Trenger noen beroligende ord...

[AnonymBruker]

Jeg har en slags "angst" for å miste kjæresten min. Høres kanskje utrolig dumt ut, men sånn er det nå.. Det er jo enten sånn at vi en dag gifter oss eller at det blir slutt. Jeg satser virkelig alt på han, og har ofret mye for at vi skal være sammen. Bl.a. studieår i Afrika. Jeg ser for me fremtiden med han hver dag, og jeg er så redd for at den tid aldri kommer for oss. Vi er svært unge, begge under 20. Er så mye som kan skje, og så mye som kan gå alt. Mye som har skjedd allerede. Han virker som den rette, og jeg ser ikke for meg at jeg kan elske noen andre enn han. Han er virkelig unik, selvom jeg vet at dette er noe de fleste sier om kjæresten sin, så er han virkelig unik. Han har alt jeg vil ha hos en gutt, og jeg føler meg så heldig hver dag. Jeg gjør mye for å muntre han opp i hverdagen. Gir han små gaver, kort og sender ofte søte og følelsesladede meldinger. Jeg har blitt altfor avhengig av han, og vi er sammen ca 4-5 dager i uka. Det er så slitsomt å konstant gå med denne redselen, spesielt da jeg ikke føler meg på langt nær god nok for han.. Noen som har noen trøstende ord å komme med, eller noen som har vært i samme situasjon..? Får helt fysisk vondt i hjertet bare av å tenke på at jeg kanskje må være uten han en dag..

Anonymous poster hash: d98ef...079

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig trist å høre at du har latt være å dra til Afrika pga. ham.

Anonymous poster hash: c4757...a0a

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig trist å høre at du har latt være å dra til Afrika pga. ham.

Anonymous poster hash: c4757...a0a

Enig....

Og dere er så unge...

Anonymous poster hash: 9c95b...8ed

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig trist å høre at du har latt være å dra til Afrika pga. ham.

Anonymous poster hash: c4757...a0a

Ja, og da vi krangler til tider angrer jeg så jeg griner. Føler meg utrolig dum og blind, men jeg klarte ikke då meg selv til å droppe det.

TS

Anonymous poster hash: d98ef...079

[Gjest doktor]

Kanskje den uthevede setningen der nede er nøkkelen? Hvis du ikke føler deg god nok for ham vil du risikere å klamre deg til ham for alle de gale grunnene;

hvis det blir slutt er det bekreftelsen på at du ikke er som du skal - KRISE. Du er ikke verdt å elske dømt til evig pinsel i ensomhet.

Du bør begynne å øve deg på å redusere intensiteten i klamringen. På sikt sliter du ham ut. Gaver og kjærtegn som gis for å redusere egen angst blir etterhvert ikke oppfattet som godhet . men som det det er - klamring. Eventuelt gjør du deg veldig sårbar for menn som kommer til å utnytte den avhengigheten.

Prøv å utfordre deg selv bitte litt hver dag: vente litt med å sende den meldingen, ikke måtte oppmuntre hele tiden (det er slitsomt det og), ikke være redd for at han skal være i dårlig humør - la ham være det i såfall, reis vekk, si nei til ham og finn på noe med venninnene dine - etc.

Jeg har en slags "angst" for å miste kjæresten min. Høres kanskje utrolig dumt ut, men sånn er det nå.. Det er jo enten sånn at vi en dag gifter oss eller at det blir slutt. Jeg satser virkelig alt på han, og har ofret mye for at vi skal være sammen. Bl.a. studieår i Afrika. Jeg ser for me fremtiden med han hver dag, og jeg er så redd for at den tid aldri kommer for oss. Vi er svært unge, begge under 20. Er så mye som kan skje, og så mye som kan gå alt. Mye som har skjedd allerede. Han virker som den rette, og jeg ser ikke for meg at jeg kan elske noen andre enn han. Han er virkelig unik, selvom jeg vet at dette er noe de fleste sier om kjæresten sin, så er han virkelig unik. Han har alt jeg vil ha hos en gutt, og jeg føler meg så heldig hver dag. Jeg gjør mye for å muntre han opp i hverdagen. Gir han små gaver, kort og sender ofte søte og følelsesladede meldinger. Jeg har blitt altfor avhengig av han, og vi er sammen ca 4-5 dager i uka. Det er så slitsomt å konstant gå med denne redselen, spesielt da jeg ikke føler meg på langt nær god nok for han.. Noen som har noen trøstende ord å komme med, eller noen som har vært i samme situasjon..? Får helt fysisk vondt i hjertet bare av å tenke på at jeg kanskje må være uten han en dag..

Anonymous poster hash: d98ef...079

[AnonymBruker]

Kanskje den uthevede setningen der nede er nøkkelen? Hvis du ikke føler deg god nok for ham vil du risikere å klamre deg til ham for alle de gale grunnene;

hvis det blir slutt er det bekreftelsen på at du ikke er som du skal - KRISE. Du er ikke verdt å elske dømt til evig pinsel i ensomhet.

Du bør begynne å øve deg på å redusere intensiteten i klamringen. På sikt sliter du ham ut. Gaver og kjærtegn som gis for å redusere egen angst blir etterhvert ikke oppfattet som godhet . men som det det er - klamring. Eventuelt gjør du deg veldig sårbar for menn som kommer til å utnytte den avhengigheten.

Prøv å utfordre deg selv bitte litt hver dag: vente litt med å sende den meldingen, ikke måtte oppmuntre hele tiden (det er slitsomt det og), ikke være redd for at han skal være i dårlig humør - la ham være det i såfall, reis vekk, si nei til ham og finn på noe med venninnene dine - etc.

Prøver så godt jeg kan å redusere det, men vil liksom gi alt hvis du skjønner..

Han blir ofte småirritert hvis jeg er med venninner, og jeg må sette av nesten hver dag til han, hvis ikke mener han at han er "andrevalget".. Men han gjør jo det samme for meg, og vi begge liker det sånn så vidt jeg vet. Men det er kanskje noe vi burde avvende oss med..

TS

Anonymous poster hash: d98ef...079

[Gjest doktor]

Hvis han ikke tåler at du er med venninner så må du nesten fortelle oss litt mer om det der, for det høres ikke bra ut.

Prøver så godt jeg kan å redusere det, men vil liksom gi alt hvis du skjønner..
Han blir ofte småirritert hvis jeg er med venninner, og jeg må sette av nesten hver dag til han, hvis ikke mener han at han er "andrevalget".. Men han gjør jo det samme for meg, og vi begge liker det sånn så vidt jeg vet. Men det er kanskje noe vi burde avvende oss med..

TS

Anonymous poster hash: d98ef...079

[AnonymBruker]

Fra ei jente som har vært der du er. IKKE dropp å gjør slike kjekke ting nå fordi du er forelsket og redd for å miste kjæresten din. Det gjorde jeg når jeg var ung, og i dag sitter jeg med fåtall av gode opplevelser fra ungdomstiden fordi jeg droppet slike aktiviteter og turer. All min prioritet var hos kjæresten den gang.

Man er ung EN gang! Du får aldri disse årene tilbake.

Anonymous poster hash: 35492...eeb

[AnonymBruker]

Hvis han ikke tåler at du er med venninner så må du nesten fortelle oss litt mer om det der, for det høres ikke bra ut.

Han synes det er greit at jeg er med venninner, men aldri i helgene. Også er det ei som han forakter som han rett og slett blir irritert av at jeg er med, men det har han en grunn til og jeg forståelse for det. Men han forventer at jeg skal sette av hver eneste helg til han. Ikke på tale at jeg får dra ut alene på fest osv..

TS

Anonymous poster hash: d98ef...079

[AnonymBruker]

Fra ei jente som har vært der du er. IKKE dropp å gjør slike kjekke ting nå fordi du er forelsket og redd for å miste kjæresten din. Det gjorde jeg når jeg var ung, og i dag sitter jeg med fåtall av gode opplevelser fra ungdomstiden fordi jeg droppet slike aktiviteter og turer. All min prioritet var hos kjæresten den gang.

Man er ung EN gang! Du får aldri disse årene tilbake.

Anonymous poster hash: 35492...eeb

Det verste er jo at jeg vet dette så utrolig godt selv, men klarer ikke gjøre noe med det.. Vil uansett helst være med han, og det er ofte jeg avlyser avtaler med venninner pga han.. Jeg skal riktig nok flytte til en annen by nå, noe jeg heldigvis har klart å holde fast ved.. Føler meg så svak, vet ikke hva jeg skal gjøre..

TS

Anonymous poster hash: d98ef...079

[Gjest doktor]

Har han grunn til å forakte deg for å være med venninner?

Nei - du kan ikke sette av hver helg til ham. Det som har skjedd er at han har blitt for godt vandt, han er vandt med å ha deg tilgjengelig når som helst. Han er vandt med å være sur, og du skal gjøre ham blid. Han er vandt med å ha deg når han trenger deg, og ikke tale om at du får gjøre noe kjekt selv.

Han er mao som en kjempestor baby. Det høres kanskje søtt ut, men det er ikke bra, og han kommer ikke til å være en god kjæreste for deg før du setter grenser. Sett grenser, se hva som skjer. OM han ikke tåler det og behandler deg bra så må du finne deg en annen. Absolutt.

Han synes det er greit at jeg er med venninner, men aldri i helgene. Også er det ei som han forakter som han rett og slett blir irritert av at jeg er med, men det har han en grunn til og jeg forståelse for det. Men han forventer at jeg skal sette av hver eneste helg til han. Ikke på tale at jeg får dra ut alene på fest osv..

TS

Anonymous poster hash: d98ef...079

[AnonymBruker]

Har han grunn til å forakte deg for å være med venninner?

Nei - du kan ikke sette av hver helg til ham. Det som har skjedd er at han har blitt for godt vandt, han er vandt med å ha deg tilgjengelig når som helst. Han er vandt med å være sur, og du skal gjøre ham blid. Han er vandt med å ha deg når han trenger deg, og ikke tale om at du får gjøre noe kjekt selv.

Han er mao som en kjempestor baby. Det høres kanskje søtt ut, men det er ikke bra, og han kommer ikke til å være en god kjæreste for deg før du setter grenser. Sett grenser, se hva som skjer. OM han ikke tåler det og behandler deg bra så må du finne deg en annen. Absolutt.

Tror jeg formulerte meg litt feil.. Han forakter denne ene venninnen, og liker dårlig at jeg er med henne.. Jeg skal prøve så godt jeg kan, men hva slags grenser burde jeg sette? Hvordan skal jeg gå frem osv?

TS

Anonymous poster hash: d98ef...079

[Gjest doktor]

Noen åpenbare ting:

1. Gå ut med venninnene dine, de er ikke hans og du trenger ikke hans velsignelse.

2. Vær hjemme av og til (altså - ditt hjem, ikke sammen med ham - antar dere ikke bor sammen). Øv deg på å si nei - det passer ikke. Maser han om hvorfor kan du gi ett - ett - svar - om noe i det hele tatt - type - er litt sliten, har ikke vært alene på lenge - trenger å roen nå - etc. Ikke flere begrunnelser. Du vil være hjemme, det er din rett. Enkelt å greit.

3. Blir han sur for dette så la han være sur. Du må kunne forvente såpass av en mann at han takler dette - for dette er helt allminnelig. Det er uallminnelig å ikke tåle det. Blir han rasende så gjør du det slutt. En sånn mann kan du ikke satse på.

4. Er han sur for andre ting - så la han være sur. Det er ikke din jobb å blidgjøre ham. Du går rett inn i en eller annen slags mamma-rolle. Si at han kan ringe deg når han er i bedre humør. Så går du og finner på noe kjekt i mens.Kommer han seg ikke i bedre humør så se siste 2 setninger punkt 3.

Kjøp deg en bok om selvhevding og grensesetting - eller ta et kurs om du bor i en storby :-)