Han sier han ikke har "de følelsene" for meg lengre.....

[AnonymBruker]

Han vet ikke hva som har skjedd, men sier han ikke har de følelsene for meg lengre. At han er veldig gla i meg, men at han ikke vet hva han føler, tenker eller vil. Jeg har hele tiden hatt veldig tro på oss, og det har gjort til at han har sagt seg villig til å " gi parterapi en sjangse. Jeg har etter mye negativ tilbakemelding fra han om manglende følelser etc begynte å tvile på oss.... Er det noe vits å i det hele tatt å bruke penger på en parterapeut. Noen som har erfaring på dette området? Tanker rundt dette. Taes imot med stor takk!! Hilsen såret og frustrert

Anonymous poster hash: 02d73...c78

[AnonymBruker]

Han vet ikke hva som har skjedd, men sier han ikke har de følelsene for meg lengre. At han er veldig gla i meg, men at han ikke vet hva han føler, tenker eller vil. Jeg har hele tiden hatt veldig tro på oss, og det har gjort til at han har sagt seg villig til å " gi parterapi en sjangse. Jeg har etter mye negativ tilbakemelding fra han om manglende følelser etc begynte å tvile på oss.... Er det noe vits å i det hele tatt å bruke penger på en parterapeut. Noen som har erfaring på dette området? Tanker rundt dette. Taes imot med stor takk!! Hilsen såret og frustrert

Anonymous poster hash: 02d73...c78

Har han vært i forhold før? Forstår han at forelskelse forsvinner, kommer tilbake i ny og ne osv?

Det kan jo være lurt å gå i terapi... Men det kan kanskje ha gått for langt, så det er for sent...

Anonymous poster hash: d7d25...18e

[Gjest Mrs. Random Nick]

Hvor gamle er dere? Hvor lenge har dere vært sammen? Har det vært mye opp og ned i forholdet, eller har det vært stabilt over en lengre periode tidligere? Hvilke forventninger har dere begge til et parforhold? Om man ønsker å leve sammen i et langvarig forhold kan man ikke forvente å sveve på en rosa sky hele tida.

[anni83]

Han har vært i to lange forhold før... Jeg skjønner ikke hva som har skjedd... Og jeg føler jeg kjemper i total motvind.. Jeg tror ikke han skjønner det egentlig... Jeg føler han er litt nedstemt til sinns sånn generelt sett og at det kanskje er med å gjøre ting være... Han gjorde det slutt for to uker siden, angret etter en uke og var villig til å gjøre hva som helst for at ting blir bra. Han sa han ikke følte noen tilfredshet over å gjøre det slutt... Men han følte ikke det å få meg " tilbake" ble som han hadde tenkt heller...

[anni83]

Hvor gamle er dere? Hvor lenge har dere vært sammen? Har det vært mye opp og ned i forholdet, eller har det vært stabilt over en lengre periode tidligere? Hvilke forventninger har dere begge til et parforhold? Om man ønsker å leve sammen i et langvarig forhold kan man ikke forvente å sveve på en rosa sky hele tida.

Vi er i begynnelsen av 30 årene begge to.. Har vært sammen 1 år.. Forholdet har vært stabilt, men samtidig vanskelig fordi han har problemer med å åpne seg...han er veldig lukket og detnharngjort til at jeg syns det er vanskelig å åpne meg... Dette sier han har vært et problem i hans to forrige forhold....

[anni83]

Vi er i begynnelsen av 30 årene begge to.. Har vært sammen 1 år.. Forholdet har vært stabilt, men samtidig vanskelig fordi han har problemer med å åpne seg...han er veldig lukket og detnharngjort til at jeg syns det er vanskelig å åpne meg... Dette sier han har vært et problem i hans to forrige forhold....

Jeg er nok mer realistisk enn det han er ift forhold.. Jeg vet at det går opp og ned og at det ikke er noen dans på roser... Han er nok mer slik at han går på " følelser"...tydeligvis..

[Gjest Mrs. Random Nick]

Hvor lang tid tok det fra hans siste forhold var omme til deres begynte? Jeg skjønner at det ikke er lett om dere begge har utfordringer med å åpne dere til hverandre. Du må jo finne ut hvor viktig det er for deg, hvor mye denne utfordringen skal bety for parforoldet deres. Personlig hadde jeg ikke klart å leve sammen med en som er så lukket i forhold til kommunikasjon.

[Gjest Teta]

Forelskelsen har kanskje lagt seg og han er forvirret.. Kanskje han tror forelskelsen ville vare evig.

[AnonymBruker]

TS, hva om dere starter med en - 1 - time parterapi? Og tar det derfra? Det er jo umulig å si om det vil være bortkastet tid.

Jeg har aldri gått i parterapi, men tenker at selv om det evt. ikke medfører at dere fortsetter forholdet, kan det kanskje hjelpe deg/dere til å skjønne mer av det som skjer. Evt. fører det til at dere finner tilbake til hverandre. .. Evt. konkluderer du med at terapi er totalt bortkastet, men da har du i alle fall forsøkt og slipper å lure på om det er smart eller ikke.

Anonymous poster hash: b4603...4c8

[AnonymBruker]

Etter så kort tid tror jeg at jeg hadde gått uten terapi.

Anonymous poster hash: d7d25...18e

[anni83]

Hvor lang tid tok det fra hans siste forhold var omme til deres begynte? Jeg skjønner at det ikke er lett om dere begge har utfordringer med å åpne dere til hverandre. Du må jo finne ut hvor viktig det er for deg, hvor mye denne utfordringen skal bety for parforoldet deres. Personlig hadde jeg ikke klart å leve sammen med en som er så lukket i forhold til kommunikasjon.

Det gikk vel ca 1 1/2 år fra forrige forhold til vi ble sammen. Han har hele tiden vært veldig sikker på at han er ferdig med henne så jeg føler ikke det er et issue.

Når det gjelder kommunikasjon så mener jeg at jeg i utganspunktet ikke har noe problem med å åpne meg.., jeg bare tror han trenger å snakke med noen om alt det han har inni seg... Og lære seg å åpne seg så tror jeg ting hadde blitt bedre.. Men det er klart at følelsene hans er en annen ting.. Han sier at følelsene hans og viljen hans er motstridende...

[Gjest Snuppi]

Han vet ikke hva som har skjedd, men sier han ikke har de følelsene for meg lengre. At han er veldig gla i meg, men at han ikke vet hva han føler, tenker eller vil. Jeg har hele tiden hatt veldig tro på oss, og det har gjort til at han har sagt seg villig til å " gi parterapi en sjangse. Jeg har etter mye negativ tilbakemelding fra han om manglende følelser etc begynte å tvile på oss.... Er det noe vits å i det hele tatt å bruke penger på en parterapeut. Noen som har erfaring på dette området? Tanker rundt dette. Taes imot med stor takk!! Hilsen såret og frustrert

Anonymous poster hash: 02d73...c78

Trist å lese.

Dere kan prøve familievernkontoret. Det koster ingenting:)

[AnonymBruker]

Måten han får deg til å føle deg på, kjære deg. Eller, måten du lar han få deg til å føle deg på.. Virker ikke så bra.

Men er han egentlig interessert i å fortsette, så skader det vel ikke å prøve terapi.

Husk at du kan føle det er bortkastet i ettertid, kanskje bli bitter og sint. På den andre siden kan han jo lære å åpne seg mer, og forholdet blir supert. Stol på magefølelsen!

Anonymous poster hash: d7d25...18e

[anni83]

TS, hva om dere starter med en - 1 - time parterapi? Og tar det derfra? Det er jo umulig å si om det vil være bortkastet tid. Jeg har aldri gått i parterapi, men tenker at selv om det evt. ikke medfører at dere fortsetter forholdet, kan det kanskje hjelpe deg/dere til å skjønne mer av det som skjer. Evt. fører det til at dere finner tilbake til hverandre. .. Evt. konkluderer du med at terapi er totalt bortkastet, men da har du i alle fall forsøkt og slipper å lure på om det er smart eller ikke. Anonymous poster hash: b4603...4c8

Det er sant det...kanskje verdt å gjøre et forsøk...tror nok uansett at jeg har godt av å prate med noen etter 6 turbulente uker... .

[anni83]

Måten han får deg til å føle deg på, kjære deg. Eller, måten du lar han få deg til å føle deg på.. Virker ikke så bra. Men er han egentlig interessert i å fortsette, så skader det vel ikke å prøve terapi. Husk at du kan føle det er bortkastet i ettertid, kanskje bli bitter og sint. På den andre siden kan han jo lære å åpne seg mer, og forholdet blir supert. Stol på magefølelsen! Anonymous poster hash: d7d25...18e

Han sier at viljen og følelsene hans vil forskjellige ting,.., han har vel kanskje et ønske om å finne tilbake til meg..eller han hadde hvertfall det for en uke siden.. Magefølelsen min har gitt litt opp om dagen. Jeg har vært kjempepositiv ift oss og at vi er verdt å kjempe for, men debn siste dagen har jeg lurt litt på om det er en slik mann jeg vil ha i livet mitt,..

[SiMa]

Hvis han generelt er nedstemt kan det være det som er grunnen. Da er det vanskelig å slippe til/se de gode følelsene. Be han spørre seg selv hva han ser for seg som et godt alternativ? Liker han tanken på å være alene? Liker han tanken på å være sammen med en annen? Hvis ikke kan det være at han er litt deprimert og alt - inkludert forholdet deres - føles feil.

[AnonymBruker]

Vi er i begynnelsen av 30 årene begge to.. Har vært sammen 1 år.. Forholdet har vært stabilt, men samtidig vanskelig fordi han har problemer med å åpne seg...han er veldig lukket og detnharngjort til at jeg syns det er vanskelig å åpne meg... Dette sier han har vært et problem i hans to forrige forhold....

Om følelsene glipper etter et år ville jeg nok bare gått. Dere er jo ikke "ute av startgropa" enda, og det er lettere å gå nå uten barn, midt i forelskelsen, enn det er etter at en har fått bygd noen plattform.

Har dere flyttet sammen? Dersom dere hastet inn i samboertilværelsen kan det å flytte fra hverandre og bare være kjærester over sommeren kanskje være verdt et forsøk?

Akkurat om han er åpen eller lukket bestemmer han jo selv, så hvordan noe han selv har bestemt at er hans oppførsel for han er et problem, se det forstår jeg ikke. Han får velge å være åpen, da. Som 30-åring er en ikke en uvitende 20-åring som tror en ikke har kontroll over slikt.

Anonymous poster hash: 23218...880

[anni83]

Om følelsene glipper etter et år ville jeg nok bare gått. Dere er jo ikke "ute av startgropa" enda, og det er lettere å gå nå uten barn, midt i forelskelsen, enn det er etter at en har fått bygd noen plattform. Har dere flyttet sammen? Dersom dere hastet inn i samboertilværelsen kan det å flytte fra hverandre og bare være kjærester over sommeren kanskje være verdt et forsøk? Akkurat om han er åpen eller lukket bestemmer han jo selv, så hvordan noe han selv har bestemt at er hans oppførsel for han er et problem, se det forstår jeg ikke. Han får velge å være åpen, da. Som 30-åring er en ikke en uvitende 20-åring som tror en ikke har kontroll over slikt. Anonymous poster hash: 23218...880

Jeg skulle ønske jeg bare hadde kunnet gått... Når jeg møtte denne mannen var jeg 100% sikker på at det var mannen i mitt liv..har aldri følt noe liknende noen gang.. Vi passer perfekt sammen og hadde det så fint. Nå er det så ubeskrivelig vondt å sitte å høre på at han sier han ikke har de følelsene lengre og " jeg kan ikke noe for at jeg føler det jeg føler".. Jeg skjønner ikke hva som skjedde..vi hadde det så fint og plutselig snudde alt. Likevel så er det så vanskelig for meg å gå..

Vi bor ikke sammen, hvilket jeg er ganske gla for nå. Jeg føler at han bærer så mye inni seg som han burde snakke med noen om...jeg har kanskje et håp om at ting hadde blitt bedre hvis han gjorde det.. Kanskje derfor jeg ikke bare går..

[anni83]

Hvis han generelt er nedstemt kan det være det som er grunnen. Da er det vanskelig å slippe til/se de gode følelsene. Be han spørre seg selv hva han ser for seg som et godt alternativ? Liker han tanken på å være alene? Liker han tanken på å være sammen med en annen? Hvis ikke kan det være at han er litt deprimert og alt - inkludert forholdet deres - føles feil.

Han har vært deprimert før og sier at han ikke er det nå... Likevel er jeg litt usikker. Han gjorde det jo slutt og følte ingen " tilfredsstillelse" med det, angret og ville at vi skulle prøve alt og følte ikke at det ble som han hadde tenkt...så noe galt er det jo et sted.. Jeg bare skjønner ikke helt om det er meg og at han ikke vil ha meg eller om det er han og hans sinn...

[anni83]

ts her igjen... Har skjedd endelmsiden sist jeg skrev.. Jeg bestilte time hos parterapeutforrige uke. Han ønsket fortsatt å gi det en sjangse.

Han ville møte meg på tirsdag, for jeg skulle hjem i langhelg. På tirsdag spurte jeg når vi skulle møtes og prøvde å lage enavtale. Da viste det seg at han ikke var så keen på møtes likevel...det var så vondt og vanskelig såmhan ville og ikke ville...uansett så ble det ikke noe. Dagen etter spurte jeg hva han ville, og han ville at vi skille møtes litt...

Samme dagen skadet bestefaren min seg, så jeg ble nødt til å dra til en annen by... Det gikk ikke så bra og han døde. Kjæresten min har vært sånn " tenker masse på deg, vit at du bare må prate med meg hvis du vil...jeg er der for deg... Når jeg skriver at jeg savner han og at jeg skulle ønske ingenting av dette var skjedd så svarer han ikke.... Det var så tungt å være på sykehuset og se min alvorlige skadede bestefar, uten å ha han å støtte meg på. Dette skrev jeg til han...ikke noe svar...

Jeg begynner å føle meg ganske teit og dum... Har begynt å lure på om jeg skal avbestille parterapitimen... Føler at han sier ham er der for meg bare fordi han føler han må...? Han savner meg tydeligvis ikke, og jeg blir bare lei meg og skuffet... Vet at jeg må finne ut av dette selv, men hadde kanskje forventet at han kjente litt mer på gode følelser for meg når noe slikt har skjedd.., noen tanker om dette? Takknemlig for svar...