Mr. Fix it all.

[AnonymBruker]

Jeg har en god venn som er veldig hjelpsom.

Jeg bor f.eks. et godt stykke fra bussholderplass. Hvis vi snakker om dagens planer, og jeg sier at jeg skal til byen (som jeg tar buss til), sier han at han vil kjøre meg til holdeplassen.

Føler ikke for å si hva jeg skal alltid, for da sier han at han kan kjøre. Eller hvis jeg har et problem i huset, så vil han hjelpe med det.. Han trenger jo ikke, men det er alltid han som foreslår det.

Føler meg veldig "Åå, tusen takk skal du ha :)" uten å gi noe i retur. Jeg gir han bensinpenger i ny og ne. Begge er sta, jeg vil gi penger, han vil ikke ta imot.

Det er helt håpløst av og til, så jeg bare gir meg. Men det føles ikke helt riktig.

Jeg setter stor pris på det han gjør, så vil ikke at han skal tro jeg tar det som en selvfølge.

Noen ganger når jeg sier at jeg ordner meg selv, så sier han at han gjør det jo med glede, og at jeg må la han få lov til det.. Men noe vil jeg gjøre selv, så det gjør jeg.

Hva kan jeg si som viser at jeg verdsetter det, at det ikke er nødvendig å gjøre alt han gjør, men at han kan gjøre det denne ene gangen, av og til?

Anonymous poster hash: 355ba...f15

[Crobern]

Si det til han. Spander middag på han og fortell det da.