AnonymBruker Skrevet 25. mai 2014 #1 Skrevet 25. mai 2014 Denne uken gjorde jeg det slutt med samboeren min, en helt fantastisk mann som jeg hadde sett for meg et helt liv med. Problemet er bare at han ikke tar ansvar for sitt eget liv, og at jeg er en person som lett blir stresset over at han ikke gjør det. Jeg har prøvd å ikke bry meg så mye om hans studier osv, men jeg klarer faktisk ikke å IKKE bry meg om framtiden til den jeg skal dele livet mitt med. Når denne manglende handlekraften også berører andre deler av hans liv, og dermed også mitt, så blir det veldig vanskelig for meg å leve med han. Jeg kan ikke se for meg en framtid der det alltid er jeg som må dra lasset, sørge for at regninger blir betalt osv. Det orker jeg bare ikke. Og ja, det er slike ting som ikke blir gjort; betale regninger, lese til eksamen, i det hele tatt melde seg opp til eksamen, vaske badet osv. Nå har det seg imidlertid slik at han veldig gjerne vil få dette til å funke. Det vil jo forsåvidt jeg også, jeg elsker han tross alt. Jeg kan derimot ikke fortsette å være sammen med han om ting ikke endrer seg, men jeg klarer ikke leve uten han heller. Så mitt spørsmål er kan han endre seg? Kan folk plutselig "step it up" og ta ansvar de tidligere ikke har gjort? Eller vil jeg ved å gi han en ny sjanse bare utsette det uunngåelige og gjøre alt verre for meg selv? I tillegg skal han flytte til en annen by for å studere til høsten. Jeg er veldig imponert over at han i voksen alder har bestemt seg for å slutte i jobben og begynne å studere igjen (noe som forsåvidt viser handlekraft). Derimot gjør det situasjonen vanskeligere nå, for er det verdt å kjempe for et forhold når vi uansett ikke kommer til å bo sammen til høsten? Anonymous poster hash: eb24d...81d
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2014 #2 Skrevet 25. mai 2014 Nei. Gå videre.Anonymous poster hash: d046f...4cc 1
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2014 #3 Skrevet 25. mai 2014 Jeg har vært i samme situasjon, han var mer ett barn enn en voksen da jeg måtte gjøre alt. Skikkelig rotekopp, tok ikke ansvar og initiativ for noen ting. Jeg orket ikke mer og brøt fra han, nå har jeg mer energi enn noensinne. Klart jeg savner han av og til, men jeg måtte lytte til meg selv og mine behov. Hans problemer er ikke lenger mine, og det gir meg mulighet til å puste. Klart han kan endre seg noe, men jeg har ikke tro på at det vil bli stor endring og vare lenge. Han er som han er og du må regne med at han ikke kan forandre seg. Så er det opp til deg om du orker å ta den sjansen Anonymous poster hash: 6fd0e...40e 3
Gjest Cartman Skrevet 25. mai 2014 #4 Skrevet 25. mai 2014 Hvorfor er det bra at han sluttet i jobben? Er ikke jobbing handlekraft? Han har nok alltid vært slik. Det er sjeldent at mennesker forandrer seg. De viser bare sine beste sider i datingfasen, så kommer alt det andre frem i lyset på et senere tidspunkt. Det høres ut som dere ikke passer sammen. Du stiller høye krav til menn generelt og han virker litt sløv. Dårlig match.
Sapientia Skrevet 25. mai 2014 #5 Skrevet 25. mai 2014 Jeg er et rotehode av store dimensjoner! Dersom noen ønsker en huslig og strukturert person å være sammen med, vennligst styr unna. Det er ikke fordi jeg ikke ser fordelene med å være mer strukturert, være litt mer huslig osv. Men sånn har jeg aldri vært, og sånn vil jeg nok aldri bli. Jeg har prøvd flere ganger, det går rett vest etter relativt kort tid. Så nei, jeg ser dessverre ikke at det er store muligheter for at han skal endre seg drastisk. Ta seg litt sammen kan vel alle gjøre, men å endre personlighetstrekk - det gjør man sjelden. Jeg på min side hadde ikke orket å være med en med støv på hjernen eller som stresset seg opp over sparing eller at en regning ble betalt litt seint... Det er noe i uttrykket "like barn leker best" 1
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2014 #6 Skrevet 25. mai 2014 Hvorfor er det bra at han sluttet i jobben? Er ikke jobbing handlekraft? Han har nok alltid vært slik. Det er sjeldent at mennesker forandrer seg. De viser bare sine beste sider i datingfasen, så kommer alt det andre frem i lyset på et senere tidspunkt. Det høres ut som dere ikke passer sammen. Du stiller høye krav til menn generelt og han virker litt sløv. Dårlig match. TS her. Det er bra at han tar ansvar for livet sitt og får seg en utdannelse når han ikke trives i jobben sin. Han har ikke sluttet der enda, han slutter til høsten når han begynner å studere. Han har vist vanvittig selvinnsikt de siste dagene og funnet ut av hva problemet hans er, og innser at det er noe han må jobbe med. Han er med andre ord villig til å jobbe med seg selv, noe som gjør at det er vanskelig for meg å gi helt opp. Anonymous poster hash: eb24d...81d 1
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2014 #7 Skrevet 25. mai 2014 TS her.Det er bra at han tar ansvar for livet sitt og får seg en utdannelse når han ikke trives i jobben sin. Han har ikke sluttet der enda, han slutter til høsten når han begynner å studere. Han har vist vanvittig selvinnsikt de siste dagene og funnet ut av hva problemet hans er, og innser at det er noe han må jobbe med. Han er med andre ord villig til å jobbe med seg selv, noe som gjør at det er vanskelig for meg å gi helt opp. Anonymous poster hash: eb24d...81d Men han må gjøre tanke om til handling og det er den store utfordringen. Man kan snakke og snakke, men man må også gjøre noeAnonymous poster hash: d046f...4cc 3
Gjest Iddy Skrevet 25. mai 2014 #8 Skrevet 25. mai 2014 Generelt er personlighetstrekk veldig stabile, og holdninger er forbausende vanskelig å forandre. Selv om vi snakker om holdninger, og holdningskampanjer hele tiden. Stort sett bortkasta penger. Spørsmålet er hvor omfattende dette er, og det kan man ikke uten videre finne ut på et forum. Selv har jeg i mine yngre dager vært en liten rebell, hvor jeg har gitt faen i det meste, slåss, utforsket diverse rusmidler, og har vært alt annet en mors beste barn, men jeg liker å si at jeg gjorde det på en positiv måte. Nå er jeg voksen mann som er vel utdannet, har familie, og lever et velfungerende liv. Jeg har nok forandret meg litt, men personlighetstrekkene mine er forholdsvis uforandret, og jeg har mange av de samme holdningene. Nå skal det sies at jeg befant meg i et ganske oppegående miljø (jevnaldrende), og jeg hadde mange positive egenskaper som talte til min fordel.
Gjest Cartman Skrevet 25. mai 2014 #9 Skrevet 25. mai 2014 Jeg er et rotehode av store dimensjoner! Dersom noen ønsker en huslig og strukturert person å være sammen med, vennligst styr unna. Det er ikke fordi jeg ikke ser fordelene med å være mer strukturert, være litt mer huslig osv. Men sånn har jeg aldri vært, og sånn vil jeg nok aldri bli. Jeg har prøvd flere ganger, det går rett vest etter relativt kort tid. Så nei, jeg ser dessverre ikke at det er store muligheter for at han skal endre seg drastisk. Ta seg litt sammen kan vel alle gjøre, men å endre personlighetstrekk - det gjør man sjelden. Jeg på min side hadde ikke orket å være med en med støv på hjernen eller som stresset seg opp over sparing eller at en regning ble betalt litt seint... Det er noe i uttrykket "like barn leker best" Er rotehue selv. Trodde alle kvinner var ekstremt strukturerte Bra det finnes sånne som deg
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2014 #10 Skrevet 25. mai 2014 Tror ikke det er noe håp. Man kan ikke endre noen andre enn seg selv.. Anonymous poster hash: ea45a...197 4
Sapientia Skrevet 25. mai 2014 #11 Skrevet 25. mai 2014 Er rotehue selv. Trodde alle kvinner var ekstremt strukturerte Bra det finnes sånne som deg Takk, antar jeg Det finnes flere som meg der ute, har en venninne i samme kategori blant annet. Og godt er det siden vi delte leilighet som studenter. Jeg hadde vel gått henne totalt på nervene om hun var en "neat freak"
Contempt Skrevet 26. mai 2014 #12 Skrevet 26. mai 2014 Jeg har tro på at en person kan endre seg om det er nok om å gjøre for vedkommende. Om han vil gjøre det kan man ikke vite før det har gått en stund. Spørsmålet her er om du elsker han nok til å gi han denne sjansen. 1
Gjest Blondie65 Skrevet 26. mai 2014 #13 Skrevet 26. mai 2014 Jeg foreslår at du ser dette litt an, lar han vise at det er mulig å møte deg på halvveien.
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2014 #14 Skrevet 27. mai 2014 Du kommer til å bruke resten av livet til å irritere deg over han. Han høres ut som et barn i oppførselen som forventer at du skal være mamma'n hans som ordner opp etter han. Å være sammen med noen som totalt mangler ansvar og tiltak, gjør ikke positive ting for sexlysten heller. Anonymous poster hash: 8e4bf...d0c
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2014 #15 Skrevet 27. mai 2014 For noe vas hva folk sitter og sier her. Får han et kick og skjønner han kanskje mister deg pga han holder på sånn så kan han absolutt forandre seg. Anonymous poster hash: ab7b6...998
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2014 #16 Skrevet 27. mai 2014 Han klarer sikkert å forandre seg så lenge at du kommer tilbake, så er det tilbake der dere slapp når du gjorde det slutt... Anonymous poster hash: 3a156...6df
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå