Føler jeg ''konkurrerer'' med hans døde eks..

[AnonymBruker]

Hei! Kjæresten min gjennom et år mistet eksen sin i en ulykke i 2008 da de henholdsvis var 15 og 16 år. De var fremdeles sammen når hun døde, og hadde vært ''kjærester'' fra de var ca 10 år.

Problemet er at jeg føler meg alltid satt på andre plass etter henne.. Han besøker foreldrene hennes ofte, og de snakker også ofte sammen på telefonen.

Han sammenligner oss, hvis jeg foreksempel gjør noe hun pleide å gjøre får jeg høre at: ''Å det gjorde eksen min også'', og han har sagt vi ligner utseendemessig og at vi har veldig lik personlighet.

Jeg vet ikke engang hva hun het eller hvordan hun så ut. Men vi er da tydeligvis ganske like, og når han sa det følte jeg det litt som om han har funnet ei som er lik henne som en slags erstatning, og det sårer virkelig.

Han sa også engang at ''ja dere er jo ulike også da. Eksen min var veldig skoleflink, og det er jo ikke du''. Han har også fortalt meg at foreldrene hans elsket eksen hans og at de fremdeles savner henne..

Det er jo et ganske sensitivt tema, ettersom man vet jo aldri om de hadde vært sammen i dag hvis ulykken ikke hadde skjedd, men hvis jeg tar det opp med han at jeg føler at han bare er sammen med meg for å ''erstatte'' henne, eller at jeg hadde satt pris på at han slutter å sammenligne oss, blir han kjempesur og sier at jeg overreagerer.

Ja, jeg respekterer selvfølgelig at hun alltid vil være en del av livet hans, men jeg føler litt at han er sammen med meg fordi jeg er såpass lik eksen. Han snakker ofte om henne, og det sårer så innmari og alltid føle seg som nummer to i rekken.

Anonymous poster hash: 168e7...da7

[AnonymBruker]

Fortell han litt om hva du føler. Dere tenker nok ulikt om dette. Hun er jo død, så han synes kanskje det er ok å snakke om henne på den måten han gjør. Men du er jo du, det må jo være ting ved deg han elsker, som ikke har noe med at du ligner henne å gjøre.

En jeg var sammen med syntes det var naturlig å snakke om eksen sin til meg. Hun hadde jo vært en stor del av livet hans. Jeg lurte på om han virkelig var over henne, sånn som han holdt på... Og det var han, det var bare det at folk er ulike. Spesielt etter ett forhold mens man er ung, blir det gjerne sånn. Etter flere forhold ser man at ikke alt passer seg å snakke om.

Anonymous poster hash: bb575...fdb

[Gjest Evelynita]

Jeg blir overrasket over at det skjedde i 2008 fordi det virker som han ikke er "over" henne, men det blir man kanskje ikke når kjæresten din dør. Synd for han, og skulle gå å sammenligne alle med eksen. Da vil jo ingen noen gang måle opp...

[Gjest Makemeloveit]

Jeg har hatt en tendens til å gjøre det kjæresten din gjør, sammenligne min nåværende kjæreste med ekser. Det er ikke populært, jeg har skjønt at det ikke er ok og jeg har sluttet med det. Når et forhold "avsluttes" på den måten at hun dør, er det naturlig at hun alltid vil være med han og kanskje det er vanskelig for han å akseptere at det skjedde på den måten. Jeg ville satt meg ned, lagt alle kortene på bordet og sagt at han er nødt til å høre på hva du har å si fordi dette plager det veldig. Si nøyaktig hva du føler! Håper det ordner seg Mest sannsynlig så mener han ingenting vondt i det og han elsker deg nok for den du er!

[Gjest Lille-pus]

Et raskt regnestykke forteller meg at han er 21 år nå.

Er du hans første forhold etter at hun døde? Hvis det er slik så kan jeg forstå at han nok på en måte ikke er ferdig med henne ennå. Det er ungdomskjæresten som 'alltid' er der fordi det aldri fikk sjansen til å bli 'ferdig' fordi hun døde.

Den er vanskelig den der....

Signerer Evelinita og Makemeloveit, dere må snakke om dette, og om hvordan du alltid føler at du aldri vil nå opp til hun som er død.... fordi hun alltid vil være 'det perfekte' og du aldri vil kunne nå opp til henne som alltid er det 'perfekte'.

[AnonymBruker]

Et raskt regnestykke forteller meg at han er 21 år nå.

Er du hans første forhold etter at hun døde? Hvis det er slik så kan jeg forstå at han nok på en måte ikke er ferdig med henne ennå. Det er ungdomskjæresten som 'alltid' er der fordi det aldri fikk sjansen til å bli 'ferdig' fordi hun døde.

Den er vanskelig den der....

Signerer Evelinita og Makemeloveit, dere må snakke om dette, og om hvordan du alltid føler at du aldri vil nå opp til hun som er død.... fordi hun alltid vil være 'det perfekte' og du aldri vil kunne nå opp til henne som alltid er det 'perfekte'.

Jeg er hans første seriøse forhold ja han har ''drevet på'' med mange jenter, men bare kortvarige flørter

takk for svar alle sammen! Har prøvd å snakke med han en rekke ganger, men hver gang har endt i at han begynner å gråte, stormer ut og ikke snakker til meg på flere timer. Men skal prøve igjen!

Anonymous poster hash: 9dfd1...e17

[Gjest brutal_mann]

På et eller annet vis må han få beskjed om å komme seg videre.

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje han kunne hatt godt av å snakke med en terapeut om dette. Det må ha vært ganske traumatisk, og hun tar åpenbart opp mye plass. Det er fint at han husker på henne, men det virker som om han er litt for fokusert på henne til virkelig å kunne komme seg videre i livet. Det er nok for ferskt til at han tør å la det slippe helt, han er kanskje redd for å glemme.

Anonymous poster hash: 534d7...dc5

[Gjest Lille-pus]

Jeg tror kanskje han kunne hatt godt av å snakke med en terapeut om dette. Det må ha vært ganske traumatisk, og hun tar åpenbart opp mye plass. Det er fint at han husker på henne, men det virker som om han er litt for fokusert på henne til virkelig å kunne komme seg videre i livet. Det er nok for ferskt til at han tør å la det slippe helt, han er kanskje redd for å glemme.

Anonymous poster hash: 534d7...dc5

Det er det jeg også tror.

- og spesielt når TS sier det hun sier i innlegget under:

Jeg er hans første seriøse forhold ja han har ''drevet på'' med mange jenter, men bare kortvarige flørter

takk for svar alle sammen! Har prøvd å snakke med han en rekke ganger, men hver gang har endt i at han begynner å gråte, stormer ut og ikke snakker til meg på flere timer. Men skal prøve igjen!

Anonymous poster hash: 9dfd1...e17

Jeg tror det er viktig å minne om at du, TS, kan ikke/skal ikke være hans terapeut eller hans redning til å komme videre i livet.

Det kan høres 'hardt' ut å være den som sier dette, men det vil med stor sannsynlighet ødelegge deg dersom det blir din oppgave alene å være den som skal bringe ham videre i livet/være den voksne som hjelper ham til å se både hvor han selv er nå, og hvordan han kommer seg videre.

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg TS, bare sikkert dobbel så gammel.

Jeg skjønner at du føler deg såret. Kanskje er det slik at du aldri kan nå opp til å bli den "drømmekvinnen" som hans eks en gang var. Noen ganger, når en mister sin kjære, så sitter en igjen med bare positive minner, og da av en superkvinne/mann, som ut fra ett enkelt regnestykke, sansynligvis hadde minst 48 timer tilgjengelig i døgnet, som mestret alt samtidig og som bare var god å snill. Hvem kan konkurrere med det?

Det blir liksom 150 % stilling, husmor på full tid, plettfritt hus og hage, alle middager laget fra grunnen av, strikket barnas klær selv og hadde mange hobbyer der hun var utrolig dyktig. Og i tillegg sturderte hun på full tid + + +

Alle,de,gode minnene surret sammen, blir til en superkvinne ingen kan sammelignes med.

Er det sånn, så tror jeg folk som sitter igjen, trenger å få sortert noen tanker og komme tilbake til virkeligheten om de noen gang skal bli lykkelig.

Anonymous poster hash: 3c452...c13

[AnonymBruker]

Tror heller jeg ville funnet meg en type som var ferdig med eksen - om eksen nå er død eller i live - enn konstant føle at kjæresten sammenligner med og ser på meg som andrevalget.

TS, er det ikke rimelig knusende for selvtilliten og hele tiden blir sammenlignet med eksen?

Anonymous poster hash: a2f8c...121

[miramis]

Wow, at noen faktisk klager over noe slikt. Vær heller glad for at du har funnet en så god og sensitiv mann. Og ærlig talt, ekstremt lavmål å være sjalu på en død person! Jeg vet selv hvordan det er å miste noen på den alderen, det kommer man ikke over.