett barn og hun fikk seg ikke til å snakke med x-en.

Ingen problem.

[Pinkee]

Og hva hvis hadde hatt et godt forhold til henne? Ville du tatt på deg oppgaven som reservemor i en alder av 25 år for en du kunne elske?

Anonymous poster hash: b5026...57b

Forholdet trenger ikke være godt, men på et akseptabelt nivå. Ja, jeg kunne tatt på meg å være reservemor da jeg var 25, jeg klarte å få egne barn i den alderen så.

Slike brudd han sikkert har vert igjenom kan være svært traumatiske og det er ikke sikkert han er i stand til det rett og slett, men kanskje når tiden går litt.

En forskningsrapport som ble publisert for noen år siden slo fast att gutter/ menn tar samlivsbrudd mye hardere enn kvinner, det kan være litt av det og.

Motsatt kan jeg ikke tenke meg det hadde vert ett problem om jeg traff en jente jeg likte, hun hadde ett barn og hun fikk seg ikke til å snakke med x-en.

Ingen problem.

Joda, brudd kan være traumatisk både for den ene og den andre, men her er det et barn inne i bildet, da legger man vekk traumene. Skal man være foreldre for et lite barn, må man snakke sammen. Ellers bør barnevern inn i bildet.

[AnonymBruker]

Du er 25 år og har møtt en mann og liker han kjempegodt, men han har et 2 år gammelt barn fra før som han ser et par ganger i uken. Eksen snakker han ikke med, og hun lurte han med falske p-piller for å bli gravid, selv om han ikke ville. Fortsetter du eller stikker du?

Anonymous poster hash: b5026...57b

hva har eksen hans med dette å gjøre? eR DET IKKE FYREN DU ER INTR I? oM DU LESER ANDRE TÅDER HER INNE OM MENN MED BARN, OG UMULIGE EKSER...STIKK MENS DU KAN

Anonymous poster hash: 7fe25...5cd

[AnonymBruker]

Slike brudd han sikkert har vert igjenom kan være svært traumatiske og det er ikke sikkert han er i stand til det rett og slett, men kanskje når tiden går litt.

En forskningsrapport som ble publisert for noen år siden slo fast att gutter/ menn tar samlivsbrudd mye hardere enn kvinner, det kan være litt av det og.

Motsatt kan jeg ikke tenke meg det hadde vert ett problem om jeg traff en jente jeg likte, hun hadde ett barn og hun fikk seg ikke til å snakke med x-en.

Ingen problem.

Han har visstnok vært over henne i mange år, men prøvd å holde ut pga barnet. De snakker kun om barnet nå. Problemet mitt er at jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere at han har et barn med en annen kvinne, de har jo dette båndet livet ut (ja, jeg blir sjalu), og jeg og våre fremtidige barn kommer alltid til å komme sist for han. Uff, vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Han er en veldig bra mann...

TS

Anonymous poster hash: b5026...57b

[Tarsan97]

Han har visstnok vært over henne i mange år, men prøvd å holde ut pga barnet. De snakker kun om barnet nå. Problemet mitt er at jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere at han har et barn med en annen kvinne, de har jo dette båndet livet ut (ja, jeg blir sjalu), og jeg og våre fremtidige barn kommer alltid til å komme sist for han. Uff, vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Han er en veldig bra mann...

TS

Anonymous poster hash: b5026...57b

Jamen kjære deg da......Dette er en ganske vanlig situasjon.

Og du sier det selv, det er sjalusi som er problemet. Det er en destruktiv følelse av mørkeste sort, men naturlig. Deres fremtidige barn vil ikke komme sist for han, det nekter jeg da å tro, han blir like glad i alle.

[AnonymBruker]

Løp andre veien!!!!!! Det er alt jeg har å si.

Anonymous poster hash: 88c35...163

[AnonymBruker]

Jamen kjære deg da......Dette er en ganske vanlig situasjon.

Og du sier det selv, det er sjalusi som er problemet. Det er en destruktiv følelse av mørkeste sort, men naturlig. Deres fremtidige barn vil ikke komme sist for han, det nekter jeg da å tro, han blir like glad i alle.

Uff, ja. Hater sjalusi. Om hun ber ham velge mellom dem og meg, så vil han jo alltid velge dem. Jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å være konstant nedprioritert? Skjønner at barn kommer først, men jeg klarer ikke leve med å ikke komme først. Føler meg slem men... Han kan jo heller aldri flytte unna dem. Æsj, idiotiske hjertet mitt...

TS

Anonymous poster hash: b5026...57b

[snoker]

Jeg ble stemor til 2 i en alder av 22 år, han har de andehver uke.
Det var kjempe tøft og mye av forelskelsen og kjærestetiden følte jeg at vi mistet fordi vi måtte leke "mor, far og unge" en uke i slengen..

Men nå elsker jeg det, selv om jeg syns det er slitsomt..

Men hvis min stedatter kommer i samme situasjonen en gang ville jeg nok bedt henne tenkt seg om, for jeg har måtte gi slipp på mange drømmer..

Jeg vil aldri få mer en et biologisk barn ser det ut som (han vil kun ha et til), jeg vil nok aldri bli gift (han har gjort det og er ferdig med det), jeg vil nok ikke ha en mann å bli gammel med å nyte pensjonisttillværelsen med da han er 13 år eldre..

Men jeg angrer ikke.... NÅ!!

Men jeg gikk mange runder med meg selv før jeg kunne slå meg til ro, og fortsatt kjenner jeg på om det vil holde med et biologisk eller ikke, for hva om det en gang blir slutt??
Men jeg satser all in

[AnonymBruker]

Jeg ble også stemor i en alder av 22 til et barn på 4 år. Det har vært litt sjalusi fra min side, ja! Men etter hvert som årene gikk så ble det også bedre. Du sier at mannen vil velge DEM overfor deg, og det stemmer ikke! Min samboer sier til meg at de viktigste personene i livet hans er meg og barnet hans. Det er en grunn til at det er en eks.

Anonymous poster hash: 3f644...574

[Tarsan97]

Uff, ja. Hater sjalusi. Om hun ber ham velge mellom dem og meg, så vil han jo alltid velge dem. Jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å være konstant nedprioritert? Skjønner at barn kommer først, men jeg klarer ikke leve med å ikke komme først. Føler meg slem men... Han kan jo heller aldri flytte unna dem. Æsj, idiotiske hjertet mitt...

TS

Anonymous poster hash: b5026...57b

Ja men du. ærlig talt, barn er barn.

Foreldre er normalt glade i barna sine og tar ansvaret for dem.

Kjæresten, eller konen i livet er noe litt annet. Det er en annen ting, du kan ikke bli neprioritert slik jeg ser det, for du er ikke ett av barna, du er i en annen type posisjon.

Og får dere barn sammen, så er jo de barna like mye hans, som de han har i fra før. Tenk deg inn i om du var ett barn, hva ville du hatt av foreldrene dine i en slik situasjon da ?

Ta deg litt tid du å slapp helt av.

[skyflakes]

Jeg hadde stukket.